Jo, det finnes et sted med perfekt vær

På Galapagos er temperaturen mellom 20 og 30 grader hele året. Det regner akkurat passe, og dyrene er ikke det minste redd for deg. Bli med på tur til «Edens hage».

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter dager med pøsregn sist sommer plinget det inn en epost: 

1000 KILOMETER: Galapagos ligger halvannen times flytur utenfor kysten av Ecuador.
1000 KILOMETER: Galapagos ligger halvannen times flytur utenfor kysten av Ecuador.

– Finst det nokre plassar i verda kor ein har meir eller mindre stabilt ver heile året? Typen ver eg leitar etter er 15-20 grader og sol eller opplett, meir eller mindre heile året. Og isofall, er dette plassar kor det plutseleg kan komme ein storm eller ein regnperiode som riv ned bygningar? 

Jovisst finnes det et sånt sted! Jeg var der i juli 2013, og dro akkurat tidsnok til å slippe unna ekstremværet Geir, som ødela slutten av juni i Sør-Norge

Se videoen fra turen øverst!

Galapagos 

Øygruppen Galapagos ligger 1000 kilometer utenfor kysten av Ecuador. 

GAMMEL DRØM: Jeg har hatt lyst til å dra til Galapagos helt siden lærer Inger Lise Vasshaug fortalte oss om øyene i biologitimene på gymnaset. Foto: Kari Halvorsen
GAMMEL DRØM: Jeg har hatt lyst til å dra til Galapagos helt siden lærer Inger Lise Vasshaug fortalte oss om øyene i biologitimene på gymnaset. Foto: Kari Halvorsen

De 21 øyene er vulkanske, og er dannet av en søyle med glødende lava som av og til klarer å bryte gjennom bunnen av Stillehavet akkurat her. Øyene ligger på rekke og rad. Siden havbunnen beveger seg ligger de eldste øyene lengst øst. I vest er øyene yngre, høyere og brattere. 

EN METER: Det er fantastisk å kunne studere albatrossene så tett på. Foto: Ronald Toppe
EN METER: Det er fantastisk å kunne studere albatrossene så tett på. Foto: Ronald Toppe
TO METER: Albatrossene på Galapagos har et vingespenn på over to meter. Foto: Ronald Toppe
TO METER: Albatrossene på Galapagos har et vingespenn på over to meter. Foto: Ronald Toppe
UREDD: Denne her hoppet rundt sandalene mine. Foto: Ronald Toppe
UREDD: Denne her hoppet rundt sandalene mine. Foto: Ronald Toppe
TØFFER SEG: De halvvoksne sjøløvene lekesloss. Foto: Ronald Toppe
TØFFER SEG: De halvvoksne sjøløvene lekesloss. Foto: Ronald Toppe
HELT STILLE: Hegren venter på at det skal dukke opp en firfirsle. Foto: Ronald Toppe
HELT STILLE: Hegren venter på at det skal dukke opp en firfirsle. Foto: Ronald Toppe
HARMLØS: Haviguanene er en halvmeter lange, og ser skumle ut - men spiser bare tang og tare. Foto: Ronald Toppe
HARMLØS: Haviguanene er en halvmeter lange, og ser skumle ut - men spiser bare tang og tare. Foto: Ronald Toppe
FANGET: Vepsen var ikke heldig med landingsplassen. Foto: Ronald Toppe
FANGET: Vepsen var ikke heldig med landingsplassen. Foto: Ronald Toppe
DARWIN: Dette er fink, en av artene som satte Darwin på sporet av evolusjonen. Foto: Ronald Toppe
DARWIN: Dette er fink, en av artene som satte Darwin på sporet av evolusjonen. Foto: Ronald Toppe
SKEPTISK: Kommer du for nær trekker skilpadden hodet inn i skallet. For å få plass tømmer de lungene for luft med en kraftig hveselyd. Foto: Ronald Toppe
SKEPTISK: Kommer du for nær trekker skilpadden hodet inn i skallet. For å få plass tømmer de lungene for luft med en kraftig hveselyd. Foto: Ronald Toppe
BLØFF: Dyr med kraftige farger er ofte giftige. Disse krabbene bare bløffer, de er god mat. Foto: Ronald Toppe
BLØFF: Dyr med kraftige farger er ofte giftige. Disse krabbene bare bløffer, de er god mat. Foto: Ronald Toppe
STOPP: Du må følge stiene, men det gjør ingen ting, dyrene kommer til deg. Foto: Ronald Toppe
STOPP: Du må følge stiene, men det gjør ingen ting, dyrene kommer til deg. Foto: Ronald Toppe
NEKTAR: Sommerfuglene suger nektar. Foto: Ronald Toppe
NEKTAR: Sommerfuglene suger nektar. Foto: Ronald Toppe
JO FAKTISK: Dette er pingviner, rett under ekvator. Foto: Ronald Toppe
JO FAKTISK: Dette er pingviner, rett under ekvator. Foto: Ronald Toppe
LITEN: Blomsten er nydelig, og edderkoppen knøttliten. Foto: Ronald Toppe
LITEN: Blomsten er nydelig, og edderkoppen knøttliten. Foto: Ronald Toppe
BALLONG: Fregattfuglene sjekker damer ved å blåse opp halsen og viser frem en flott rød ballong. Foto: Ronald Toppe
BALLONG: Fregattfuglene sjekker damer ved å blåse opp halsen og viser frem en flott rød ballong. Foto: Ronald Toppe
BARE PÅ GALAPAGOS: Blåfotsulene finnes bare på Galapagos, og bruker beina og vingene når den sjekker damer. Foto: Ronald Toppe
BARE PÅ GALAPAGOS: Blåfotsulene finnes bare på Galapagos, og bruker beina og vingene når den sjekker damer. Foto: Ronald Toppe
OVER ALT: Sjøløvene nyter solen over alt. Foto: Ronald Toppe
OVER ALT: Sjøløvene nyter solen over alt. Foto: Ronald Toppe
LEKEN: Sjøløveungene svømte i full fart rett mot oss, blåste masse bobler, og tok en brå sving unna. Eller de kom bort og bare kikket.  Foto: Ronald Toppe
LEKEN: Sjøløveungene svømte i full fart rett mot oss, blåste masse bobler, og tok en brå sving unna. Eller de kom bort og bare kikket.  Foto: Ronald Toppe
KIKKER: Sjøløven stikker snuten helt bort til meg og kikker. Foto: Ronald Toppe
KIKKER: Sjøløven stikker snuten helt bort til meg og kikker. Foto: Ronald Toppe
UFO: En meter store havskilpadder svømte med langsomme bevegelser rundt oss. Foto: Ronald Toppe
UFO: En meter store havskilpadder svømte med langsomme bevegelser rundt oss. Foto: Ronald Toppe
FLOTTE: Vi snorklet midt inne i store fiskestimer. Foto: Ronald Toppe
FLOTTE: Vi snorklet midt inne i store fiskestimer. Foto: Ronald Toppe

Aller høyest rager vulkanen Wolf på Isabela. Toppen når opp til 1707 meter over havet. 

På øyene finner du både klipper og nydelige sandstrender. Noen er kritthvite, andre gule, brune eller knallrøde. På alle strendene ligger det flokker av sjøløver og dovner seg i solen. De har ikke noe i mot at du også slår deg ned.

Ingen sykloner 

Galapagos er som en idyllisk øy i Karibia, men med en viktig forskjell. Øygruppen herjes ikke av tropiske sykloner, de kraftigste uværene som finnes

Sykloner må ha hjelp av jordrotasjonen for å dannes. Like under ekvator klarer ikke lavtrykkene å snurre seg sammen til de livsfarlige orkanene som finnes lenger sør og nord. 

Ekvator går rett over Galapagos, og det gjør at det heftigste været du kan oppleve der ikke er verre enn et norsk tordenvær. 

Passe varmt 

Det er ved ekvator solen er aller sterkest. Likevel holder temperaturen på Galapagos seg mellom 20 og 30 grader året rundt. Helt perfekt altså. 

Det er sjøen som styrer temperaturen. Øygruppen ligger akkurat der tre havstrømmer møtes. 

Fra sør tar Humboltstrømmen med seg kaldt vann fra Sørishavet og nordover langs kysten av Sør-Amerika. Ved ekvator svinger den vestover og treffer rett på Galapagos. Fra nord kommer den varmere Californiastrømmen, som også svinger vestover ved ekvator og fortsetter mot Galapagos. 

Disse to strømmene gjør at det trekkes opp kaldt bunnvann ute i Stillehavet. Det strømmer østover, og treffer Galapagos fra motsatt side. 

Havstrømmene sørger for at temperaturen på land varierer fra "behagelig" til "passe varmt", døgnet rundt, hele året. 

Hvor varmt der er i sjøen varierer fra øy til øy. Hvilken strøm som treffer øyen avgjør. Stort sett er det mellom 17 og 22 grader i vannet, omtrent som du er vant til om sommeren her hjemme altså. 

Bare to årstider 

Det er bare to årstider på Galapagos. Den tørre, fra juli til desember, og den våte fra januar til juni. 

I den tørre årstiden starter ofte dagen med litt dis og småregn, før solen tar knekken på skyene utover formiddagen. I den våte årstiden er det varmere, og det kommer enkelte kraftige byer om ettermiddagen. 

Akkurat hvor mye regn er avhengig både av hvor høyt opp i fjellsiden du er, og på hvilken side av øyene. Det er våtere i høyden enn nede ved sjøen, og siden det nesten alltid blåser fra sørøst er vestsiden av øyene tørrere enn østsiden. 

Finnes bare der 

Galapagos ligger så langt ute i havet at det er veldig sjelden fugler og dyr fra fastlandet når frem dit. 

Men noen dukker opp fra tid til annen: Trekkfugler har fløyet seg vill, andre fugler er blitt blåst utover havet i sterke stormer. Dyr og småfugler er kommet med en av havstrømmene på flåter av sammenfiltrede trær og greiner. 

Det er tett mellom øyene på Galapagos. Likevel er leveforholdene veldig ulike fra øy til øy. Flere av øyene har derfor utviklet sine helt egne dyre- og plantearter. 

Veldig mange av artene finnes bare på disse øyene, og ingen andre steder i verden. 

Øyene ligger isolert langt ute i havet, så ingen av artene der kan flytte seg til nye steder. Og dyr og planter som nå blåser eller driver i land på Galapagos taper i konkurransen med de artene som har tilpasset seg livet på øyene. 

Kjempestore skilpadder

Galapagos betyr skilpadde på spansk, og øygruppen har fått navnet sitt fra kjempeskilpaddene som holder til der. 

De voksne dyrene veier over 400 kilo, og blir godt over 100 år gamle. 

Kjempeskilpaddene kom til Galapagos for en million år siden, og finnes nå på sju av øyene. Det er lett å se hvilken øy de kommer fra. 

Skilpaddene på den tørre øyen Española har lang nakke og en buktning på skallet som gjør at de kan nå opp til busker og lave grener. Skipladdene på frodige Santa Cruz behøver ikke å strekke seg etter maten, og har kort nakke og flatere skall. 

Charles Darwin 

Det var skilpaddene som ga den britiske biologen Charles Darwin inspirasjonen til en av de viktigste oppdagelsene i vitenskapen. 

Han besøkte Galapagos i 1835 for å studere dyrelivet. Det han så på øyene gjorde at han forsto at det er gjennom å tilpasse seg leveforholdene at nye arter blir til. 

Alle skilpaddene som drev i land på Española var ikke helt like. De som hadde litt lenger hals enn de andre fikk tak i litt mer mat, klarte seg best - og fikk derfor flest unger.

Etter noen tusen generasjoner hadde alle skilpaddene på øyen lang hals, og til slutt var de blitt til en ny art. 

Darwin kalte denne prosessen naturlig utvalg, og presenterte teorien sin i boken «On the origins of species», utgitt i 1859. 

Utviklingsteorien til Darwin ble raskt akseptert. Men hvordan egenskaper som den lange halsen til noen skilpadder går i arv, ble først forstått fult ut midt på 1950-tallet. Da fant forskerne ut hvordan DNA-molekylet var bygget opp, og overfører egenskaper fra foreldre til barn. 

Naturreservat og reisemål

97,5 prosent av Galapagos ble fredet i 1959, og er nå et enormt naturreservat. I 1986 ble også havet rundt øyene og dyrelivet der fredet. Hele øygruppen står på UNESCOs verdensarvliste

Landskapet er spennende, dyrelivet fantastisk, og hvert år besøker 60.000 mennesker Galapagos.

Det bor folk på bare fire av de 21 øyene, totalt rundt 25.000 mennesker. De aller fleste lever av turisme, og bor i små byer ved kysten. For å hindre for stort press på miljøet kan ikke ecuadorianere fra fastlandet lenger flytte ut til øyene og bosette seg der fast.

Organisert tur

Jeg dro til Galapagos i juni 2013. I februar to år tidligere satt jeg sammen med kone og gode venner rundt et bål i Kalahariørkenen i Botswana, og hørte reiseleder Sigurd Halvorsen i Safari opplevelsesreiser forteller om turen sin til Galapagos på 70-tallet.

Han ville gjerne tilbake, og vi rakte spontant armene i været: – Lager du en tur så blir vi med.

Planleggingen tok Sigurd to år. Du kan ikke bare hoppe på et fly til Galapagos. Siden øyene er et naturreservat er det satt et tak på hvor mange turister som får gå i land per dag på hver øy. Og du får bare gå i land sammen med en lokal guide.

Du må derfor reise på en organisert tur.

Vi reiste 16 stykker sammen, og siden vi ville besøke mange av øyene var det praktisk å bo på en båt. Katamaranen «Anahi» tok oss fra øy til øy om nettene, og ankret opp ved land om dagen. Vi dro i land med gummibåter, gikk turer og snorklet sammen med guiden Roberto Quintana.

Guidene er universitetsutdannede biologer, kjenner øyene ut og inn, og elsker jobben sin. Det var som å være på tur med en Sør-Amerikansk versjon av David Attenborough.

Vi var innom småbyen Puerto Ayora på Santa Cruz for å se på ville kjempeskilpadder oppe i fjellet. Men bortsett fra det var vi langt unna sivilisasjonen under hele reisen.

Ikke redd deg

Er du hektet på natur og dyreliv er Galapagos noe av det mest spennende du kan oppleve.

Du kommer tettere på fugler og dyr enn noen annet sted. Menneskene kom til øyene lenge etter dyrene, og vi blir ikke sett på som fiender.

Du må være forsiktig så du ikke tråkker på halvmeterlange haviguaner, og fuglene hopper rundt beina dine. I vannet leker sjøløveungene med deg, og du kan snorkle sammen med svære havskilpadder, fargerike fiskestimer, haviguaner, pingviner, og en og annen ufarlig hai.

Vi fløy fra Amsterdam til Quito i Ecuador, og bodde der en dag i slik at eventuell forsinket bagasje skulle rekke frem. Fra Quito fløy vi ut til øyen San Cristobal, og dro rett ombord på båten. På tilbaketuren bodde vi to netter på en gammel hacienda oppe i Andesfjellene.

Charles Darwin:
Det nære slektskapet mellom artene på øyene, og spesielt slektskapet til artene på fastlandet, kan ikke forklares med den vanlige oppfatningen at hver art er skapt for seg. Det kan bare forklares med kolonisering utenfra, og at kolonistene så er endret og blitt bedre tilpasset sitt nye hjem.

Dyrt, eller veldig dyrt

Turen vår var dyr. Den var skreddersydd for oss, vi bodde elleve dager ombord på «Anahi», og vi hadde båten helt for oss selv. Båten hadde åtte store lugarer, var godt utstyrt, maten fantastisk, og mannskapet trivelig.

GALAPAGOS: De 21 øyene er vulkanske. Øyene lengst øst er de eldste.
GALAPAGOS: De 21 øyene er vulkanske. Øyene lengst øst er de eldste.

Hver av oss betalte rundt 50.000 kroner, inkludert flyreisene, mat og opphold, og dagene på fastlandet. Du kan komme rimeligere fra besøket, men Galapagos blir aldri billigferie.

Både Ecuatur, TemaNordmanns-reiser, og flere utenlandske operatører arrangerer turer der du kan bli med i en allerede planlagt tur. Du kan enten bo på hotell og ta dagsturer med båt, eller bo ombord på båten.

Er du i Sør-Amerika går det fint å ta en tur ut til Galapagos på sparket. Du må fortsatt bli med på en organisert tur, og det er fortsatt dyrt - men skal du virkelig slå deg løs på en ferie i livet så er det denne.

Se videoen fra turen jeg var på øverst.