Snøskredet som endret alt

De skulle ta seg gjennom Vassdalen og videre til Salangsdalen, bak fienden. En ingeniørtropp med tre beltevogner fikk i oppdrag å lage en trasé, slik at styrkene skulle komme seg lettere fram.

Alle ble begravd

Det hadde snødd tett og blåst kraftig i flere dager. Beltevognene valgte en annen rute enn den vanlige gjennom Vassdalen, og under fjellet Storebalak ble det så ufremkommelig at soldatene måtte ut av kjøretøyene.

For å komme videre var det nødvendig å grave vei gjennom snøen med spader.

Litt over klokken 13 skjedde det fatale.

Et stort snøskred løsnet fra fjellet Storebalak, og raste ned mot soldatene. Snømassene førte dem med seg nedover fjellsiden, og alle ble mer eller mindre begravd. 16 soldater omkom, den alvorligste skredulykken Forsvaret har opplevd.

Visste om skredfaren

Steinar Bakkehøi er pensjonist nå, men jobbet som skredforsker ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) i 1986. Han hjalp Forsvaret med å vurdere skredfaren under øvelsen, og var engstelig for soldatene.

– Jeg visste at det var skredfarlig i Vassdalen, forteller Bakkehøi. Dagen før hadde vi gitt klar beskjed om at ingen måtte dra inn dit, og vi var på vei inn i dalen for å hente ut soldatene da skredet gikk.

Det var klarvær og sol, men kraftig vind og snøfokk gjorde at sikten var nesten null.

– Vi hadde store problemer med radiodekningen og fikk ikke kontakt med troppen. Så vi kjørte innover i en beltevogn som hadde returnert for å hente mat og drikke til soldatene da vi fikk beskjed om ulykken, sier han.

Svær hvit flate

Fremme ved skredet ble Bakkehøi møtt av et fryktelig syn.

– En svær hvit flate med skredmasser, utrolig stor. Og helt forferdelig fordi vi visste at det lå minst 20 personer nedi der. Håpløst og forferdelig.

Skredsnø er hard, og det var en tøff jobb å grave fram soldatene. Bakkehøi var med å få opp fem seks av dem som omkom.

Opplevelsen sitter fortsatt i.

– Men jeg hadde gjort det jeg skulle sier han, og visste at jeg ikke hadde noe skyld i ulykken.

Undervurderte risikoen

Det ble opprettet en sivil granskingskommisjon etter ulykken. Den konkluderte med at Forsvaret undervurderte risikoen med å drive øvelser i skredfarlig terreng.

De siste dagene før ulykken økte skredfaren, men informasjon om dette nådde ikke tidsnok ut til avdelingene. Befalet ute i felt hadde ikke nok kunnskap om skred, og feilvurderte situasjonen.

Kan ha utløst det selv

Bakkehøi vil ikke kritisere befalet som valgte den mest skredfarlige ruten gjennom dalen.

– Traseen ble befart noen uker tidligere. Da var det trygt og lett å kjøre opp fjellsiden der skredet gikk. Den kjerreveien som vanligvis brukes er brattere, og var vanskelig å komme opp med beltevogn, forklarer han.

– Ulykkesdagen gjorde snøfokket det vanskelig for dem å vurdere situasjonen, og jeg er sikker på at de ikke ville valgt den traseen dersom de hadde visst om snøforholdene.

Ingen vet om soldatene selv utløste skredet.

– De hadde gravd ut foten av snødekket nede i fjellsiden, og da kan det løsne skred, sier Bakkehøi. Men det gikk også naturlig utløste skred den samme dagen.

Ansvaret ble pulverisert

Ingen offiserer ble gjort ansvarlige for ulykken.

Oddleif og Birgit Marskar Larsen mistet sønnen sin, Arne Mikal, i ulykken, og føler at granskingen etter ulykken ikke var god nok.

– Forsvaret hadde allerede i 1986 et skreddirektiv som tilsa at soldatene ikke skulle inn i rasfarlige områder dersom det ikke var tvingende nødvendig, sa Birgit Marskar Larsen til Forsvarets forum. Skreddirektivet var brutt, men ansvaret ble pulverisert.

Tatt på alvor

Vassdalen-ulykken gjorde at Forsvaret tok snøskred på alvor.

Norges Geotekniske Institutt hadde i flere år kartlagt skredfare for Naturskadefondet, men bare i bebygde områder. På rekordtid ble det laget kart også for Forsvarets øvingsområder.

– De første var klare til vinterøvelsen året etter, forteller Bakkehøi.

Det er disse kartene som må ligger tilgjengelig på skredkart.ngi.no.

Rutinene er endret. Alle soldater får nå opplæring i snø og skred, og soldatene er utstyrt med elektroniske skredsøkere og annet utstyr.

Krigskolen utdanner egne skredeksperter, og Forsvaret har egne lavinehunder.

Siden 2006 har Bakkehøi hvert år holdt foredrag om Vassdalsskredet til elevene på Forsvarets vinterskole.

Forfatteren jobbet som skredforsker ved NGI fra 1980 til 1989.