KVIKKLEIRE: Så lenge kvikkleire får være i fred er den fast og stabil. Forstyrrer du den blir leiren tyntflytende. Foto: Norges Geotekniske Institutt
KVIKKLEIRE: Så lenge kvikkleire får være i fred er den fast og stabil. Forstyrrer du den blir leiren tyntflytende. Foto: Norges Geotekniske Institutt

Derfor er kvikkleire farlig

Får den ligge i ro er kvikkleire fast og fin som annen leire. Men rører du i leiren blir den til suppe. Her er forklaringen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Leire består av ørsmå flak, mindre enn 0,002 mm store.

Flakene er så små at de har en liten elektrisk ladning, og akkurat dette er hemmeligheten bak kvikkleire.

I havet

I Norge er leire er dannet ved at fjell og stein er brutt i stykker av isbreer, vær og vind. Under istiden ble flakene ført med elvene langt ut i havet, der de sank ned til bunnen og dannet tykke lag.

Saltvann inneholder negativt ladede klor-ioner. Disse påvirker de positivt ladede leirflakene, og stablet dem sammen slik at strukturen minner om et korthus, med saltvann mellom.

KVIKK: Når det er salvann mellom flakene er leikren stabil (a). Saltet er skylt bort (b). Forstyrres leiren blir den flytenede (c). Når raset er over ligger flakene tett sammen, og leiren er stabil igjen (d). Illustrasjon: NGI
KVIKK: Når det er salvann mellom flakene er leikren stabil (a). Saltet er skylt bort (b). Forstyrres leiren blir den flytenede (c). Når raset er over ligger flakene tett sammen, og leiren er stabil igjen (d). Illustrasjon: NGI

Da isen som dekket Norge forsvant for 9000 år siden, begynte land å heve seg. Store områder med leire som hadde vært havbunn ble etter hvert tørt land.

Skylt bort

Regn har etter hvert skylt ut saltvannet som bandt leirpartiklene sammen. "Magneten" som gjorde korthuset stabilt er altså borte.

Får leiren ligge i ro er alt greit, men dersom den forstyrres kan korhuset rase. Det er så mye vann i slik kvikkleire at det som var fast mark i det ene øyeblikket, blir til en tynn suppe i det neste. Leiren renner avgårde som en elv, og selve raset får mer leire til å bryte sammen.

Gravearbeid kan være nok til å sette i gang et ras. Det kan også utløses av et kraftig regnvær som får elvene til å grave seg inn i en skråning med kvikkleire.

Kan sikres

Områder med kvikkleire kan sikres. Det kan bores ned stenger med salt, slik at det kommer på plass nye "magneter".

Salting av kvikkleire virker nesten ut som magi, se videoen.

Leiren i et lite område kan også røres rundt og gjøres flytende i kontrollerte former. Når vannet har rent bort vil leirflakene ikke lenger ha korthusstruktur, men være tett stablet og leiren helt stabil. Den siste metoden brukes dersom det skal settes ned pæler til veianlegg eller bygninger.

KART: Kvikkleirekartet viser at Byneset i Trondheim er spesielt utsatt for kvikkleire. Kart: skrednett.no
KART: Kvikkleirekartet viser at Byneset i Trondheim er spesielt utsatt for kvikkleire. Kart: skrednett.no

Skal større områder sikres etter et kvikkleireskred må restene av kvikkleire sprenges, slik at den blir kvikk og flyter bort. Etterpå kan området planeres, og bebygges eller sås til.

Trøndelag utsatt

Det finnes omkring 5000 kvadratkilometer med kvikkleire i Norge. Først og fremst i Trøndelag, men også på Østlandet og i Nord-Norge.

Her kan du sjekke om det er kartlagt kvikkleire der du bor.

I 1893 raste tre kvadratkilometer ut i Verdal, og 116 mennesker ble drept. I 1978 gikk det et stort kvikkleireras i Rissa. En person omkom, 15 gårder og to bolighus ble ødelagt.

Dette siste skredet ble filmet. Det er dette skredet du ser i filmen fra Norges Geotekniske Institutt.