BERIT: Ekstremværet Berit slår inn mot land ved Atlanterhavsveien i Møre og Romsdal i november 2011. Foto: Berit Roald / Scanpix
BERIT: Ekstremværet Berit slår inn mot land ved Atlanterhavsveien i Møre og Romsdal i november 2011. Foto: Berit Roald / Scanpix

Derfor blir uvær ekstremvær

Det er ikke nødvendigvis ekstremvær selv om det blåser storm og bøtter ned. Dette må til.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nyttårsaften 1991 og første nyttårsdag 1992 ble Vestlandet og Mørekysten herjet av et forferdelig uvær.

Orkanen var varslet, men kanskje på grunn av julen var både folk flest og myndighetene helt uforberedt.

Uværet førte til store skader. Ingen omkom under selve uværet, men i følge snl.no omkom flere under oppryddingen etterpå.

NYTTÅRSORKANEN: Satelittbildet er tatt tidlig om morgenen 1992. Foto: MI
NYTTÅRSORKANEN: Satelittbildet er tatt tidlig om morgenen 1992. Foto: MI

Ikke nok

Nyttårsorkanen viste at normale værvarsler ikke er nok dersom et virkelig farlig uvær er på vei.

Det ble derfor laget en plan for varsling av slike heftige uvær, som fikk betegnelsen «ekstremvær». Planen ble tatt i bruk i 1994, og siden 1995 har uværene også fått navn.

Offisielt stempel

Det er bare Meteorologisk institutt som får lov til å kalle et uvær for ekstremvær.

Dette stempelet brukes bare dersom vinden, nedbøren, vannstanden, eller snøskredfaren er så stor at liv og verdier kan gå tap om ikke samfunnet er spesielt forberedt.

Uværet må i tillegg true et stort område.

Overvåker

FARLIG: Det er kjekt å se på bølgene når det er dårlig vær, men sørg for at du ikke blir feid på sjøen. Foto: Ola Johannesen
FARLIG: Det er kjekt å se på bølgene når det er dårlig vær, men sørg for at du ikke blir feid på sjøen. Foto: Ola Johannesen

Dersom statsmeteorologene oppdager at et uvær kan utvikle seg til et ekstremvær begynner de å overvåke situasjonen spesielt.

Meteorologisk sender ut varsel om det de kaller fase A, der de forteller om årsaken til overvåkingen og hvilket område som er truet.

Ekstremvær

Bestemmer Meteorologisk seg for at uværet blir et ekstremvær starter fase B.

Det første instituttet nå gjør er å gi uværet navn. Da vet alle hvilket uvær det er snakk om. Annet hver ekstremvær får guttenavn, annet hver jentenavn.

Så sender Meteorologisk institutt ut ekstremværvarsel. Både NVE, hovedredningssentralene, Justisdepartementet, beredskapsavdelingene til Fylkesmennene, politiet og kommunene i de områdene som trues varsles spesielt.

De som har ansvar for vei, jernbane og strømforsyning i området får beskjed, og media varsles. Det sendes ut nye værvarsler minst hver sjette time.

Når uværet treffer starter fase C. Meteorologisk fortsetter å sende ut hyppige varsler, helt til det hele er over - og fase D starter.

Fase D starter med at Meteorologisk forteller at faren er over. Så sendes det værvarsler som skal hjelpe myndighetene og andre når det skal ryddes opp etter ekstremværet.

Agnar var det første

Det aller første ekstremværet med navn var Agnar. Han kom inn som en sterk storm over Nordmøre og Trøndelag 12. oktober 1995. Navnene følger alfabetet fra A til Y, og veksler mellom gutte- og jentenavn. Etter Agnar fulgte Bera, Dag og Erika.

Meteorologisk institutt har to lister med navn klare, men insisterer på å holde dem hemmelig.

– Vi må jo prøve å unngå at media spekulerer, og holde på spenningen, sier statsmeteorolog Bjart Eriksen til yr.no.

Norske navn i Sverige

Tropiske sykloner har fått navn lenge, og her i Norge er det ikke uvanlig at vi bruker navnene deres dersom restene etter uværene når opp til oss.

Tyskland gir ekstremvær navn slik som oss, mens Storbritannia og Danmark ikke gjør det. Sverige bruker de norske navnene på uvær som har fått navn hos oss.