Tall fra Meteorologisk institutt viser at vinteren 2018/2019 har vært varmere enn hva som er normalen. Flere steder i landet har det vært fire grader varmere enn normalen.

For hele landet har temperaturen ligget på 2,3 grader mer enn normalen. Det gjør at det er en av de 20 varmeste sesongene siden 1900.

– Vi har hatt varmere vintre før, men dette er skremmende. 2,3 grader over hele landet er et høyt tall. Det gjenspeiler hvordan klimaet på kloden generelt har utviklet seg, forteller Roar Inge Hansen, meteorolog ved StormGeo.

Ifølge meteorologen har temperaturen på kloden økt med én grad over hva som er normalen.

Dette blir regnet ved å se på hva som er normalt de siste 30 årene. Det er månedene desember, januar og februar som utgjør vintersesongen.

Sør-Norge med størst avvik

De som skiller seg mest ut er målingene i Sør-Norge. Her lå normalen ved høyereliggende steder på rundt 4 plussgrader over normalen, opplyser meteorologisk institutt.

Til tross for at årets vinter ligger flere grader over normalen, er det ikke den varmeste. Vi må tilbake til 1991 og 1992 vinteren for å finne den varmeste vinteren, da var gradene 4,3 plussgrader over normalen.

Nesten 19 plussgrader

Det er kommunen Grimstad som kan skilte med den varmeste temperaturen så langt denne vinteren. Her ble det målt hele 18,7 plussgrader i slutten av vintermåneden februar.

– Det er jo nesten ny norgesrekord. Rekorden for februar i Norge ligger på 18,9 plussgrader, så det er unormalt høyt. Før var det varmest på indre strøk ved Møre og Romsdal på grunn av havstrømmene, men nå ser vi at det varme været flytter seg sørover i Norge, forteller meteorolog Hansen.

På motsatt skala av gradestokken må vi opp til Finnmark for å finne den laveste temperaturen. Vinterens kaldeste temperatur er det Cuovddatmohkki i Karasjokk som kan skryte av da de den 28. januar målte iskalde 41,2 minusgrader.

Våtere enn før

Det er ikke bare temperaturene som ligger over det som normalen.

Det har totalt kommet over 120 prosent mer nedbør i landet denne vinteren. På noen steder har det vært så mye som 300 prosent mer enn det som er vanlig.

– Det har aldri regnet så mye regn som det har gjort i denne 30-årsperioden som vi regner ut i fra, sier Hansen.

– Det kommer så mye nedbør at naturen ikke har sjans til å utvikle seg i like raskt tempo. I tillegg til økt nedbør, har også typen nedbør forandret seg. Vi ser mye hyppigere styrtregn, noe som ligner på tropiske regnskyll med enorme mengder nedbør på kort tid, forteller meteorologen