Snøskredet som endret alt

VASSDALEN: Letemannskapene forsøker å finne soldatene som ligger begravd nede i snøen. Foto: Henrik Laukvik NTB / Scanpix
VASSDALEN: Letemannskapene forsøker å finne soldatene som ligger begravd nede i snøen. Foto: Henrik Laukvik NTB / Scanpix
Etter skredulykken i Vassdalen i 1986 tok Forsvaret snøskred på alvor. Det nyter du også godt av i dag.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Snøskred tar liv hvert eneste år.

Siden 2006 er 64 mennesker omkommet i snøskred.

To omkom da et skred ødela en husrekke i Longyearbyen i 2016, to da huset deres truffet i Balestrand i mars 2011, og en brøytebilsjåfør da et skred traff bilen hans i Rogaland i januar 2011.

De aller fleste, 59 stykker, ble tatt av skred da de var ute på tur. Det er alt for mange.

Ustabilt og bratt

For at de skal løsne snøskred må snødekket være ustabilt, og terrenget må være bratt.

EIKEDALEN: En omkom og to ble skadd i skredet ved Eikedalen skisenter i Hordaland i februar 2011. Foto: Remi Bøe Presttun / Scanpix
EIKEDALEN: En omkom og to ble skadd i skredet ved Eikedalen skisenter i Hordaland i februar 2011. Foto: Remi Bøe Presttun / Scanpix

Finnes det et svakt lag nede i snøen kan vekten av en skiløper være nok til at snødekket klapper sammen.

Dette kan du høre, det drønner i snødekket. Lyden er et tegn på at du må holde seg langt unna fjellsidene.

Er skråningen bratt nok løsner store flak med snø fra underlaget, og sklir av gårde. Farten øker, flakene brytes opp, og det danner seg en stor snøsky over snømassene som flommer nedover fjellsiden - raskt, tungt, og nesten ustoppelig.

RYGGFONN i Grasdalen  Foto: NGI

Store skred kan gå tvers over en flat dalbunn, og langt oppover den andre dalsiden. Når alt er over ligger skredmassene der, stivnet til noe som minner mer om is enn om snø.

På videoen ser du skredet Ryggfonn, som går i Grasdalen på Strynefjellet. Her har Norges Geotekniske Institutt (NGI) en forskningstasjon. Skredet er utløst med sprengstoff, og stanser i en høy voll som er bygget nederst i dalbunnen.

Varsom og Skredkart

Skal du unngå å bli tatt av skred er det bare en ting å huske på: Hold deg unna bratte fjellsider dersom snøen er ustabil.

HELNING: Kartet viser området der Ryggfonn, skredet i videoen over, er filmet. Skredet starter nederst til høyre, og stanser i vollen midt i kartet øverst. Gult, brunt og rødt viser hvor det er så bratt at skred kan løsne. Holder du deg i de grønne områdene utløser du ikke skred, men du kan bli truffet av skred som løsner over deg. Kart: skredkart.ngi.no 
HELNING: Kartet viser området der Ryggfonn, skredet i videoen over, er filmet. Skredet starter nederst til høyre, og stanser i vollen midt i kartet øverst. Gult, brunt og rødt viser hvor det er så bratt at skred kan løsne. Holder du deg i de grønne områdene utløser du ikke skred, men du kan bli truffet av skred som løsner over deg. Kart: skredkart.ngi.no 

Men når er det ustabilt, og hvor bratt må fjellsiden være? Det kan du nå sjekke på nettet.

Varsom.no gir deg skredvarsler for dagen i dag og to dager frem. Det lages varsler for de mest brukte fjellområdene.

Skredkart.ngi.no viser deg både hvor det er så bratt at skred kan løsne, og hvor langt ut skredene i så fall kan gå. Bruk kartet til å sjekke om du planlegger tur i skredfarlig terreng.

Skredkartene kan du takke de 16 soldatene som omkom Vassdalen i 1986 for. Her er historien om katastrofen, og konsekvensene av den.

Tragedien i Vassdalen

I begynnelsen av mars 1986 var Nato-øvelsen Anchor Express i full gang i Nordland. Brig N angrep nordover langs E6 ved Narvik, og 5. mars ble infanteribataljon nr. 3 sendt ut på en flankeoperasjon.

VASSDALEN: Slik så det ut ved innløpet til Vassdalen ulykkesdagen. Sol og blå himmel, men kraftig vind og snøfokk. Foto: Steinar Bakkehøi / NGI
VASSDALEN: Slik så det ut ved innløpet til Vassdalen ulykkesdagen. Sol og blå himmel, men kraftig vind og snøfokk. Foto: Steinar Bakkehøi / NGI
RYDDER: En gravemaskin rydder E6 i Øsesvingen der et skred hadde stengt veien før ulykkesskredet. Vassdalen med kraftig snøfokk til venstre i bildet. Foto: Steinar Bakkehøi / NGI
RYDDER: En gravemaskin rydder E6 i Øsesvingen der et skred hadde stengt veien før ulykkesskredet. Vassdalen med kraftig snøfokk til venstre i bildet. Foto: Steinar Bakkehøi / NGI

De skulle ta seg gjennom Vassdalen og videre til Salangsdalen, bak fienden. En ingeniørtropp med tre beltevogner fikk i oppdrag å lage en trasé, slik at styrkene skulle komme seg lettere fram.

Alle ble begravd

Det hadde snødd tett og blåst kraftig i flere dager. Beltevognene valgte en annen rute enn den vanlige gjennom Vassdalen, og under fjellet Storebalak ble det så ufremkommelig at soldatene måtte ut av kjøretøyene.

For å komme videre var det nødvendig å grave vei gjennom snøen med spader.

Litt over klokken 13 skjedde det fatale.

Et stort snøskred løsnet fra fjellet Storebalak, og raste ned mot soldatene. Snømassene førte dem med seg nedover fjellsiden, og alle ble mer eller mindre begravd. 16 soldater omkom, den alvorligste skredulykken Forsvaret har opplevd.

STEINAR BAKKEHØI Foto: Ronald Toppe / TV 2
STEINAR BAKKEHØI Foto: Ronald Toppe / TV 2

Visste om skredfaren

Steinar Bakkehøi er pensjonist nå, men jobbet som skredforsker ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) i 1986. Han hjalp Forsvaret med å vurdere skredfaren under øvelsen, og var engstelig for soldatene.

– Jeg visste at det var skredfarlig i Vassdalen, forteller Bakkehøi. Dagen før hadde vi gitt klar beskjed om at ingen måtte dra inn dit, og vi var på vei inn i dalen for å hente ut soldatene da skredet gikk.

Det var klarvær og sol, men kraftig vind og snøfokk gjorde at sikten var nesten null.

– Vi hadde store problemer med radiodekningen og fikk ikke kontakt med troppen. Så vi kjørte innover i en beltevogn som hadde returnert for å hente mat og drikke til soldatene da vi fikk beskjed om ulykken, sier han.

Svær hvit flate

Fremme ved skredet ble Bakkehøi møtt av et fryktelig syn.

VASSDALEN: Skogen er borte, og en stor hvit flate skjuler tragedien. Foto. Henrik Laurvik NTB / Scanpix
VASSDALEN: Skogen er borte, og en stor hvit flate skjuler tragedien. Foto. Henrik Laurvik NTB / Scanpix

– En svær hvit flate med skredmasser, utrolig stor. Og helt forferdelig fordi vi visste at det lå minst 20 personer nedi der. Håpløst og forferdelig.

Skredsnø er hard, og det var en tøff jobb å grave fram soldatene. Bakkehøi var med å få opp fem seks av dem som omkom.

Opplevelsen sitter fortsatt i.

– Men jeg hadde gjort det jeg skulle sier han, og visste at jeg ikke hadde noe skyld i ulykken.

Undervurderte risikoen

Det ble opprettet en sivil granskingskommisjon etter ulykken. Den konkluderte med at Forsvaret undervurderte risikoen med å drive øvelser i skredfarlig terreng.

VASSDALEN: Hjelpemannskapene leter med hunder etter soldatene som ligger begravd nede i snøen. Foto: Henrik Laurvik NTB / Scanpix
VASSDALEN: Hjelpemannskapene leter med hunder etter soldatene som ligger begravd nede i snøen. Foto: Henrik Laurvik NTB / Scanpix

De siste dagene før ulykken økte skredfaren, men informasjon om dette nådde ikke tidsnok ut til avdelingene. Befalet ute i felt hadde ikke nok kunnskap om skred, og feilvurderte situasjonen.

Kan ha utløst det selv

Bakkehøi vil ikke kritisere befalet som valgte den mest skredfarlige ruten gjennom dalen.

– Traseen ble befart noen uker tidligere. Da var det trygt og lett å kjøre opp fjellsiden der skredet gikk. Den kjerreveien som vanligvis brukes er brattere, og var vanskelig å komme opp med beltevogn, forklarer han.

– Ulykkesdagen gjorde snøfokket det vanskelig for dem å vurdere situasjonen, og jeg er sikker på at de ikke ville valgt den traseen dersom de hadde visst om snøforholdene.

Ingen vet om soldatene selv utløste skredet.

– De hadde gravd ut foten av snødekket nede i fjellsiden, og da kan det løsne skred, sier Bakkehøi. Men det gikk også naturlig utløste skred den samme dagen.

Ansvaret ble pulverisert

Ingen offiserer ble gjort ansvarlige for ulykken.

Oddleif og Birgit Marskar Larsen mistet sønnen sin, Arne Mikal, i ulykken, og føler at granskingen etter ulykken ikke var god nok.

VASSDALEN: Kong Olav gjør honnør foran de 16 kistene under minnehøytideligheten på Bardufoss. Foto: Henrik Laurvik NTB / Scanpix
VASSDALEN: Kong Olav gjør honnør foran de 16 kistene under minnehøytideligheten på Bardufoss. Foto: Henrik Laurvik NTB / Scanpix

– Forsvaret hadde allerede i 1986 et skreddirektiv som tilsa at soldatene ikke skulle inn i rasfarlige områder dersom det ikke var tvingende nødvendig, sa Birgit Marskar Larsen til Forsvarets forum. Skreddirektivet var brutt, men ansvaret ble pulverisert.

Tatt på alvor

Vassdalen-ulykken gjorde at Forsvaret tok snøskred på alvor.

Norges Geotekniske Institutt hadde i flere år kartlagt skredfare for Naturskadefondet, men bare i bebygde områder. På rekordtid ble det laget kart også for Forsvarets øvingsområder.

VASSDALEN: Kartene NGI har laget for Forsvaret viser at hele Vassdalen er skredfarlig. De mørkeste røde område viser hvor skred kan løsne, de lysere hvor langt ut i dalen skredene kan nå. Kart: NGI
VASSDALEN: Kartene NGI har laget for Forsvaret viser at hele Vassdalen er skredfarlig. De mørkeste røde område viser hvor skred kan løsne, de lysere hvor langt ut i dalen skredene kan nå. Kart: NGI

– De første var klare til vinterøvelsen året etter, forteller Bakkehøi.

Det er disse kartene som må ligger tilgjengelig på skredkart.ngi.no.

Rutinene er endret. Alle soldater får nå opplæring i snø og skred, og soldatene er utstyrt med elektroniske skredsøkere og annet utstyr.

Krigskolen utdanner egne skredeksperter, og Forsvaret har egne lavinehunder.

Siden 2006 har Bakkehøi hvert år holdt foredrag om Vassdalsskredet til elevene på Forsvarets vinterskole.

Forfatteren jobbet som skredforsker ved NGI fra 1980 til 1989.

Lik Storm på Facebook