Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den globale oppvarmingen gjør at havnivået stiger.

Varmt vann tar større plass enn kaldt, og den økende temperaturen smelter isbreene på land og fyller havet med mer vann. Hvert eneste år forsvinner det over 340 milliarder tonn med is

ENORM: Vatnajökull er den breen som inneholder mest is i Europa. Foto: Wikipedia
ENORM: Vatnajökull er den breen som inneholder mest is i Europa. Foto: Wikipedia

Breene på Island er blant de som har krympet mest de siste ti årene. Det synes, og ikke bare på isen.

Hever seg

Byen Hornafjörður ligger sørøst på Island, bare noen kilometer fra kanten av den største breen på Island, Vatnajökull. 

Siden 1997 har byen løftet seg 15 centimeter i været, skriver visir.is.

Årsaken er alle tonnene med is som er smeltet vekk fra breen. Isen tynger landet ned, og etter hvert som breen krymper, løfter bakken seg mellom 0,8 og 1,4 centimeter per år.

20 meter

Vatnajökull er 8000 kvadratkilometer stor, og 400 meter tykk i gjennomsnitt. Totalt veier breen 3000 milliarder tonn.

Smelter hele Vatnajökull og alle de andre breene på kloden, isen på Grønland og i Antarktis,  vil havnivået stige med over 60 meter i gjennomsnitt. Men uten vekten av isen vil land i nærheten av breene løfte seg opp. 

Hornafjörður vil ende opp 20 meter høyere over havet enn byen ligger i dag.

ISLAND: Island ligger på samme breddegrad som Trøndelag. Foto: Wikipedia
ISLAND: Island ligger på samme breddegrad som Trøndelag. Foto: Wikipedia

Også positivt

Selv om myndighetene i Hornafjörður får problemer når havet trekker seg lenger tilbake, er ikke klimaendringene bare negativt for Island.

Når breene smelter raskere øker vannføringen i elvene, og produksjonen av vannkraft kan økes med 20 prosent. Et varmere klima gjør Island grønnere. Det vil vokse opp mer skog, og jordbruksproduksjonen øker, forteller den islandske klimaforskeren Halldór Björnsson til visir.is.

Bekymret

Björnsson er likevel bekymret.  

Mer CO2 i atmosfæren gjør at havet ikke lenger er like basisk. Det skader organismer med skall, maten til fisken som islendingene lever av. Björnsson advarer også om at viktige fiskeslag som sild, lodde og makrell kan forsvinne til kaldere områder nå som havet blir varmere.

Deler av Norge hever seg fortsatt opp etter den siste istiden, og ikke alle deler av kysten kommer like dårlig ut når havet stiger. Her kan du sjekke ditt sted.