World Cup, Anterselva, Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Tar til tårene i stort TV 2-intervju: – Tøft å prate om

ANTERSELVA (TV 2): Stemmen brister umiddelbart etter spørsmålet og tårene renner. Så deler han åpenhjertig om et nært og spesielt forhold.

– Det er litt tøft å prate om akkurat det der, sier Johannes Dale-Skjevdal.

Få sekunder etter han smilte bredt og snakket om hvordan han fant sin lidenskap, tørker han nå tårer, vender seg halvveis bort og tar en liten pause.

Stemningsskiftet kom umiddelbart etter spørsmålet ble stilt. 

Savnet er så stort. Betydningen har vært avgjørende.

trekker han pusten, før han med den største varme åpner opp.

På gåtur med TV 2 i vinterkledde Anterselva deler han svært åpent om lidenskapen, familieplaner og kjærligheten. Samtidig byr han på historier som gjør det enda enklere å unne ham dagens suksess.

Rødtoppen deler ikke bare fornavn, hårfarge og samme lidenskap som verdens beste skiskytter. På mange måter drømmer han om å kopiere livet til lagkamerat Johannes Thingnes Bø.


World Cup, Anterselva, Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Det avgjørende funnet

Maktdemonstrasjonen på den høydramatiske avslutningen av jaktstarten i tyske Ruhpolding, markerte for alvor at Dale-Skjevdal har alt som kreves for å bli vår neste store skiskytter.

I siste bakke parkerte han to av de du har grunn til å frykte aller mest å bli  med ut på en sisterunde. Vetle Sjåstad Christiansen og Johannes Thingnes Bø hadde ikke sjans til å følge 26-åringen, og måtte heller gjøre opp om de to andre pallplassene.

Tilfeldighetene ville ha det til at seieren kom på en spesiell merkedag.

Norway's Johannes Dale-Skjevdal celebrates winning the men's 12.5km pursuit race at the Biathlon World Cup in Ruhpolding, Germany, Sunday, Jan. 14, 2024. (Sven Hoppe/dpa via AP) Foto: Sven Hoppe

Vi kommer tilbake til minnene som gjorde dagen ekstra spesiell, hva som underveis i intervjuet fikk ham til å tørke tårer og hvorfor han vil kopiere livet til lagkameraten. Først skal vi inn på tilfeldighetene som i det hele tatt gjorde ham til skiskytter.

Født inn i en skifamilie, hvor faren Jo Dale i sin tid konkurrerte som skiskytter en kort tid på toppnivå og bestefaren Jon Dale var skytter, var alt lagt til rette for at også Johannes skulle prøve seg på standplass - gjerne med ski på beina.

Lenge så det ut til at han skulle la være å benytte seg av de gode genenes potensial. Skiturer var motivert av belønning og farens bragder vekket lite nysgjerrighet.

INGEN UMIDDELBAR KJÆRLIGHET: Johannes Dale-Skjevdal ute på skitur med foreldre som liten gutt. Den gang måtte skiturer motiveres med belønning. Det endret seg noen år senere. Foto: Privat
INGEN UMIDDELBAR KJÆRLIGHET: Johannes Dale-Skjevdal ute på skitur med foreldre som liten gutt. Den gang måtte skiturer motiveres med belønning. Det endret seg noen år senere. Foto: Privat

En liten tur ned i kjelleren hjemme som tiåring skulle vise seg å stake ut en ny kurs i livet.

– Det er litt klisjé, men jeg husker at jeg fant et par medaljer faren min hadde fått i Junior-VM. Da gikk jeg visstnok opp og sa at jeg ville begynne jeg også! Sier Dale-Skjevdal og gliser av hva som motiverte ham.

Tar til tårene

Den stigende suksesskurven de neste 16 årene og kjærligheten til idretten skyldes i stor grad utallige timer på skistadion med bestefaren Jon Dale.

Farfaren som levde for idretten. Han som alltid var der. 

Barnebarnet kan ikke få rost ham nok.

– Han hadde dugnadsånd av hele sitt hjerte. Hvalstjern skistadion, hvor jeg gikk da jeg vokste opp, har han vært med å bygge opp. Han var helt rå på å bidra med dugnad! Jeg husker at jeg var med opp og stekte vafler med gamlekara før de skulle jobbe dugnad. Han la også til rette for faren min sånn han igjen har lagt til rette for meg.

For barnebarnet var det lenge viktigere å hjelpe farfaren med dugnadsarbeidet enn det var å konkurrere på ski.

Han husker godt en episode under et av hans første renn.

– Da vi hadde gått 200 meter så jeg en lyspære som blinket i en mast. Jeg husker at jeg da rett og slett snudde og gikk tilbake til bestefar og sa at det var en lyspære som blinket, før jeg etterpå gikk mot mål, sier han og ler.

– Det sier litt om konkurranseinstinktet mitt da. Det var en lang vei til der jeg er nå. Men jeg føler at det ble skapt en lidenskap og nå elsker jeg det av hele mitt hjerte. Jeg føler at jeg har tatt mange gode valg helt fra den alderen.

– Hvor mye har han betydd for deg?

– Veldig mye, svarer han før stemmen brister og han tar til tårene.

Barnebarnet tar seg en liten pause. Følelsene kom umiddelbart da spørsmålet ble stilt, og nå jobber han for å få frem betydningen av hva han som i vår gikk bort, betydde for ham.

– Han betydde veldig mye for meg, men også for Fet Skiklubb. Hele livet har han vært der. Han var en skikkelse i skimiljøet. Han var med på alt. Til og med da det var VM her i 2020 kom han og bestemor ned sammen med mamma og pappa. Han har aldri sagt nei og han har vært med på så mye!

VIKTIG STØTTE: Bestemor Turid Dale og bestefar Jon Dale har vært viktig støtte ved barnebarnets Johannes Dale-Skjevdals
VIKTIG STØTTE: Bestemor Turid Dale og bestefar Jon Dale har vært viktig støtte ved barnebarnets Johannes Dale-Skjevdals

Så han slå tilbake

Etter at han som 23-åring tok sin første verdenscupseier og så ut som vår neste potensielle skiskytterkonge, møtte rødtoppen på utfordringer.

Dale-Skjevdal leverte ikke på forventet nivå og endte med å miste plassen på landslaget. TV 2s skiskytterekspert Ole Einar Bjørndalen omtalte det den gangen som «talentløst å sparke ut en utøver med det talentet».

– Jeg hadde et år hvor det gikk skikkelig dårlig for å si det mildt .. Det var også da han begynte å bli syk.

Gjennom en tøff tid var familie og kjæreste viktig. For han var det viktig å vise bestefaren at han kunne slå tilbake.

– Jeg klarte faktisk å komme tilbake, men så hadde jeg også et tøft fjorår. Det var da han virkelig begynte å bli syk. Det er litt tøft å prate om, sier han og tørker tårer.

– Hva betyr det for deg at han fikk se deg slå tilbake?

– Det er jeg veldig, veldig glad for. Det var stort at han fikk se meg ta seieren i Frankrike før jul (i Annecy 18. desember 2022). Jeg er ekstremt glad for at han fikk se det og at han fikk se meg leve ut drømmen min. Det betyr mye, selv om jeg vet jo at han var fornøyd uansett, svarer han tydelig preget.

Han tror ikke det var helt tilfeldig at bestefaren gikk bort rett etter sesongslutt.

– Jeg føler at han holdt ut hele sesongen. Så var det nok. Han levde og åndet for skiskyting, så jeg tror han levde på det de siste månedene. Da sesongen var over, kunne han takke for seg, sier barnebarnet.

– Veldig vondt å se

Hun som sto han aller nærmest de tøffe årene var hans kone Kristina Skjevdal. 

 – Jeg så hvor mye det plagde ham, Han fikk det ikke til og fant ikke noen løsning på det. Det var veldig vondt å se at han slet såpass mye, sier hun.

For henne var det rørende å se det ektemannen og hans bestefar hadde sammen med skiskytingen.

På hjemmebane går for det meste praten i skiskyting. Så mye snakk blir det til tider om det at de bare må bestemme seg for å ta en pause og snakke om noe annet.

– Når vi kommer hjem til familiene våre er det jo også det vi snakker om. Da skal det gjerne snakkes om forrige løp, og vi skal se reprise av de gode løpene flere ganger. Der var bestefaren hans helt ekstrem. Han kunne se løpene om og om igjen, gjerne fem ganger, sier hun og smiler i andre enden av telefonen.

– Det er veldig trist at han ikke er her lenger. De hadde et veldig sterkt bånd. Han stilte opp uansett hva det var, også selv om han ikke trengtes på standplass, kom han og så på. Jeg har sett hva han har betydd for Johannes og hvor mye han gledet seg til å ringe Jon etter løp. 

For henne betyr det mye å se at ektemannen etter mye motgang endelig er tilbake blant den ypperste verdenseliten.

– Det er så fortjent! Jeg vet hvor mye han har jobbet for dette. Det har vært mye motgang, men han har trent veldig godt i mange år og får nå uttelling for det.

Hoppet over gjerdet

Da Dale-Skjevdal forrige helg gjennomførte sin maktdemonstrasjon i Ruhpolding, fikk ikke bestefaren være vitne. Men reisen dit har han vært med på, og den levner ingen tvil om hva seieren betyr for barnebarnet.

Vi har snudd og går tilbake det som frem til nå var en nedoverbakke. 26-åringen gliser da han begynner å fortelle om dagene da han var overivrig tilskuer i Tyskland som 14-åring.

– Jeg husker at jeg, pappa, en kompis og hans far sparte penger til å dra på verdenscup i skiskyting. Kompisen min og jeg smuglet med oss ski og staver inn på stadion. Jeg husker at da de var ferdige, hoppet vi over gjerdet og fikk gå to runder i løypa. 

To av forbildene den gangen, Ann Kristin Aafedt Flatland og Tarjei Bø, stilte også opp for å ta bilde med han som senere skulle vise seg å bli den ene sin lagkamerat. 

Ingenting visste de den gangen om at rødtoppen som snek seg inn i løypa, på dagen 14 år senere skulle stå øverst på pallen.

– Det er surrealistisk at det skjedde akkurat på dagen 14 år etter at jeg vant der. Da sto jeg i publikum. Nå vinner jeg. Det er egentlig helt vanvittig!

EN SELVFØLGELIGHET: For Johannes Dale-Skjevdal er det en selvfølge å stille opp for de som ønsker et bilde og en liten prat. Foto: Tommy Storhaug / TV 2
EN SELVFØLGELIGHET: For Johannes Dale-Skjevdal er det en selvfølge å stille opp for de som ønsker et bilde og en liten prat. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Han blir betegnet som en godgutt som alltid er blid og fornøyd, og på gåtur med TV 2 viser han null tegn på at suksessen har gitt negative konsekvenser.

Da ivrige skiskytterglade ønsker bilde med den norske gullkandidaten i VM, stiller han vennlig opp.

– Jeg prøver å tenke tilbake på den tiden nå, med det livet jeg nå får oppleve. Det blir fort en vanesak, men jeg prøver å minne meg selv på at det livet jeg lever er det jeg drømte om. Det er ganske stilig, sier han og smiler.

Drømmer om lagkameratens liv

Blaker-mannens hittil største seier i livet kom imidlertid ikke på noen idrettsarena.

I Røros Kirke ble han og hans livsledsager Kristina Skjevdal forrige sommer smidd i Hymens lenker. 

På kirketrappa strakk han armene i været og slapp følelsene løs på lik måte som da han går først i mål.

– Det er veldig fint å ha ei som forstår seg på det livet jeg lever, siden hun også har vært skiskytter. For det livet her er spesielt og sært! Det er ikke alle som hadde syntes det livet her hadde vært like kult eller som hadde forstått seg på de valgene jeg tar, sier han.

DEN STØRSTE DAGEN: Kristina Skjevdal og Johannes Dale-Skjevdal på kirketrappa i Røros etter å ha gitt hverandre sitt ja. Foto: Emil Sørgård
DEN STØRSTE DAGEN: Kristina Skjevdal og Johannes Dale-Skjevdal på kirketrappa i Røros etter å ha gitt hverandre sitt ja. Foto: Emil Sørgård

I Anterselva åpner han til TV 2 opp om hvilket liv de ønsker seg fremover.

– Jeg drømmer om å få et lite Johannes Thingnes Bø-light-liv, sier Dale-Skjevdal med et smil, og legger til at drømmen ikke inkluderer å bosette seg i Kongsvinger - som navnebroren og familien har gjort.

– Vi vil få en familie etter hvert. Det kommer nok til å skje før karrieren er lagt på hylla. Jeg har lyst til å kombinere. For det jeg gjør nå betyr ekstremt mye, men jeg er en som også vil ha noe annet ved siden av. Det livet vi har nå kommer nok ikke til å se sånn ut resten av karrieren. 

Foreløpig er planen å vente med familieplanene til i hvert fall etter OL i Italia i 2026.

Med genene fra Dale-slekta og en Skjevdal-familie hvor både kone og hennes far har vært skiskyttere, er det i fall håp om at et eventuelt barn vil kunne fortsette arven.

– Det ligger an til det. Så spørs det hvor mye jeg orker å stå å fryse på en standplass i årene som kommer, sier han og ler.

MANGE LIKHETER: Johannes Thingnes Bø og Johannes Dale (foran) har flere likheter enn å dele samme fornavn. Foto: Berit Roald / NTB
MANGE LIKHETER: Johannes Thingnes Bø og Johannes Dale (foran) har flere likheter enn å dele samme fornavn. Foto: Berit Roald / NTB

– Mitt våpen! 

Før den tid drømmer Dale-Skjevdal om å ta steget forbi navnebroren og helt øverst på verdenstoppen i idretten han elsker.

Da passer det godt at VM venter om tre uker, i Nové Město i Tsjekkia. Der kan han få god bruk for det han omtaler som sitt «våpen», nemlig enorme sisterunder.

– Tarjei (Bø) lurte på det her om dagen: «Hvor er det det kommer fra?» Det ligger åpenbart noe inni her som kan trå til når det trengs, sier han om konkurranseinstinktet.

– Du er ikke for snill?

– Jeg føler at det ligger en jævel inn her som kan bli dratt frem når det trengs. Så lenge jeg kan huske har det vært et våpen jeg kan dra frem. Det er mitt våpen!

World Cup, Anterselva, Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Også hans kone tror evnen til å gi det lille ekstra på sisterundene er våpenet som gjør at ektemannen er i verdenseliten og at han kan ta steget helt øverst en dag.

– For å være verdens beste må du ha noe ekstra. Det er for hans del den egenskapen med å ta seg ut, sier hun.

Vi er nesten tilbake ved hovedveien vi begynte gåturen med å krysse. Dale-Skjevdals humør er tilbake til der det stort sett alltid er. Han går med et smil.

Etter tøffe år, kjenner han på stor glede over å ha slått tilbake. Livet han drømte om er blitt en realitet. 

– Skiskyting har åpenbart vært kult hele tiden, men jeg vil likevel si at det har vært en ny flamme de siste årene. Sjeldent har jeg kost meg så mye med å konkurrere. Det kan jo være derfor det går veldig bra, sier 26-åringen.