Ikke sats på flaksen i vinterfjellet

Tormod Granheim trener før ekspedisjonen der han kjørte på ski ned fra Everest. (Foto: Tormod Granheim)
Tormod Granheim trener før ekspedisjonen der han kjørte på ski ned fra Everest. (Foto: Tormod Granheim)

– Jeg liker fjellvettreglene, de handler om å være godt forberedt, sier skikjører Tormod Granheim. Her gir han deg gode råd!

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Vi har ni fjellvettregler. De startet livet som «fjellsikringsreglene» på 50-tallet, og ble pusset opp etter dødspåsken 1967. Den tragedien kan du lese mer om her.

Siden 1967 har de ikke vært endret. Ingen er tatt bort, og ingen er lagt til.

Er det på tide med en oppussing? Kan vi stryke noen nå som alle har mobil i lommen, GPS hengende på sekken, og moderne skall-jakke?

TORMOD GRANHEIM: Tormod Granheim mot toppen av Cotopaxi i Ecuador. Solen har så vidt stått opp. Foto: Fredrik Schenholm
TORMOD GRANHEIM: Tormod Granheim mot toppen av Cotopaxi i Ecuador. Solen har så vidt stått opp. Foto: Fredrik Schenholm

Ikke sats på flaks

Vi har spurt skikjører, klatrer, seiler og eventyrer Tormod Granheim. For ham handler ikke kunnskap om vinterfjellet og god forberedelse bare om å ha det behagelig, men om å overleve.

– Fjellvettreglene handler om noe som er like viktig enten du tar en appelsin i lomma og tar deg en tur i Nordmarka, eller kjører på ski ned fra Everest, svarer han. Nemlig hvordan du ønsker å forholde deg til flaks.

Tormod nøler litt. Dette er et vanskelig tema. I 2006 mistet han kompisen Tomas Olsson på vei ned fra Everest. Året etter var han mannskap på sivbåten Abora 3. På vei fra New York til Spania gikk båten i oppløsning utenfor Azorene. Alle om bord ble reddet bare dagen før et skikkelig uvær ville satt dem i livsfare.

- Det er lett å bli for oppesen, sier Tormod. Mennesker er små og forgjengelige, og har ingen ting å stille opp med når naturen viser krefter. For meg som driver med ekstremsport gjelder det å finne balansen mellom ydmykhet og frekkhet.

Noen ville kanskje byttet ut frekkhet med dristighet?

– Nei, jeg er ikke dristig, svarer Tormod. Jeg er ikke ute etter kikk'et mange får av å ta sjanser. Det er derfor jeg liker fjellvettreglene, selv om de er litt gamle i formen. For de handler om å være godt forberedt!

TRENING: Behovet for trening var ikke det samme på sekstitallet som i dag. Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / SCANPIX
TRENING: Behovet for trening var ikke det samme på sekstitallet som i dag. Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / SCANPIX

1. Legg ikke ut på langtur uten trening

Regel nummer en går rett på sak. Men hva er langtur, og hva er nok trening? I 1967 var det ingen som jogget langs veien, og knapt nok idrettsfolk tilbrakte tid på helsestudio. Men få hadde bil, og folk flest var fysisk aktive på en helt annen måte enn i dag.

- Det å gå tre dager på Vidda med sekk er like langt og like slitsomt i dag som den gangen, sier Tormod. Jeg tror folks forhold til hvor tøff en tur er handler om hvilke turer de har gått tidligere, ikke at de ser folk på "pakketur" til Sydpolen eller til Everest på TV.

Greit nok, men må du på helsestudio før du drar avgårde?

– Når du skal ut på tur er aldri fysisk styrke noen ulempe, smiler Tormod. Men behovet for kondis og krefter avhenger av hva du skal gjøre. Går du en skikkelig søndagstur hver uke klarer du også en hytte til hytte tur på Vidda.

VARINGSKOLLEN: Trening sammen med far i nyåpnede Varingskollen i 1963. Foto: Thorberg / NTB / Scanpix
VARINGSKOLLEN: Trening sammen med far i nyåpnede Varingskollen i 1963. Foto: Thorberg / NTB / Scanpix

Å styre på et kjøkken i 1967 var ikke så veldig ulikt det å lage mat på et stormkjøkken. I dag handler matlaging ofte om å legge en pakke ferdigmat i mikroen. Det å vite at du kan klare deg utendørs krever vel også trening?

– Selvsagt. Du er nødt til å ha basistingene inne, ellers er du hjelpeløs i kulde og vind. Selv en så enkel ting som å fyre opp kokeapparatet og smelte vann må du vite at du kan. Det er dumt å fomle lenger enn nødvendig i femten minus.

– Ellers er det ikke lenger sant at nordmenn er født med ski på beina, fortsetter Tormod. Det er ikke så mange som er sånn passe gode lenger. Noen er veldig gode, men veldig mange er veldig dårlige.

2. Meld fra hvor du går

I 1967 ser jeg for meg at denne regelen fungerte sånn som dette: Turkompisene forteller hjemme at de skal gå fra Finse til Haugastøl via Kjeldebu og Krekkja på et par tre dager. Var de ikke kommet hjem med toget etter fire fem dager begynte familien å bli urolig, men ikke før.

Nå har vi jo sett eksempler på at Røde kors purres dersom folk glemmer å ta opp mobilen og sende en tekstmelding hjem minst en gang for dagen?

– I hverdagen er vi tilgjengelige kontinuerlig. På fjellet må det være lov å skru ned forventningene litt, sukker Tormod.

Men mobilen gjør oss jo mer fleksible. Vi kan tillate oss å endre planer under veis, og det er vel en god ting?

VÆRMELDINGEN: Kristian Trægde presenterer været på NRK i 1964. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / Scanpix
VÆRMELDINGEN: Kristian Trægde presenterer været på NRK i 1964. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / Scanpix

– Joda, svarer Tormod. Jeg går i fjellet for å oppleve friheten, og den må vi ta vare på. Men du er ikke avhengig av mobilen for å endre planer. Går du fra hytte til hytte skriver du i boken hvor du har tenkt deg videre. Jeg synes det får holde. Hytteboken er det første Røde kors sjekker dersom de må lete etter deg.

3. Vis respekt for været og værmeldingen

Dette er jo en av dine favoritter Tormod. Vil du at folk bare skal dra på tur i finvær? Å være ute i ruskevær kan jo være fantastisk!

- Det står jo ikke at du skal holde deg inne, fnyser han. Men du må ta hensyn til været! Skal du for eksempel inn i bratt terreng må du vite om været de siste dagene har gjort det skredfarlig.

I 1967 ble TV-været presentert i sort-hvitt av en mann som flyttet symboler rundt på en magnetisk tavle. Varslene var grove, og gikk bare et par dager frem.

I dag har du alltid med deg oppdatert værmelding på mobilen. Det er bare å åpne storm.no, så får du både langtidsvarsel og detaljert time for timevarsel akkurat der du befinner deg.

4. Lytt til erfarne fjellfolk

Denne fungerte sikkert supert i 1967. Skulle du på tur i et nytt område tok du en prat med lokalkjente før du la av gårde. Men i dag er det jo livsfarlig å snakke med «erfarne fjellfolk». Lytter du til alle rådene folk gir deg ender du opp med en sekk på 50 kilo, full av «nyttig» utstyr.

– Jeg har litt blandede følelser i forhold til nummer fire ja, svarer Tormod. Du må bruke din egen erfaring som filter når folk gir deg råd.

– Et poeng er jo at det er blitt mange flere å spørre siden 1967, smiler han. Og at du kan få svar på de mest obskure spørsmål. Nå har vi jo nettet, og en haug med bøker!

UTSTYR: Utstyret var enkelt da fjellvettreglene ble laget. Foto: Thorberg / NTB / Scanpix
UTSTYR: Utstyret var enkelt da fjellvettreglene ble laget. Foto: Thorberg / NTB / Scanpix

5. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som fjellet krever.

I 1967 gikk værmeldingen bar et par dager frem. I dag kan meteorologene varsle været ganske nøyaktig ti dager fremover. Er regel nummer fem fortsatt like viktig?

- Noe av det skumleste du kan oppleve i fjellet er at sikten forsvinner. Tåke eller snøføyke kan du oppleve i nesten uansett hvordan været ellers er. Da står du der, og kommer deg verken frem eller tilbake. Så noe bør du alltid ha med.

Hva da? Hva har du alltid i sekken?

– En tommelfingerregelregel sier at «light is right». Den lever jeg etter. Ha med så lite som mulig, men aldri for lite. Det viktigste en dunjakke, en spade og et kokeapparat til å smelte vann med. Har du dette med deg kan du overleve en uke.

KART: Kartet må med, selv om du har GPS. Foto: Jon Eeg / SCANPIX
KART: Kartet må med, selv om du har GPS. Foto: Jon Eeg / SCANPIX

6. Bruk kart og kompass.

I 1976 var ikke GPS'en oppfunnet. Nå kan du få en liten dings som viser deg nøyaktig hvor du er for et par tusenlapper. Burde ikke denne regelen vært endret til «bruk GPS»?

– Joda, GPS'en kan redde livet ditt, men den gjør også noe med holdningen din.

Enig. Mange slutter å følge med på hvor de egentlig er, og har i praksis gått seg vill. Det er først når de slår på GPS'en at de vet hvor de er og hvor de har vært.

– Akkurat, og jeg synes det ødelegger litt av opplevelsen. Går du i bratt terreng må du bruke kart for å planlegge hvordan du skal legge ruten, slik at du ikke roter deg inn i skredfarlig område. Så kart er gull! Problemet er at det krever trening å bruke kart og kompass.

Regel nummer en igjen altså.

USTAOSET: I kiosken på Ustaoset fikk du varme pølser på sekstitallet. En lang nok tur dersom været er for dårlig! Foto: Aktuell / SCANPIX
USTAOSET: I kiosken på Ustaoset fikk du varme pølser på sekstitallet. En lang nok tur dersom været er for dårlig! Foto: Aktuell / SCANPIX

7. Gå ikke alene

Denne bryter jeg rett som det er, og jeg har hatt mange av de fineste turene helt alene. Hvordan er det med deg?

– Den er litt streng den der ja, nikker Tormod. Jeg har både kjørt på ski og klatret helt alene. Det å være alene gir turen en ekstra dimensjon. Men jeg merker at jeg legger om modusen, og er mer forsiktig.

Ødela du et bein i fjellet i 1967 var du avhengig av at noen kunne hente hjelp til deg. Men nå er det jo bare å ta opp mobilen og ringe Røde kors, for å sette det litt på spissen?

Tormod smiler.

– Stol aldri hundre prosent på mobilen. Du har ikke mobildekning alle steder, og i kulden går batterier fort tomme.

8. Vend i tide. Det er ingen skam å snu.

Det skal vel mye til før du snur Tormod?

– Jeg har snudd på mange turer jeg! Jeg liker å ha kontrollen. Reinhold Messner, kanskje verdens dyktigste klatrer, snudde på to av tre turer. Men det var fordi han ikke brydde seg med å klatre fjell han var helt sikker på å klare.

Hva er det som får deg til å skjønne at nok er nok da?

– Når du skal snu varierer fra person til person. Føler jeg meg utrygg eller usikker drar jeg heller hjem og tar en kaffe. I en gruppe må du aldri presse den svakeste ut over sine egne grenser, sier Tormod.

– Og så er det viktige at du snur før situasjonen er blitt det som klatrere kaller «epic», før alt er gått over styr. Da er det for seint! Du må vite at du har tid og krefter til å komme deg hjem, sier Tormod ivrig.

– Denne regelen, nummer en og nummer tre er de aller viktigste!

HULE: En snøhule behøver ikke være stor. Sam van Haaster har tegnet hulen han overnattet i etter å ha blitt tatt av skred på Saltfjellet i 2006. Foto: Erik Veigård / SCANPIX
HULE: En snøhule behøver ikke være stor. Sam van Haaster har tegnet hulen han overnattet i etter å ha blitt tatt av skred på Saltfjellet i 2006. Foto: Erik Veigård / SCANPIX

9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig

Å grave snøhule er et helsikes arbeid. Skal du bli ferdig før uværet er over deg må du jo begynne mens det fortsatt er blå himmel og vindstille.

– Har du trent på å lage snøhule klarer du det på en time, og etter et kvarter er du ute av den verste vinden. Men du har for så vidt rett, innrømmer Tormod. Det er lurere å snu i tide.

Er det ikke bedre å satse på vindsekk, fjellduk, eller et telt?

– Et telt veier jo litt, og tar plass, svarer Tormod. Ikke ha med deg så mye at det hindrer deg. En annen utenlandsk regel jeg har sans for sier at «speed is safety». Jo raskere du kommer deg i hus, jo tryggere er du.

HERLIG: Bratte fjellsider med mye løssnø er herlig, men også farlig. Her er Tormod på vei ned igjen fra Cotopaxi i Ecuador. Foto: Fredrik Schenholm
HERLIG: Bratte fjellsider med mye løssnø er herlig, men også farlig. Her er Tormod på vei ned igjen fra Cotopaxi i Ecuador. Foto: Fredrik Schenholm

Noen som mangler?

«Speed is safety» og «light is right» er altså to gode råd Tormod har tatt med seg hjem fra Chamonix der han bor deler av året. Dersom du skulle lagt til en tiende fjellvettregel, hvordan skulle den vært Tormod?

– Den måtte handlet om skred, svarer han kjapt. I 1967 holdt folk seg unna bratte fjellsider. Nå er det mange som tvert i mot oppsøker dem for å kjøre off-pist på ski. Kanskje noe sånt som «Dra ikke inn i bratt terreng uten spade, beeper og søkestang» tror jeg.

Beeper?

– Det er en liten radiosender og mottaker. Blir du tatt av skred og har en sånn på deg kan kompisen bruke sin egen til å peile seg frem til deg. Med søkestangen finner han ut nøyaktig hvor du ligger, og med spaden graver han deg ut.

I alle fall i teorien. Skred er vel noe du bør holde deg langt unna. En av fire blir slitt i filler av selve skredet, og da hjelper det ikke mye med beeper...?

– Neida, men du har jo airbag i bilen selv om du ikke planlegger å krasje!

Hva synes du? Er det noen regler som trenger oppussing eller kan fjernes? Har du forslag til nye? Gi folk dine tips på Facebookgruppen til storm.no!

Lik Storm på Facebook