minusgrader i «hele» landet:

Derfor fryser kvinner mer enn menn

KALDT: Vinterkulda har for alvor meldt sin ankomst. Da er det viktig å kle seg godt, som personen på dette blinkskuddet.
KALDT: Vinterkulda har for alvor meldt sin ankomst. Da er det viktig å kle seg godt, som personen på dette blinkskuddet. Foto: Anbjørg Engen, dagsvinner Storms fotokonkurranse
Kuldeekspert: – Folk blir tilsynelatende like overrasket hvert år.

Mange våknet opp til kalde temperaturer tirsdag.

Ser man på minimumstemperaturene i natt fra Storm Geo, var det bare 20 målestasjoner som hadde varmegrader.

Felles for disse stasjonene, er at de ligger helt ytterst på kysten, eller er målestasjoner på fyrtårn.

Aller kaldest var det på Filefjell med 19,1 minusgrader. Hemsedal hadde 18,3 mens Grotli hadde 17,7.

Ser man på storbyene hadde Bergen -3,4, Oslo -7,3, Trondheim -2,8, Stavanger -5,3, Kristiansand -6,7 og Tromsø -5,4.

Det er ventet en ny kald natt natt til onsdag, men i løpet onsdagen vil temperaturene stige og natt til torsdag kan det bli regn, sludd og snø i store deler av Sør-Norge.

Storm.no: Sjekk været for der du bor her

Kvinner fryser mest

Dermed var det garantert svært mange som frøs på vei til jobb eller skole i dag, men noen frøs garantert mer enn andre.

Det er for eksempel forsket på at kvinner generelt fryser lettere enn menn.

Forsker Øystein Wiggen ved SINTEF.
Forsker Øystein Wiggen ved SINTEF.

– Kvinner fryser oftere litt mer enn menn. Dels fordi de jevnt over har mer underhudsfett som fungerer som isolasjon. Kuldesensorene våre ligger hovedsaklig ute i huden, og med mer fett blir det ytterste hudlaget kaldere og da føler du deg kaldere. Samtidig blir mindre personer blir lett kaldere enn større personer. Dette skyldes en større overflate-volum ratio som øker varmetapet. Små barn er enda mer utsatt, og det er derfor viktig at de har på seg vesentlig mer klær, sier forsker, fysiolog og kulde-ekspert Øystein Wiggen i SINTEF til TV 2.

Dermed vil slanke mennesker generelt være mer sårbar for varmetap enn den som er rundere i formen.

Eldre er mer sårbare for temperaturer enn yngre mennesker fordi kroppens reguleringsmekanismer svekkes med alderen. Da vil man kunne merke senere att man fryser og slite med å få opp kroppstemperaturen igjen. Eldre bør derfor være ekstra flinke til å kle på seg, skriver Lommelegen.no.

Må omstille seg

At man fryser mer nå på høsten kan også ha sammenheng med at kroppen bruker tid på å venne seg til kaldere eller varmere omgivelser.

– Folk blir tilsynelatende like overrasket hvert år over hvordan det er å fryse. Mennesket er skrudd sammen sånn at vi er mer sensitive på forandring i temperatur før vi har fått tid til å venne oss til det. Det handler om tilvenning og hvordan du kler deg. Det handler også om å hente frem vinterklærne i tide, sier Wiggen.

Drar man for eksempel til Syden på vinteren vil det ta fem til sju dager å akklimatisere seg, skriver Forskning.no.

Hvis du for eksempel vil drive med isbading, bør du begynne om høsten for å venne deg til det kalde vannet gradvis, skriver samme nettsted.

Slår et slag for stillongsen

En annen årsak til at folk fryser ekstra mye i dag, ser man nok fort om man ser seg selv i speilet.

Vi her i nord er nemlig fullstendig avhendige av å være godt kledd. Sitter du helt stille og helt naken, fryser du dersom det er under 30 grader i lufta.

En vanlig «kuldetabbe» er at man kler på seg godt på overkroppen, men kanskje fortsetter med tynn bukse, og dropper luen for å bevare sveisen.

Da blir varmetapet stort fra disse stedene, og man vil fryse mer.

– En vanlig feil folk gjør er at de har på seg litt for lite klær. Det krever mer av kroppen å varme seg opp enn å holde på varmen. Det typiske er at folk gjerne har mange lag på overkroppen, men beholder den samme dongeribuksen eller tightsen som man har på sommeren. Vi har mindre kuldesensorer på beina, så det føles gjerne ikke så ille, men man har et betydelig varmetap gjennom beina. Det gjør at man blir kald i resten av kroppen også, sier Wiggen.

Han understreker at folk må tenke helhetlig dersom man vil holde seg god og varm.

– Hvis du ikke isolerer hodet og har kledd deg godt ellers så vil du tape varme gjennom hodet, men om du kun har på en tykk lue, og er dårlig kledd ellers så vil varmetapet være stort fra andre deler av kroppen. Man må passe på hele kroppen, sier forskeren.

Ull er gull?

Ull er faktisk noe av det mest isolerende vi har, fordi det inneholder mer luft enn noen andre materialer. Stillestående luft er hemmeligheten bak all god isolasjon.

Samtidig tar ull opp fuktighet bedre enn andre tekstiler

Ull klarer å absorbere mer av svetten enn bomull, hele 30 prosent av sin egen vekt uten å kjennes fuktig. Du holder deg derfor tørr og varm lenger med en ulltrøye mot huden.

– Ull er et veldig godt tekstil å bruke, fordi det isolerer veldig godt også når det blir fuktig, forteller forskeren.

Ull er særlig bra om man skal være ute i lang tid, uten å være i særlig fysisk aktivitet.

– Syntetisk materialer som superundertøy passer kanskje bedre til trening fordi det transporterer fuktigheten bedre, men da vil du til gjengjeld fryse mer om du stopper opp. På skiturer med mange pauser og varierende intensitet så er ull eller hybrider mellom ull og syntetisk materiale å foretrekke, sier forskeren.

Les også: Derfor er ull best i kulden

Kulde oppleves forskjellig

Vinden vil ha stor innvirkning på hvordan du opplever lufttemperaturen. Når vinden øker, mister du mer varme.

Er det tre plussgrader og ni sekundmeter vind, frisk bris, må du kle deg som om det var tre kuldegrader. Er det minus ti og frisk bris må du kle deg som om det er minus tjue.

Les mer: Vinden gjør det ekstra kaldt

Snø og særlig nysnø vil også kunne «isolere» for kulden, fordi den leder varme dårlig. Varmetapet fra en bar bakke er større og dermed kan en bar bakke ha en lavere temperatur enn en snødekt bakke, selv om lufttemperaturen er den samme, skriver Yr.no.

På samme måte vil man kunne oppleve det som litt kaldere i fuktig luft enn kald luft, fordi fuktig luft leder varmen lettere enn tørr luft.

Lik Storm på Facebook