TV 2 har skrevet flere saker om kuldebølgen den siste uken. Noen av leserne våre har lagt inn kommentarer på facebooksidene til storm.no.

– Hvor blir det av den globale oppvarmingen, spør Else-Liv.

– Litt global oppvarming burde løse problemet, mener Christian.

– Det må være den globale oppvarmingen, skriver Unni Irene.

Den siste kommentaren er nok ment ironisk, men kan vise seg å stemme.

Men først. Den kuldebølgen vi opplever nå er ikke global. Det er sør i Skandinavia og videre sørover til Middelhavet det er kaldt.

I nord er det varmt.

Varmest tirsdag

Over ser du hvordan det så ut i Longyearbyen på Svalbard tirsdag. Byen var varmest i Norge med 3,6 plussgrader, og regn.

Nummer to på listen var Bjørnøya med pluss 3,5. Først på tiendeplass dukker det første stedet på fastlandet opp, Kråkenes i Sogn og Fjordane med pluss 1,3 grader.

I følge Climate Reanalyzer er Arktis 4,5 grader varmere enn normalt i dag, globalt er det 0,7 grader varmere enn normalt.

AVVIK fra normal temperatur

Uvanlig kraftig

Årsaken til varmen i nord er den samme som årsaken til kulden i sør: Det ligger et stort og uvanlig kraftig høytrykk over Skandinavia.

HØYTRYKKET er årsaken. Kartet viser temperatur og nedbør. Snø er vist med grønt.

Rundt høytrykk roterer vinden med klokken. Slik høytrykket er plassert, trekker det derfor kald luft fra Sibir sørover, og inn mot Europa.

På vestsiden av høytrykket pumpes det nå varm luft nordover og inn over Arktis.

Kartet viser værsituasjonen midt på dagen onsdag.

Høytrykket stenger for lavtrykkene. De kommer vanligvis som perler på en snor inn mot Vestlandet, men den siste uken har de enten gått nordover, eller sørover og inn i Middelhavet. Der har de sørget for snøvær på strendene i Sør-Frankrike og langt sør i Italia.

Rundt lavtrykk roterer vinden mot klokken, så lavtrykkene i sør har hjulpet høytrykket med å flytte den kalde luften vestover, og enda lenger sørover.

JENNIFER FRANCIS
JENNIFER FRANCIS

Global oppvarming øker sannsynligheten

Høytrykket har holdt seg over oss lenge. Overraskende lenge, og det kan ha sammenheng med den globale oppvarmingen.

– Vi kan ikke si at akkurat denne kuldeperioden skyldes global oppvarming, men sannsynligheten for at vi får kuldeperioder som dette øker - nå som utslippet av klimagasser gjør at Arktis varmes raskt opp, sier Jennifer Francis til TV 2

Hun er professor og klimaforsker ved Rutgers University i USA.

MENGDEN IS på Polhavet i januar

Francis forklarer at det er isen som flyter på havet i nord som er nøkkelen.

Den har minket jevnt og trutt siden 80-tallet. Bare en gang tidligere er det registrert mindre is i Barentshavet enn akkurat nå.

– Mer åpent vann i Barentshavet og Karahavet gjør det ekstra varmt i dette området helt inn i vinteren. Varmen øker styrken på jetstrømmen, og når den svinger seg nordover og inn over det isfrie havet danner det seg et kraftig høytrykk øst for svingen, forteller Francis.

Det er et slikt høytrykk vi har over oss nå.

Varmer opp polarluften

Jetstrømmen er en kraftig høydevind som blåser rundt hele kloden der polarluften møter luftmassene lenger sør.

JETSTRØMMEN

Kart: NASA

– Høytrykket gjør svingen på jetstrømmen større. Dersom forholdene ligger til rette for det, overfører jetstrømmen varme nordover og rett inn i polarcellen, høyt oppe i stratosfæren, forklarer Francis.

Det var nettopp det som skjedde midt i februar. Da økte temperaturen med 50 grader høyt oppe over Nordpolen.

Normalt ligger polarcellen som en sirkelrund pute av kald luft over Nordpolen. Varmen fra sør delte puten i to.

VINDMØNSTERET på kloden

Illustrasjon: Wikipedia / TV 2

– Når dette hender, skjer det ofte merkelige ting med været lenger sør. Som rekordvarmen vi hadde øst i USA i forrige uke, og den uvanlige kulden hos dere nå. Mindre is på Polhavet er årsaken til begge deler, sier Francis.

Varer lenger

Den globale oppvarmingen gjør altså at vi opplever kuldeperioder som nå oftere. Blir de også kaldere enn før?

– Nei, kuldeperiodene blir ikke like kalde som tidligere, men vi forventer at de varer lenger. Spør du meg er det verre med litt mindre kalde og lengre perioder, enn korte og rekordkalde, svarer Francis.