Jorden bombarderes hele tiden av partikler fra verdensrommet.

De fleste av dem, er det som blir igjen når elektronene er borte fra et hydrogen eller helium-atom. Partiklene treffer oss med enorm fart, like oppunder lysets hastighet.

Partiklene blåses ut fra nøytronstjerner, supernovaer og sorte hull, og har altså reist langt før de kommer inn mot solsystemet.

Også Solen sender ut ladde partikler, «solvind», det er den som gir oss nordlys. Men partiklene fra Solen har lavere fart enn de partiklene forskerne nå skremmes av.

Kan være dødelig

For fire år siden slo professor Nathan Schwadron ved University of New Hampshire alarm. Data fra NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter viste at nivået av kosmisk stråling var høyere enn noen gang i romfartens historie.

Det er Spaceweather som kommer med nyheten.

Kosmisk stråling er farlig. Partiklene er veldig ustabile, og påvirker cellene i kroppen vår. Store strålingsdoser er dødelige, mindre doser kan skade organer, føre til kreft, og endre arvestoffet vårt.

Schwadron og kollegene har beregnet at en mannlig astronaut kunne oppholde seg i rommet i 1000 dager i 1990 før han nådde den anbefalte maksimale strålingsdosen.

I 2014 var perioden redusert til 700 dager.

– Det er en stor endring, sier Schwadron til Spaceweather.

Under ser du Shwadrons illustrasjon av utviklingen.

ANTALL DAGER er romfarer kan være oppe i rommet, avhengig av aluminiumstykkelsen på veggene i romfartøyet, og solsyklusen

Kilde: Spaceweather.com

Skjermingen svekkes

Kloden vår er skjermet for det meste av den kosmiske strålingen.

Magnetfeltet rundt Solen styrer mye av strålingen bort. Jordens eget magnetfelt skjermer også, og mange av partiklene ødelegges når de treffer atmosfæren vår.

Kollisjonen med molekylene i luften rundt oss gjør at det dannes nye partikler, som så brytes ned til andre partikler, røntgenstråler og lys.

PARTKLENE brytes ned til nye partikler når de treffer atmosfæren. Illustrasjon: NASA
PARTKLENE brytes ned til nye partikler når de treffer atmosfæren. Illustrasjon: NASA

Astronauter er mest utsatt for kosmisk stråling, men vi får også i oss doser av den når vi flyr.

Årsaken til den økte strålingen er at Solen ikke beskytter oss like godt lenger.

Aktiviteten til Solen går i bølger på elleve år. Når den er på topp, er solskiven full av solflekker. De er utbruddene i dem sammen med magnetfeltet til Solen som tar hånd om partiklene, det er grunnen til at kuvene i figuren over svinger.

Har økt ytterligere

Nå nærmer vi oss minimum i solsyklusen. Solen er helt glatt, og "stillere" enn den har vært på lenge.

SOLEN akkurat nå

Bilde: SDO

– De siste ti årene har solvinden hatt lav tetthet av partikler og magnetfeltet har vært svakt. Resultatet av den bemerkelsesverdige lave solaktiviteten er at den kosmiske strålingen øker, forklarer Schwadron.

Da han og kollegene oppdaget økningen for fire år siden, anslo de at mengden stråling i 2020 ville øke med 20 prosent i forhold til forrige solsyklus.

ØKT: De tynne linje viser anslagene fra 2014, den sorte nederst antall solflekker, de tykke linjene målt stråling

Kilde: Spaceweather

Nå må forskerne øke anslaget med ti prosent.

Flere skyer?

Den økte strålingen får størst umiddelbare konsekvenser for romfarten, men også risikoen for flymannskap øker.

Den totale strålingsdosen begrenser hvor mye piloter og kabinpersonell kan jobbe i løpet av et år. I Europa er grensen 6 mSv per år.

Kosmisk stråling kan også påvirke været. Når strålingen treffer luften dannes det ørsmå partkler som vanndamp kondenserer på, slik at det dannes skyer.