Avslører hvor raskt klimaet endrer seg
Kirsebærblomstringen er en av årets største begivenheter i Japan. De siste årene har det skjedd en urovekkende endring.
Japanske kirsebærtrær som blomstrer er et vakkert syn.
Akkurat denne arten får skjelden bær, de dyrkes bare for utseendes skyld.
Japanerne holder fest når treet blomstrer.
– Feiringen handler om å ta en pustepause i hverdagen, og beundre trærne, skriver Universitetet i Bergen, UiB.
Blomstringen skal minne oss på å nyte overgangene i livet, for plutselig er de over.
Festen kalles «hanami», og har vært feiret siden 700-tallet.
Flytter seg
I Japan er tidspunktet for blomstringen er blitt registrert i over 1000 år.
Den japanske forskeren Yasuyuki Aono har samlet registreringene, og sammenlignet datoen for blomstringen med hvordan temperaturen har endret seg.
Kurvene følger hverandre, det er temperaturen i februar og mars som styrer blomstringen.
DATO for full blomstring i Kyoto fra 801 til 2015
Den blå linjen er glidende gjennomsnitt over 50 år. Data: Yasuyuki Aono / Osaka Prefecture University
I Kyoto blomstrer trærne normalt i april. Datoen varierte fra år til år, og i registreringene er det mulig å finne igjen kjente svingninger i klimaet.
Den lange varme perioden i middelalderen fra sånn 1000 til 1200 er lett å se, det er også perioden da temperaturen varierte veldig mellom 1350 og1850, det vi kaller «den lille istid».
Men helt frem til 1850 var blomstringen ganske forutsigbar, den skjedde rundt 24. april.
I 1850 endret det seg. Blomstringen startet stadig tidligere, men en fart på nesten en uke per hundreår.
Øyenvitner
Siden 1826 har det blitt 3,4 grader varmene i Kyoto. Av dette skyldes 1,6 grader at alle moderne byer er varmere enn områdene rundt.
Resten, 1,8 grader, skyldes klimaendringene.
– Klimaforskerne har veldig god kontroll på hva som skjer i klimasystemet. Det vi har sett de siste 200 årene er ingen naturlig klimavariasjon, den skyldes menneskelig aktivitet, sier førsteamanuensis Kikki Flesche Kleiven ved UiB.
Mange av de endringene som skjer rundt oss i naturen går så sakte at vi ikke reflekterer over dem.
– Den japanske undersøkelsen viser hvordan vi kan være øyenvitner til de globale klimaendringene, selv om de skjer over generasjoner, sier Kleiven.