VARMFRONT: Finværet er snart over, skyene trekker inn fra vest. FOTO: RONALD TOPPE / TV 2
VARMFRONT: Finværet er snart over, skyene trekker inn fra vest. FOTO: RONALD TOPPE / TV 2

Dette er en front

Ikke alle faguttrykkene meteorologene bruker er like enkle å forstå. Fronter er et av dem.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– En varmfront trekker inn fra sørvest.

Du har hørt Desta Marie si sånt som dette flere ganger, samtidig som hun peker på en rød linje på kartet.

Kartet har også en blå og en lilla linje, det er også fronter.

FRONTER: En rød varmfront, en blå kaldfront, og en lile sammeklappet front. FOTO: TV 2 /
FRONTER: En rød varmfront, en blå kaldfront, og en lile sammeklappet front. FOTO: TV 2 /

Skarpt skille

At luften er varmest sør for oss og kaldest lengst nord er ingen overraskelse. Men den blir ikke jevnt kaldere nordover. 

POLARFRONTEN: Polarfronten er skillet mellom kald luft i nord, og mildere luft lenger sør. Illustrasjon: NOAA
POLARFRONTEN: Polarfronten er skillet mellom kald luft i nord, og mildere luft lenger sør. Illustrasjon: NOAA
LAVTRYKK: Frontene oppstår ved lavtrykk. Grønt er nedbør.
LAVTRYKK: Frontene oppstår ved lavtrykk. Grønt er nedbør.

Rundt hele kloden, rett over Norge, er det et skarpt skille mellom kald polarluft og den milde og fuktige luften lenger sør. Dette skillet bukter seg, samtidig som hele «slangen» beveger seg fra vest mot øst. 

Av og til er det derfor kald luft over oss, så varm, og så kald igjen - i en evig sirkel.

Det er i dette skillet varm- og kald-frontene dannes.

Tar igjen

Kald luft er tyngre enn varm luft, og skyves derfor opp på den kalde dersom en varm buktning «tar igjen» en kald: Det dannes en varmfront. Tar kald luft igjen varm luft, presser den seg under. Her blir det en kaldfront. 

Det er i frontene det dannes mest nedbør, men der stanser også likheten. Hvordan regnværet oppfører seg avhenger av hvilken type front som kommer mot oss.

FRONTSYSTEM: Varmfronten treffer oss først, så kaldfronten. Illustrasjon: Ellen Viste / storm.no
FRONTSYSTEM: Varmfronten treffer oss først, så kaldfronten. Illustrasjon: Ellen Viste / storm.no

Varmfront

Kommer det en varmfront mot oss ser vi skyene først, ofte mange timer før nedbøren når oss. 

VARMFRONT: En varmfront er på vei, med tynne lette skyer først, og så mørke regnværskyer etter.  FOTO: RONALD TOPPE / TV 2
VARMFRONT: En varmfront er på vei, med tynne lette skyer først, og så mørke regnværskyer etter. FOTO: RONALD TOPPE / TV 2

De første skyene er høye og tynne, og så tykner det til og begynner å regne eller snø. Det er gråværet og det jevne regnet som kjennetegn en varmfront.

Den kraftigste nedbøren faller i skillet mellom kald og varm luft. Når fronten passerer stiger temperaturen, og nedbøren blir gradvis lettere etter hvert som den varme luften erstatter den kalde.

I en varmfront er det varmest i høyden, og vinterstid kan temperaturforskjellen være stor. Når regnet faller gjennom kaldluften kan dråpene bli underkjølt, og fryse til is i det øyeblikket de treffer bakken. 

KALDFRONT: Kraftige byger gjør at det bare er å avbryte arbeidet og komme seg i hus. FOTO: RONALD TOPPE / TV 2
KALDFRONT: Kraftige byger gjør at det bare er å avbryte arbeidet og komme seg i hus. FOTO: RONALD TOPPE / TV 2

Kaldfront

Skillet mellom varm og kald luft er bratt i en kaldfront, og det gjør regnværet mer dramatisk. Nå kaldluften presser seg inn under den varme blir det kraftige vertikale bevegelser i luften. Det gjør at utvikler seg byger, ofte med torden og hagl. 

Når fronten passerer faller temperaturen raskt, og det blir færre byger.

Klapper sammen

En varmfront mister fart når den beveger seg, kaldfronter går med samme fart hele tiden.

Det gjør at kaldfronten ofte tar igjen varmfronten, slik at den varme luften blir liggende som en "sjø" oppå den kalde. Vinden er ofte sterk i en slik front, det er skyet, regner, og kan gå noen tordenbyger.

Meterorologene kaller en sammenklappet front «okkludert».

Første verdenskrig

Før 1921 var det ingen som snakket om varme og kalde fronter. De begrepene var det Vilhelm Bjerknes som fant på. 

Han var professor på Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, og oppdaget at regnværene som kommer inn mot Vestlandet ble til i bølgene der varm luft møter kald luft. 

Inspirert av krigen som raste i Europa kalte Bjerknes «krigssonene» mellom luftmassene for fronter. Ideene til Bjerknes er grunnlaget for all moderne værvarsling.