Blir du tatt av et snøskred ligger du dårlig an. Tettpakket snø er blytungt, en kubikkmeter skredsnø kan veie over et halvt tonn.

En av fire som blir tatt slås og brekkes i hjel før skredet er stoppet. Av de som overlever selve skredet er tre av fire døde etter tre kvarter dersom de begraves av snømassene.

Også små skred er farlige. Mange er er omkommet fordi de har gått i le for vinden nede i en bekkedal, og utløst snøskred bare noen meter ovenfor seg.

Øverst kan du se hvor nære på det var for Lance Light.

– Jeg så skredet starte under meg, og førsøkte å hoppe utfor en kant og over det, forteller Lance.

Men farten er for lav og skredet for stort. Han lander i snømassene og blir dradd med nedover.

Hva er snøskred

I løpet av en vinter varierer været mellom snøvær og opphold, og temperaturen og vindretningen skifter hele tiden.

Det fører til en lagdeling i snøen. Noen av lagene henger godt fast i hverandre, andre kan være så løse at de fungerer som kulelager.

SKRED: Flakskred, og løssnøskred. Foto: NGI
SKRED: Flakskred, og løssnøskred. Foto: NGI

Flakskred er farligst

Er det et løst lag inne i snøen kan vekten av mer snø, en skuter eller en skiløper, få laget til å bryte sammen. Det får snøen over til å løsne i tykke flak og glir nedover, fortere og fortere.

Skred som starter på denne måten kaller vi flakskred.

Flakskredene kan bli kjempestore: Kanten der flaket løsnet kan være flere meter høy og mange hundre meter bred, og tusenvis av kubikkmeter snø kan være i bevegelse.

Snøen kan virvles samme med luft til en enorm snøsky på vei nedover, og da blir hastigheten enorm. Over åtti meter i sekundet, 290 kilometer i timen.

Du kjører ikke fra et sånt skred!

Flakskred kan nå langt ut i dalbunnen, og ødelegger alt på sin vei. Trær knekker som fyrstikker, og hus knuses til pinneved.

RYGGFONN: Skred som dette kjører du ikke fra på ski. Foto: NGI
RYGGFONN: Skred som dette kjører du ikke fra på ski. Foto: NGI

Løssnøskred er mindre

Når snødekket blir fuktig ut over våren kan det løsne små snøballer. De ruller nedover og drar med seg mer og mer fuktig snø.

Disse skredene kalles løssnøskred.

Faller det store mengder tørr snø i stille vær kan det også gå løssnøskred. Verken den våte eller tørre utgaven blir veldig store, og de våte er oftest langsomme: Ti-femten meter i sekundet.

Løssnøskredene er skumle nok til at du bør unngå dem, men det er flakskredene som er monstrene!

Hvor går det snøskred?

Det kan gå snøskred alle steder der det er bratt nok og snø nok. I høye fjellsider, og i lave skråninger.

Noen værsituasjoner gjør snøen mer ustabilt enn andre, men det krever mye kunnskap å vurdere om et bratt område er sikkert eller ikke.

30 grader

De fleste skred løsner der det er brattere enn omkring tretti grader.

BRATT: Slik sjekker du hvor bratt det er. Illustrasjon: Kjetil Brattlien, NGI
BRATT: Slik sjekker du hvor bratt det er. Illustrasjon: Kjetil Brattlien, NGI

Nitti prosent av alle som blir tatt av skred i fjellet har utløst dem selv, og en grei regel er derfor å holde seg unna bratte områder dersom du er usikker på skredfaren.

Du skal også være forsiktig under bratte fjellsider. Vekten av deg kan få løse lag til å bryte sammen også på flatmark. Forplanter bruddet seg oppover kan det løse ut et skred over deg.

Du kan bruke skistavene til å måle hvor bratt det er:

Sett den ene staven loddrett i snøen. Hold den andre vannrett fra midten og utover. Vinkelen mellom spissene blir da like under 30 grader. Rekker spissen på den vannrette skistaven bort til snøen, er det altså så bratt at det kan løsne skred.

Kalde fakta om skred

  • Det omkommer åtte til ti personer i snøskred i Norge hvert år.
  • Det har vært en dobling av antall skredulykker de siste ti årene
  • 80 prosent av alle friluftsfolk som blir tatt av skred har utløst dem selv.
  • De fleste blir tatt av skred når skredfaren er middels.
  • Et snøskred kan bevege seg 50 meter per sekund.
  • Et snøskred kan nå mer enn en km av gårde.
  • Et skred kan inneholde mer enn 100.000 kubikkmeter snø.
  • En kubikkmeter skredsnø kan veie 700 kilo.
  • Et skred kan gi et trykk på 40.000 kilo per kvadratmeter.
  • En husvegg tåler et trykk på 200 kilo per kvadratmeter.

Ryggene er trygge

Områder der vinden har lagt fra seg mye snø er farligst. Du er tryggest der snødekket er tynnest, som på rygger og kanter der vinden har blåst snøen bort.

Husk på at det kan løsne skred i et le-område over deg, selv om du holder deg på en trygg rygg.

Langt unna

Når snøen først er kommet i fart kan skredene nå langt utover. En tommelfingerregel sier at et skred kan rekke to til tre ganger så langt ut, som høyden det har rast ned.

Er det et løsneområde fem hundre meter over deg, må du altså femten hundre meter ut fra fjellsiden for å være trygg.

Hvorfor går det snøskred?

Skal det gå flakskred må det finnes et svakt lag nede i snøen. Og da er det to ting som kan få det til å rase.

Det svake laget kan fortsette å svekkes til det ikke klarer å holde på den snøen som allerede ligger der.

Eller så må vekten oppå laget øke, slik at det bryter sammen. Mer snø, eller vekten av en skiløper kan være nok.

Snøen lever

De svake lagene nede i snøen dannes fordi snøen hele tiden endrer seg.

ENDRES: Fra snøkrystall til isklump. Foto: NGI
ENDRES: Fra snøkrystall til isklump. Foto: NGI

I det øyeblikket snøfnuggene når bakken begynner de å forandre seg. De vokser sammen til et gitter av snøkorn som er bundet sammen av isbroer.

Forvandlingen fra et vakkert sekskantet krystall til korn skjer selv om det er kuldegrader. Isen i krystallene går over til vanndamp, som siver gjennom snøen og fryser til is et nytt sted, går over til vanndamp igjen. Og så videre.

Temperaturen i snøen er ofte høyest nær bakken, og så synker den oppover mot overflaten.

I klarvær og kulde kan forskjellen fort bli tjue grader. Jo varmere det er, jo mer vanndamp kan luften inneholde. Dette gjør at det transporteres vanndamp fra bunnen av snøen og oppover.

Luften kjøles ned når den nærmer seg overflaten, og klarer til slutt ikke å holde på all vanndampen. I den dybden det skjer, danner det seg etter hvert et lag med is på snøkornene.

Fungerer som kulelager

Slike lag nede i snøen behøver ikke være skumle. Men noen ganger bygger vanndampen opp løse og begerformede krystaller når den fryser.

De hule krystallene går lett i stykker, og slike lag øker skredfaren. Begynner snøen over begerkrystallene å gli, fungerer de som et kulelager som gir snøflakene ekstra fart.

Også skare og rim dannet på toppen av snøen, kan få et nytt snøfall til å feste seg dårlig til snøen under.

Du kan teste selv

Grav deg litt inn og ned i en skråning, og kjenn med hånden nedover i snøen. Er det løse lag der? Glir det lett ut blokker?

I så fall skal du holde deg unna bratte områder.

SKREDFARESKALAEN: De fleste blir tatt av skred når det er faregrad tre. Er det faregrad fire og fem er været så dårlig at folk holder seg inne. Kilde: NVE / varsom.no
SKREDFARESKALAEN: De fleste blir tatt av skred når det er faregrad tre. Er det faregrad fire og fem er været så dårlig at folk holder seg inne. Kilde: NVE / varsom.no

Når er det snøskredfare

Det går skred når kreftene som holder snøen sammen ikke lenger klarer å bære vekten av den.

Hører du at det drønner i snøen er det et varsel om at lag lenger under deg bryter sammen.

Vind og nedbør

Snør det mye øker vekten oppå snøen, og det øker skredfaren. Blåser det mye flytter vinden snø til områder som ligger i le, så der øker vekten ekstra mye.

Kraftig snøfall og sterk vind sammen er derfor spesielt farlig.

Men vind kan flytte snø til le-områder selv når det ikke snør, så sterk vind i seg selv øker skredfaren.

Temperatur

De svake lagene nede i snøen dannes under lange perioder med stabilt kaldt vær, så skredfaren kan øke selv om været er fint.

Stiger temperaturen hurtig svekkes også snøen. Men her er det et unntak.

Når våren kommer og regn og smeltevann gjør snøen fuktig helt til bunns, ødelegges lagdelingen. Du er derfor tryggere i bratt terreng ut på våren.

Hvordan unngår jeg snøskred

Den farligste dagen i fjellet er dagen etter at uværet ga seg.

Det fristende laget med puddersnø kan sammen med deg være den ekstra vekten som skal til for å løse ut skred.

Respekter skredvarslene på varsom.no, i alpinanleggene og sjekk ruten du planlegger å følge med lokalkjente. De kjenner forholdene best.

Vurder terrenget

EN OM GANGEN: Kjør over en og en. Foto: Hemsedal turistkontor
EN OM GANGEN: Kjør over en og en. Foto: Hemsedal turistkontor

Skred følger ofte forsenkninger, så ryggene er tryggest. Striper uten trær nedover fjellsidene er tegn på hyppige skred, men selv tett skog er ikke noen garanti for at et området er trygt.

Dersom dere er nødt til å krysse et skredfarlig område må dere kjøre over en og en. Da blir belastningen på snødekket minst mulig, dere løser ikke ut skred på hverandre.

Og kanskje aller viktigst: Noen har mulighet til å finne deg dersom det løsner et skred.

Hva skal jeg gjøre dersom jeg blir tatt av snøskred?

Dersom du merker at snøen glir ut under deg, må du forsøke å kjøre på skrå ut av skredet. Ikke tro at du kan surfe på snømassene.

Det samme gjelder dersom det løsner et skred over deg. Kom deg ut til siden så raskt som mulig, du klarer ikke å kjøre fra et snøskred.

HJELP Å FÅ: En lavinehunden har så god luktesans at den kan finne deg under flere meter snø.
HJELP Å FÅ: En lavinehunden har så god luktesans at den kan finne deg under flere meter snø.

Beveg deg oppover

Dersom du blir tatt av skredet må du prøve å holde deg i overflaten. Svøm med armer og bein, og forsøk å holde deg fast i tær eller steiner slik at du ikke blir dratt med nedover.

Dersom snømassene begraver deg må du forsøke å lage en lomme foran ansiktet slik at du får luft.

Spar på kreftene

Skredsnø er hard og tung. Dersom du ikke klarer å komme deg løs av snøen etter at skredet er stoppet, bør du ta det med ro.

Klarer du å grave en åpning opp til overflaten er det bra. Men spar på krefter og luft, og håp at kompisene dine finner deg raskt.

APP: En app som dette på telefonen gjør at letemannskapene finner deg fortere.
APP: En app som dette på telefonen gjør at letemannskapene finner deg fortere.

Hva skal jeg gjøre dersom kompisen min blir tatt?

Begynn å lete med en gang, du har veldig dårlig tid.

Etter tre kvarter er bare en av fire fortsatt i live. Du må derfor ikke gå etter hjelp.

Ring 113 og varsle dersom du har mulighet for det, men begynn å lete umiddelbart. Det er lurt å laste ned en app til telefonen som gjør at du kan finne nøyaktig posisjon, og oppgi den til politi eller hjelpemannskaper.

Klarer du å finne kompisen før det er gått femten minutter er det 90% sjanse for at han fortsatt er i live dersom han overlevde selve skredet.

Let systematisk

Dersom dere ikke har brukt skredsøkere, og du ikke så kompisen din bli tatt, kjører du rolig ned skredfaret i sikk-sakk og ser etter ski, staver eller klær.

Kompisen din ligger sannsynligvis et av de stedene der skredet har lagt igjen snø. Det kan være helt nederst, men også i kanten av skredet lenger oppe, ved trær som står igjen, eller ved steiner som stikker opp.

Dersom dere er flere som leter må dere spre dere utover i skredet.

Grav fort

Finner du noe, stikker du søkestangen eller en snudd skistav i snøen og forsøker å finne ut hvordan kompisen din ligger. Så begynner du å grave.

FORT: Det er godt å få hjelp, men det aller viktigste er å lete selv. Foto: Scanpix
FORT: Det er godt å få hjelp, men det aller viktigste er å lete selv. Foto: Scanpix

Skredsnø er knallhard, du trenger en solid og god spade. Mangler du spade bruker du skiene. Grav frem hodet først, slik at kompisen din får luft.

Finner du ham ikke, leter du gjennom skredet på nytt.

Begynn med de mest sannsynlige stedene, og bruk søkestangen eller skistaven for å sjekke nede i snøen.

Ikke gi opp. Folk er blitt gravd frem i live etter mange timer.

Når du har gravd frem kompisen din pakker du ham inn i det dere har med av ekstra tøy. Sørg for at han ligger i le for vær og vind, og hent hjelp.