Ikke en gang værgudene vet hvordan juleværet blir

SJEKK DET SPØRSMÅLSTEGNET: Lavtrykket som ligger sørvest for Island nå, er værgudenes svar på det vi alle lurer på. Hvordan blir juleværet? Kart: EUMETSAT / Meteorologisk Institutt
SJEKK DET SPØRSMÅLSTEGNET: Lavtrykket som ligger sørvest for Island nå, er værgudenes svar på det vi alle lurer på. Hvordan blir juleværet? Kart: EUMETSAT / Meteorologisk Institutt
I oktober tok Storm-meteorolog Frode Korneliussen en sjanse, smelte til, og varslet hvit jul.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I oktober la det seg et digert høytrykk over Skandinavia. Det rikket seg ikke på tre uker, og sørget for helt fantastisk vær.

Dag etter dag med blå himmel og sol.

Høytrykket ble liggende fordi trykkforskjellene i atmosfæren, det meteorologene kaller AO-indeksen, var veldig lav.

Det fikk Storm-meteorolog Frode Korneliussen til å stusse. Kunne det tenkes at det merkelige høstværet påvirket været lenger frem?

Juleværet for eksempel?

Korneliussen sjekket, og oppdaget at flere forhold økte sannsynligheten for en overgang til kaldt og tørt vær i Europa i slutten av desember:

– Høytrykket over Skandinavia i oktober, mye snø i Sibir, mildvær og lite is i Arktis, og så et nytt stort høytrykk over Sibir.

Korneliussen smelte til, og varslet hvit jul. Den 19. oktober, altså over to måneder før jul. Det er risikosport.

For ekstremt?

Du behøver ikke være meteorolog for å oppdage at Korneliussen ser ut til å bomme kraftig.

Vi har hatt dager med kulde og glatte veier, men så langt har desember vært mild og våt i store deler av landet.

Hva har skjedd?

FRODE KORNELIUSSEN
FRODE KORNELIUSSEN

– Ekspertene lurer på om været i høst rett og slett var for ekstremt. At det fikk atomosfæren til å reagere så brått det ikke blir noen reaksjon til vinteren, den ligger alt bak oss, forklarer Korneliussen.

I tillegg er kulden som lå over Sibir kommet ut over Stillehavet, og der er det nå mye kaldere enn meteorologene ventet.

– En av forutsetningene for det kalde vinterværet var at det skulle holde seg varmere enn normalt nord i Stillehavet, sier Korneliussen.

I alle retninger

Da Korneliussen varslet juleværet minnet han oss samtidig på at det handlet om sannsynlighet: En terning som er vektet viser også enere, toere og treere i blant, men sekserne dukker opp oftere enn de skal.

Akkurat nå, ti dager før Grevinnen og Hovmesteren snubler julen i gang, triller terningen i alle retninger.

– Prognosene fra europeiske EC er alt fra tørre til våte, men med en overvekt av prognoser som varsler lavtrykk og regn. De amerikanske GFS-prognosene er tørre dagene frem mot julehelgen, forteller Korneliussen.

Korneliussen sukker, og avlyser den fine, hvite, kalde julen.

– Det ser ut til å bli mildt både frem til julehelgen og i romjulen.

Værgudene støtter ham kanskje? Det enorme spørsmålstegnet som dukket opp på satellittbildene i går, er skyene som hører til et kraftig lavtrykk på vei mot Jan Mayen, og Norskehavet. Se helt øverst.

Hva med januar?

Når vi kommer over nyttår, heller prognosene mot at det er litt større sjanse for tørt og kaldt vær enn for mildvær og regn.

– Bare husk at usikkerheten er stor, minner Korneliussen oss på.

En faktor som øker sjansen for kaldere vær i januar er forholdene lengst nord på kloden.

Selv om Svalbard nå begynner å krype nærmere normalen, er det fortsatt fem til ti grader over normalen i store deler av Arktis. Og fortsatt rekordlite is.

Samtidig er det mye mer ozon i stratosfæren enn vanlig, noe som øker sjansen for at det skal bli enda varmere i nord.

– Oppvarmingen i Arktis svekker det vi kaller for polarvirvelen, det enorme lavtrykket som sirkler rund hele den nordlige halvkule. Når den svekkes øker sjansen for at høytrykkene blir liggende i ro, og altså kaldt og tørt vær, forklarer Korneliussen.

Lik Storm på Facebook