Plastforsøpling er et verdensomspennende problem. Hvert år dumpes flere millioner tonn ut i elver og hav. Bølger, havstrømmer, og ikke minst ultrafiolett stråling fra solen bryter plasten opp i mikropartikler som tas opp i både atmosfære og alle levende vesener.

Forskere fra Alfred Wegener Institute, i Tyskland, (AWI), har tatt snøprøver fra diverse steder i Europa. De har påvist store mengder plastpartikler alle steder, også i arktiske strøk som Svalbard og isflak i Barentshavet.

Forskningsrapporten ble offentliggjort onsdag og indikerer en høy plastforurensing i atmosfæren. Snø er spesielt godt til å binde plastpartikler til seg, før det til slutt faller ned på jordens overlate.

– Det er tydelig at majoriteten av mikroplasten i snøen kommer fra lufta, sier Melanie Bergmann, som er en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Kart over områdene hvor snøprøvene er hentet. Alfred Wegener Institute
Kart over områdene hvor snøprøvene er hentet. Alfred Wegener Institute

Den høyeste konsentrasjonen av plastpartikler fant forskerne i Bayern i Tyskland, men det var forventet i og med prøvene ble tatt i nærheten av bilveier hvor det typisk samler seg en del gummistøv fra bildekk. Hele 154.000 plastpartikler ble funnet per liter snø her

Funnene fra Arktis sjokkerer mer. I snøprøvene fra Svalbard fant de 14.400 partikler per liter.

Det var ulik type plast de ulike stedene. I de arktiske strøkene besto partiklene for det meste av nitrilgummi, akrylater og maling. Dette er stoffer som stammer fra en rekke bruksområder som krever hardføre produkter som gjerne brukes i skipsfart og oljerigger i nordsjøen.

Bilde A, D og G viser partikkelfunnene i prøvene fra Svalbard. Bilde B, E og H er prøver fra Helgoland og bildene C F og I er funnene gjort i prøver fra isflak vest for Svalbard. Alfred Wegener Institute
Bilde A, D og G viser partikkelfunnene i prøvene fra Svalbard. Bilde B, E og H er prøver fra Helgoland og bildene C F og I er funnene gjort i prøver fra isflak vest for Svalbard. Alfred Wegener Institute

Partiklene kan fraktes over enorme avstander i atmosfæren, og slippes gjerne ut gjennom nedbør - spesielt snø.

AWI-forskerne er sikre på at det meste av mikroplasten Arktis, og i Europa, kommer ned sammen med snø, og at det forklarer de høye forekomstene av plastpartikler som tidligere er funnet i havdypet i arktiske områder.

Partiklene er like små som pollen eller sandstøv fra Sahara. Tidligere forskning anslår at slike partikler kan blåses over 3500 kilometer.

Det er tidligere slått fast funn av mikroplast i fisk, skjell, skalldyr og annet kjøtt vi mennesker spiser. Det er fortsatt uvisshet om hva dette kan gjøre med oss helsemessig, men mange forskere verden over jobber med denne problemstillingen.

Melanie Bergmann, som er en av forskerne i AWI, er i tillegg motivert av en annen faktor:

– Vi har dokumentert at plastparktikler fraktes i lufta, og det reiser det naturlige spørsmålet: Hvor mye plast puster vi inn? Dette er nok et aspekt vi må se nærmere på i framtiden, sier Bergmann.

Snøprøvene er samlet inn mellom 2015 og 2018