fra minus 50 til 45 pluss:

Kloden koker og fryser på samme tid

ENORME KONTRASTER: En lokal mann bruker et vått håndkle til å bekjempe en stor buskbrann som herjet i det knusktørre landskapet i fjellene rundt i Cape Town i Sør-Afrika på søndag. Sørlige Afrika har vært rammet av en hetebølge den siste uken med temperaturer på over 40 grader. I USA har situasjonen vært helt motsatt med rekordkulde og følte temperaturer på ned mot 50 minusgrader. Brannsjefen i Cameron, Wisconsin, Mitch Hansen, frøs nærmest til is da han skulle slukke en brann onsdag.
ENORME KONTRASTER: En lokal mann bruker et vått håndkle til å bekjempe en stor buskbrann som herjet i det knusktørre landskapet i fjellene rundt i Cape Town i Sør-Afrika på søndag. Sørlige Afrika har vært rammet av en hetebølge den siste uken med temperaturer på over 40 grader. I USA har situasjonen vært helt motsatt med rekordkulde og følte temperaturer på ned mot 50 minusgrader. Brannsjefen i Cameron, Wisconsin, Mitch Hansen, frøs nærmest til is da han skulle slukke en brann onsdag. Foto: Scanpix / Brannvesenet i Cameron
Klimaforsker reagerer kraftig på Trump-uttalelse om global oppvarming.

I Canada og USA har den voldsomme kulden ført til elleve dødsfall, og det er blitt registrert rekordkulde og temperaturer helt ned mot rekordene i flere delstater, skriver USA Today.

Iskald vind har gjort at den «følte» temperaturen har vært ned mot 50 minusgrader de mest utsatte stedene.

USAs president Donald Trump, som blant annet gikk til valg på å redde kullindustrien i landet, og har trukket USA ut av Paris-avtalen, vakte oppsikt da han twitret:

«Folk klarer ikke å oppholde seg utendørs i mer enn noen få minutter. Hva skjer med global oppvarming? Vær så snill å kom tilbake!»

Årsaken til kulden er en stratosfærisk oppvarming som skjedde i slutten av desember i år, som splittet den såkalte polarvirvelen (se faktaboks) og sendte iskald luft mot Nord-Amerika, skriver Weather.com. I fjor vinter var det oss her i Norge som fikk merke følgene av en slik stratosfærisk oppvarming i februar og mars. Dette bidro til en uvanlig lang vinter.

Det kan imidlertid se ut til at Trump får oppfylt ønsket sitt, for i helgen vil temperaturene stige kraftig.

For mens det torsdag var 28 minusgrader i Chicago, er det meldt opp mot 12 plussgrader på mandag, melder StormGeo.

En temperaturforskjell på 40 grader.

49,5 grader i Australia

Og mens USA fryser, «koker» det andre steder på kloden.

I Australia har januar vært den varmeste måneden i landets historie, med en snittemperatur på landsbasis på 2.91 grader over snittet, skriver landets meteorologiske institutt.

Hetebølgen har ført til lange perioder med svært høye temperaturer. I Birdsville i Queensland hadde de ti dager i strekk med over 45 grader.

Port Augusta oppnådde den varmeste temperaturen som er målt i landet siden 2013, med hele 49,5 plussgrader.

Fakta: Polarvirvelen

løpet av året dannes en polarvirvel i stratosfæren rundt Nordpolen. Virvelen ligger oftest nesten stille beholder den kalde luften over Arktis, mens jetstrømmen strømmer rundt kloden lenger syd.

Hvis polarvirvelen blir svekket eller deformert, kan kaldere luft trenge ned sydover til våre breddegrader.

Hvis den splittes, noe som pleier å skje noen ganger hvert tiår, så kan mye kald luft i en lengre periode sive ned over store deler av den nordlige halvkule. Det skjedde i februar 2018 og i januar 2013, og ga lange perioder med kaldt vær i Norden.

Kilde: DMI

Hetebølgen og tørken har blant annet ført til massedød av flaggermus og fisk.

Glovarmt i Sør-Afrika

Også i Sør-Afrika og Namibia har det pågått en hetebølge de siste dagene, med temperaturer godt over det normale. Her har temperaturen ligget på opp mot 45 grader denne uken, melder StormGeo.

Søndag brøt det ut en kraftig buskbrann i fjellene som omkranser Cape Town. Den spredte seg raskt på grunn av det knusktørre klimaet og sterke vinder. Brannmannskaper klarte å få kontroll på brannen i løpet av natt til mandag.

Glohett er det også i Sør-Amerika. I sørlige Brasil og nordlige Argentina opplever man for tiden en hetebølge med temperaturer omkring 35 grader mange steder torsdag, noe som er langt over det som er normalt, skriver StormGeo. Så varmt og tørt er det i Brasil, at kaffebønner blir «svidd» på trærne på grunn av varme og tørke, skriver Bloomberg.

Snørekord i Alpene

I Europa har januar bydd på helt andre problemer. Deler av alpene fikk enorme snømengder i starten av måneden.

I løpet av januar kom det rekordmye 451 cm frisk snø i Hochfilzen i Tirol i Østerrike, noe som skjer sjeldnere enn hvert hundrede år, skriver Tiroler Tageszeitung.

Flere mistet livet i ski- og tur-ulykker i den dype snøen, og myndighetene måtte utløse flere kontrollerte skred på grunn av den enorme snøskredfaren.

Klimaforsker reagerer sterkt

Erik Kolstad er klimaforsker ved NORCE og Bjerknessenteret i Bergen. Han kan ikke tro Trumps klima-kommentar.

– Jeg synes det er ufattelig at USA kan gå mot strømmen og resten av verden. Jeg tenker det er rent kynisk, for å så tvil og kunne kjøre på med utslipp som før. Det er ingen seriøse klimaforskere som er i tvil om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt, og at det raskt går feil vei, sier han til TV 2.

Han advarer mot å følge logikken til Trump, og koble enhver vær-hendelse med klimaendringer, men understreker at tendensen er at kloden blir varmere.

– Det gir ikke så mye mening å absolutt skulle knytte hver eneste vær-hendelse til global oppvarming. Ekstremt og unormalt vær vil variere fra år til år, men for hvert år som går, øker sannsynligheten for hetebølge, og det blir mindre sannsynlighet for kalde vintre, sier Kolstad til TV 2.

– Men hvis været uansett vil variere, er det da noen grunn til å få panikk?

– Det er absolutt grunn til å få panikk med tanke på varmen. Der er vi skikkelig ute å kjøre, og forskningen tyder på at det vil bli verre og verre. Jeg er fortvilet over hvor lite som skjer, og synes det går i feil retning, sier Kolstad.

Les også: FN: Menneskeheten kan passere skrekk-grense i år 2030

Global oppvarming gir sprengkulde?

Kartet viser hvor mye varmere eller kaldere snitt-temperaturen er 1. februar, sammenlignet med data fra 1979 til 2000. Foto: climatereanalyzer.org
Kartet viser hvor mye varmere eller kaldere snitt-temperaturen er 1. februar, sammenlignet med data fra 1979 til 2000. Foto: climatereanalyzer.org

Flere klimaforskere har de siste dagene påpekt at perioder med sprengkulde paradoksalt nok kan bli vanligere på grunn av den globale oppvarmingen i Arktis.

Forklaringen er at den kraftige oppvarmingen av Arktis kan endre polarfronten og den såkalte jetstrømmen.

Disse utgjør en grense mellom kald arktisk luft i nord og varmere luftmasser lenger sør. Noen forskere tror det skjer endringer som blant annet gjør at kald luft lettere «slipper ut» av Arktis og beveger seg sørover om vinteren, skriver NTB.

– Hvis dette viser seg å stemme, kan vi knytte flere ekstreme kuldeperioder til klimaendringer, sier professor og atmosfæreforsker Ben Kirtman ved University of Miami.

Klimaforsker ved Rutgers-universitetet i New Jersey, Jennifer Francis, kommer med en detaljert forklaring av teorien i dette innlegget, men understreker at det ennå ikke er gjort mye forskning på området ennå.

Hun viser også til et kart der det fremgår at selv om det er unormalt kaldt i Nord-Amerika, Russland og Skandinavia, så er det varmere enn normalt de fleste andre steder i verden.

Francis ble intervjuet av TV 2 om dette i 2018.

– Vi kan ikke si at akkurat denne kuldeperioden skyldes global oppvarming, men sannsynligheten for at vi får kuldeperioder som dette øker – nå som utslippet av klimagasser gjør at Arktis varmes raskt opp, sa hun da.

Lik Storm på Facebook