En dag i mars 2014 fikk vi epost fra Kay Olav Winther i Skorkeberg i Frogn.
Da han var ute for å hente avisen klokken ti over seks en morgen, viste termometeret drøye tre plussgrader.
Oppkjørselen var imidlertid fuktig. Det var ikke rim på takene, og ikke is på bilvinduene. Likevel var det is oppå vedstabelen, der det lå en vanndam kvelden før.
– Det var ikke bare "issnerk" eller en tynn isskorpe, men nesten bunnfrosset, hard is.
Det får Winter til å lure.
– Temperaturen skifter ikke plutselig fra flere plussgrader til så mange minusgrader at en pytt med fire-fem centimeter dypt vann bunnfryser, for så plutselig å skifte tilbake til flere plussgrader igjen. Eller gjør den det?
Stråler ut varme
Storm-meteorolog Roar Inge Hansen har kikket på bildene Winter tok, og han kan forklare hva som sannsynligvis har skjedd.
– Overflaten av vedlageret blir kaldere enn luften rundt fordi overflaten taper varme ved langbølget utstråling, forklarer han.
Er det klart om natten stråler de ikke noe varme tilbake til stabelen, og temperaturen på overflaten synker.
– Spesielt kaldt blir det på mørke overflater, som stråler ut mer varme enn lyse overflater, sier Hansen.
Kjøleskap
Dekket på toppen av stabelen var fuktig, og det hjelper også til med å få ned temperaturen.
– En svak tørr vind gjør at en fuktig overflate taper ekstra mye varme. Vannet fordamper. Det krever varme, og varmen tas fra den våte overflaten, forklarer Hansen.
Fordamping er hemmeligheten bak kjøleskap og frysere også, og Hansen er ikke overrasket over isen på vedstabelen.
– Det kan danne seg is selv om lufttemperaturen er opp i fire-fem varmegrader.
Lurer du på noe om vær og vind? Fortell oss det på facebooksiden til storm.no, så skal vi forsøke å svare deg.
