derfor ble det storflom over natta:

– Dette er noe vi må forvente å se mer av

STORE ØDELEGGELSER: Bilde tatt fra politihelikopteret av flommen i Skjåk. Flomforsker mener dette er et syn vi bør venne oss til.
STORE ØDELEGGELSER: Bilde tatt fra politihelikopteret av flommen i Skjåk. Flomforsker mener dette er et syn vi bør venne oss til. Foto: Politihelikopteret / Scanpix
NVE-hydrolog har aldri har opplevd lignende.

Søndagens storflom som rammet flere steder i Oppland, Sogn og Fjordane og Hordaland, er mandag på retur, unntaket er nedre del av Ottavassdraget og i Gudbrandsdalslågen, melder NVE.

Flomfaren ble søndag ettermiddag oppgradert til rødt nivå for deler av Indre Sogn og øvre del av Ottavassdraget.

I Sjåk kommune ble det særlig ille og 77 personer ble evakuert fra boligene sine.

I Odda i Hordaland ble broen over elva Opo skadet og måtte stenge som følge av vannmassene, og også på Voss har de enorme vannmengdene skapt problemer.

– Det er to årsaker til flommene. Det ene er at det har vært så mye nedbør på Vestlandet og så fikk man denne voldsomme varmen. I ukene før hadde det kommet en del snø i høyfjellet. Nesten alt dette smeltet rått og brutalt. Det var det som førte til den de ekstreme flommene nå i helgen, forteller Thomas Væringstad ved NVE til TV 2.

At smelteflommen også inntraff øst for vannskillet, er unikt.

– Det er kanskje ikke uvanlig at Vestlandet kan oppleve regn og flommer i oktober, men at man får en stor flom fra høyfjellet og nedover i Otta-vassdraget er ganske unikt. Det har jeg ikke opplevd før, sier hydrologen

Sjokk-varme

Storm-meteorolog Mariann Aabrekk forteller at temperaturen steg med over et tosifret antall grader flere steder midt på natten søndag.

Her var det over 20 grader natt til søndag

Tafjord 25.4
Marstein 23.2
Ålesund 22.7
Ørsta-Volda 22.3
Sandane 22.3
Innerdalen 21.9
Vossevangen 21.8
Sigmunstad 21.6
Stryn 21.4
Vigra 21.2
Kvithamar 21.0
Værnes 20.8
Nesbyen 20.7
Kotsøy 20.6
Åfjord 20.3
Meråker-Egga 20.3
Takle 20.3
Trondheim/Voll 20.2
Vaksdal/Fossmark 20.2
Modalen 20.0
​Ullensvang 20.0

Kilde:eKlima

– Vi fikk påfyll av veldig varme luftmasser fra sør, samtidig så gjorde sønnavinden at vi fikk føn-effekt på Vestlandet. I Tafjord lå temperaturen på 10,9 grader, men steg til 25,1 grader i løpet av bare én time mellom klokken to og tre om natten, sier Aabrekk.

Det ble svært mildt opp over i fjellene også: Hemsedal hadde 17.3 grader, Trysil 17, Geilo 15.8 og fjellpartiet Mannen hadde 13.8 grader natt til søndag, for å ta noen eksempler.

Varmebølgen strakte seg langs hele kysten, og på Vega i Nordland ble det satt ny varmerekord for Nord-Norge i oktober med 21,9 grader.

– Det er ganske sjeldent at det er varmt fra Nordkapp til Lindesnes på denne tiden av året, men føn-vinden ga en helt spesiell effekt, forklarer meteorologen.

Unikt

Professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, Jostein Bakke, forteller at det flere ganger tidligere har blitt flom som følge av kombinasjonen mye nedbør og smelting av snø på høsten, og trekker frem oktoberflommen på Voss og i Odda i 2014 som eksempel.

Professor Jostein Bakke. Foto: UiB
Professor Jostein Bakke. Foto: UiB

– Tradisjonelt har de største flommene vært i oktober og november. Det som skjer er at du allerede har fått snø fjellet, så får du temperaturøkning. Nå fikk vi egentlig en regnflom og snøflom på samme tid, forteller flomeksperten.

Han er enig i at det unike med denne flommen er at den rammet så store områder på begge sider av fjellene.

– Det som er uvanlig er at det var så stort område. Vanligvis er det mer lokalt, men nå er det store områder som opplevde det samme. I tillegg var vassdragene på Vestlandet stappfulle allerede etter det kraftige regnværet man har hatt i det siste, noe som gjorde det ekstra ille.

Bakke forteller at den enorme snøsmeltingen skjedde raskt, og gjorde vassdrag som allerede hadde høy vannføring, gikk over sine bredder.

– I fjellene i Nordfjord har det kanskje kommet opp mot en meter med snø, og alt forsvant i løpet av gårsdagen. Det samme gjelder for området rundt Folgefonna. Det var mye snø i fjellet som forsvant, sier han.

VÅTT: Flomrammede Trond Brandsar har vært å sjekket huset sitt i Bismo.
VÅTT: Flomrammede Trond Brandsar har vært å sjekket huset sitt i Bismo. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix

– Noe vi må forvente å se mer av

Bakke mener alt tyder på at folk må bli vant til større flommer både på høsten og på våren i årene fremover.

– Disse fenomenene er noe vi må forvente å se mer av fremover med ustabile luftmasser og masse nedbør. Vårflom i mai og juni og deretter høstflom, virker å skje hvert år nå, det har vært nesten fast.

– Har dette sammenheng med klimaendringer?

– Dette er en vanskelig diskusjon. Man har jo sett at det har vært mange vær-rekorder de siste ti årene både når det gjelder temperaturer og nedbør. Den tørre sommeren og våte høsten i vest i år er eksempler på dette. Det tyder på forandringer i klimaet, men om det er tilfeldig eller knyttet til global oppvarming er tidlig å si, mener forskeren.

Skremt ordfører

Forskerens dystre advarsel skremmer ordfører i Odda, Roald Aga Haug (Ap). Kommunen opplevde et nytt flom-mareritt bare fire år etter at en storflom tok med seg fem hus og gjorde store skader, blant annet på broen som går over den flomherjede elven Opo.

Her kom det mest nedbør

Det var mye nedbør på Vestlandet i helgen. Her er noen observasjoner fra fredag kveld til søndag morgen:

Sauda: 181.6 mm
Myrkdalen-Vetlebotn 142.7 mm
Kvamskogen: 139.7 mm
Takle: 135.2 mm
Røldalsfjellet: 123.1 mm
Bulken: 116.8 mm
Bergen-Florida: 110.5 mm
Modalen: 110.4 mm
Kvamsøy i Hardanger: 109.2 mm
Vaksdal-Fossmark: 108.3 mm

Kilde: StormGeo / eKlima

Etter søndagens flom er den samme broen skadet igjen, og ordføreren mener det ser enda verre ut denne gangen.

SKJEV: Broen over Opo har fått seg en kraftig trøkk etter flommens herjinger. Heldigvis har Vegvesenet åpnet en gangbro over elva for biltrafikk, slik at en og en bil kan komme seg over om gangen, forteller ordfører Roald Aga Haug, som også selv tatt bildet.
SKJEV: Broen over Opo har fått seg en kraftig trøkk etter flommens herjinger. Heldigvis har Vegvesenet åpnet en gangbro over elva for biltrafikk, slik at en og en bil kan komme seg over om gangen, forteller ordfører Roald Aga Haug, som også selv tatt bildet.

Han forteller at det har blitt gjennomført en omfattende flomsikring av Odda sentrum siden den forrige storflommen, men er likevel bekymret for fremtiden.

– «Oddingene» er vant til å takle sånne beredskapssituasjoner og klarer det godt, men det er nok enkeltpersoner og familier som har opplevd skremmende ting i går, og er fortvilet over at deres området ikke har blitt flomsikret skikkelig. Vi mener vi trenger betydelige midler til flomsikring. Kommunestyret er samstemte med at staten må komme på banen med fullfinansiering av flomsikring, sier ordføreren til TV 2.

På det meste var vannføringen i Opo på 417 kubikkmeter per sekund, men ordføreren frykter det kan bli langt verre i fremtiden. I en NVE-rapport fra 2014 tar man høyde for at flomstørrelsen i vassdraget kan bli mellom 20 og 40 prosent større frem mot år 2100.

– Når vi ser broen blir skadet på 417 kubikk, og vi vet en skal tåle opp mot 880 kubikk (200-årsflom med 40 prosent klimapåslag), så er det skremmende for folk å tenke på. Det er det ingen som tror kommer til å gå bra, sier ordføreren.


Lik Storm på Facebook