Nå må vi se langt etter kalde vintre

VÅRSTEMNING: Meteorolog Bethe Tveita sier vinteren i stor grad kan være over, og at den egentlig aldri startet.
VÅRSTEMNING: Meteorolog Bethe Tveita sier vinteren i stor grad kan være over, og at den egentlig aldri startet. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
Årets vinter har vært usedvanlig mild, og ifølge klimaforsker Erik Kolstad er den en pekepinn på hva vi kan vente oss framover.

Årets vinter har vært en av de mildeste på lenge. Januar slo alle rekorder, og endte opp som den varmeste januarmåneden som er målt globalt.

I Norge ble det i januar satt varmerekorder i alle fylker sør for Nordland.

– Det har vært et veldig mildt vær, og det fortsetter sånn. Vi kan egentlig si at vinteren ikke kom, sier meteorolog Beathe Tveita i Storm.

I flere områder har det likevel vært snø i fjellet de siste ukene, i tillegg til forbigående snøfall i lavlandet.

– Når vi summerer opp vinteren, så er det veldig mildt. I januar var det ti til 15 grader varmere enn normalt flere steder, og også februar har vært veldig mild, sier Tveiten.

– Vi kan vel på en måte si at vinteren er over, legger hun til.

Vinteren er over

Tveitan understreker at det er for tidlig å si noe om månedene mars og april, men at tendensene tyder på at mildværet fortsetter.

– Det kan fort bli korte perioder med kaldere vær, men det er ingenting som tyder på langvarig kulde. De periodene vil ikke vare i en uke eller to, men kanskje i et par dager, sier Tveiten.

Den nærmeste kuldeperioden meteorologen kan spå i langtidsvarselet kommer allerede i slutten av neste uke. Da er det meldt kalde temperaturer og nedbør i store deler av landet.

– Det kan være nedbøren kommer i form av snø på lavlandet. Og i tillegg klarner det opp og blir fint vær med minusgrader.

Sett bort fra det lille kuldegyset er det meldt mildvær de neste ukene.

– Denne vinteren kan vel ende opp som den mildeste på lang tid. Det skjer jo en gang i blant, men denne vinteren har vært spesiell, sier meteorologen.

– Vanligere værtype

Botaniker Kristina Elisabet Bjureke har tidligere advart om at tidlig blomstring kan være en pekepinn på ubalanse i naturen. Når TV 2 kontakter klimaforsker Erik Kolstad ser han ut på en blomstrende rhododendron utenfor vinduet.

MILDT: Klimaforsker Erik Kolstad sier det vil bli lenger mellom de kaldeste periodene. Foto: Andreas R. Graven / NORCE
MILDT: Klimaforsker Erik Kolstad sier det vil bli lenger mellom de kaldeste periodene. Foto: Andreas R. Graven / NORCE

Han oppsummerer vinteren 2019 og 2020 som ekstremt mild og våt.

– Man kan kanskje si vi har hatt en veldig lang høst, som blir avløst av en tidlig vår, sier Kolstad, som er klimaforsker ved NORCE og Bjerknessenteret.

Han sier man ikke spesifikt kan knytte årets vinter til klimaendringer, men at den er et eksempel på noe som vil bli mye mer vanlig.

– Jeg gjør meg mange tanker om denne vinteren. For hvert år som går blir det mer og mer sannsynlig at dette blir en vanligere værtype om vinteren, sier Kolstad

– Sjeldnere kald vinter

Klimaforskeren forteller at vi har hatt stadig mildere vintre siden 1980-tallet.

– Det vil fortsatt være kalde vintre, men det vil skje sjeldnere. Og de vil ikke være fullt så kalde som før. Det vil bli veldig sjeldent at vi har den type vintre som vi hadde før 1980-tallet, sier Kolstad.

Den varme vinteren er derimot ikke unik for Norge. Hele verden har hatt noen milde måneder, og i starten av februar viste gradestokken 18,3 grader på en argentinsk forskningsstasjon i Antarktis. Det er varmerekord i området.

– Dette har med den globale oppvarmingstrenden å gjøre. Det er en fortgang i oppvarmingen, som vi så til de grader har merket også her i Norge, sier Kolstad.

Saken fortsetter under bildet.

NEDBØR: Grafen viser en forandring i gjennomsnittstemperatur i Norge de siste 119 årene. Foto: MET
NEDBØR: Grafen viser en forandring i gjennomsnittstemperatur i Norge de siste 119 årene. Foto: MET

For sent for vinter

Han tror vi skal se langt etter en kuldeperiode, og for vinterglade nordmenn kan sjansen ha gått oss forbi.

– Det begynner å bli alvorlig sent, og i år får vi antakeligvis ikke oppleve den dype vinterkulden i det hele tatt, sier han.

Årene 2015 til 2019 har ligger alle på topp fem over de varmeste årene målt globalt. Været som kommer senere i året har ingen direkte sammenheng med været i starten av året, men det kan likevel se ut til å være en trend.

– Vi startet året med den varmeste januarmåneden som noensinne har blitt målt. Så det er ikke direkte overraskende om 2020 føyer seg inn i rekken, sier Kolstad.

Lik Storm på Facebook