ODDA: Flommen i Opo i oktober 2014 ødela flere hus.
ODDA: Flommen i Opo i oktober 2014 ødela flere hus. Foto: Marit Hommedal

Derfor blir det flom

Det er ikke nødvendigvis flom selv om elver og vann går over breddene sine. Det skal ganske mye vann til.

Vannføringen i elver og vannstanden i innsjøer varierer gjennom året.

Den er normalt lav om sommeren, og stiger når høstregnet setter inn. Om vinteren synker nivået igjen, da blir nedbøren liggende som snø.

Om våren smelter snøen og vannføringen kan stige kraftig, spesielt dersom det også kommer regn.

Klarer ikke elvene å ta unna flommer vannet over. Det finner seg nye løp, og er fjellsiden bratt kan vannet spyle løs stein og jord som så raser ned.

Flom eller oversvømmelse?

Det er ikke nødvendigvis flom selv om elver og vann går over breddene sine. Det skal ganske mye vann til.

NVE har ansvaret for flomvarslingen i Norge. De definerer en oversvømmelse som flom først når vannføringen blir så stor at det er fare for at bekker og elver graver seg nye løp, tar med seg isen som ligger på vann og elver, eller dersom vannføringen er uvanlig stor for årstiden.

Det laveste nivået for flom farger NVE gult i varslene sine.

Blir vannføringen så høy at det i gjennomsnitt går mellom fem og 50 år mellom hver gang den når dette nivået, varsler NVE oransje nivå. Da er det fare for omfattende oversvømmelser og flomskader.

Går det normalt mer enn 50 år mellom hver gang, varsler NVE rødt nivå. Slike hendelser er heldigvis sjeldne.

Du finner NVEs flomvarsler på varsom.no

Kartet viser hvor det er flom nå. Klikk på symbolene for mer informasjon. Rødt er femtiårsflom, oransje tiårsflom, gult femårsflom, og blått middelflom. Symbolene legges automatisk på kartet, som oppdateres minst hver annen time. Kilde: NVE

Flate områder

Flom er noe som først og fremst rammer de områdene der det er relativt flatt. De fleste store flommene i Norge har vært i de brede dalene på Østlandet og i Midt-Norge.

Det regner mer på Vestlandet, men der er fjellsidene bratt og elvene korte. Elveleiene har tilpasset seg perioder med mye nedbør, og regnet når havet før elvene har fått tid til å vokse seg store.

Ødeleggelser

Vannet graver mest når det renner fort, og risikoen for at et uvær fører til ras er størst på Vestlandet og i Nord-Norge.

Flom fører også til jordskred. Når jorden mettes med vann blir den løsere, og kan skli ut som en elv av gjørme og ødelagt vegetasjon.

Finner vannet seg nye veier kan det føre til store ødeleggelser også der det er flatt. Boliger kan bli oversvømt, og veier gravd i stykker.

DELT I TO: Norge ble delt i to da vårflommen gravde i stykker E6 ved Skibotn i Troms i mai 2010.  FOTO: SVEIN ERIKSEN / SCANPIX
DELT I TO: Norge ble delt i to da vårflommen gravde i stykker E6 ved Skibotn i Troms i mai 2010. FOTO: SVEIN ERIKSEN / SCANPIX

Når vannet senker farten legger det fra seg jord og stein som ble spylt løs lenger oppe, og fruktbare jorder har flere ganger blitt dekket av tykke lag med grus og sand etter en flom.

En svamp

Har det regnet en stund før det kommer mye nedbør øker faren for flom.

Jorden fungerer som en svamp, og kan suge opp mye vann. Men når den er mettet renner vannet bare av, og ned i elver og innsjøer

Isdemninger

Når isen går om våren kan isflak samle seg i elvene og demme dem opp. Bakom stiger vannstanden helt til isdemningen ryker, og enorme vannmengder strømmer ned elveløpet.

Slike flommer er spesielt farlige fordi vannet stiger svært raskt, og ofte etter at det er sluttet å regne.

Lik Storm på Facebook