Hvor mye is som flyter rundt på Polhavet varierer gjennom året. Det er minst is i august, mest i februar og mars.
Nå er våren kommet til Arktis.
Den offentlige organisasjonen National Snow & Ice Data Center i USA, NSIDC, overvåker isen, og forteller at det sluttet å fryse mer is den 24. mars.
Ny rekord
Da isen sluttet å vokse den 24. mars, dekket den 14,52 millioner kvadratkilometer av Polhavet. Det er 1,12 millioner kvadratkilometer mindre enn normalt.
Det hvite området på kartet viser hvor det lå is 24. mars. Den rosa linjen viser gjennomsnittet for årene 1981 til 2010.
Årets utbredelse er den laveste som er registrert, for andre år på rad.
– Jeg har aldri opplevd en så varm og heftig vinter i Arktis. Varmen var ubarmhjertig. Lufttemperaturen på Polhavet lå mellom to og seks grader over normalen nesten over alt i desember, januar og februar, sier sjefen for NSIDC, Mark Serreze.
Barentshavet peker seg ut
En viktig årsak til at det ble satt ny minimumsrekord i vinter, er det som har skjedd i Barentshavet, havområdet rett nord for Norge.
Her er et enormt område helt isfritt.
Ingrid Onarheim ved Bjerknes-senteret i Bergen forsker på sammenhengen mellom is, vær og sjøtemperatur i dette området. Hun visste allerede i fjor at det ville være lite is i Barentshavet nå.
Onarheim og kollegene har funnet ut at det først og fremst er mengden varmt vann som strømmer inn i Barentshavet om sommeren, som styrer hvor mye is det dannes neste vinter.
– Metoden gjør at det er mulig å forutsi isdekket et til to år frem i tid. Det strømmet unormalt mye varmt vann opp fra Atlanteren i 2015, og vi regner derfor med at isdekket i 2016 blir mindre enn i 2015, skrev hun i juli 2015.
Skremt
NSIDC har studert isen med satellitt siden 1979. Mengden is har variert fra år til år, men trenden er klar.
Mengden is har gått jevnt nedover, og mindre av isen overlever sommeren. Tynn mørk is og åpent hav absorberer mer varme enn hvit gammel is, og det kan øke farten på oppvarmingen i nord.
Forskerne ved NSIDC er skremt.
– Arktis er i krise. Utbredelsen faller ned til et nytt nivå år etter år, og det er vanskelig å se at dette ikke skal påvirke været på hele den nordlige halvkule, sier sjefsforsker Ted Scambos ved NSIDC.
