KLAR TALE: VM-sjef Åge Skinstad tror rekordvarmen og snømangelen i Europa vil få konsekvenser for langrennssporten. Foto: Per-Atle Karlsen
KLAR TALE: VM-sjef Åge Skinstad tror rekordvarmen og snømangelen i Europa vil få konsekvenser for langrennssporten. Foto: Per-Atle Karlsen
REKORDVARME I EUROPA

Spår endring for langrennssporten: – Grensen er i ferd med å beveges

Flere steder rundt om i Europa finner man i disse dager mer grønt enn hvitt på bakken. VM-sjef Åge Skinstad tror snømangel og rekordvarme kan være starten en ny hverdag for internasjonal langrenn.

Regnet skyller ned i Trondheim, uten at det stopper Åge Skinstad fra å spenne på seg skiene i Granåsen.

Sjefen for VM i Trondheim i 2025 kan, til tross for tidvis mildvær og våte forhold, stadig nyte hvit snø i de kommende VM-løypene.

GODE FORHOLD: Tross litt regnvær er det ingenting å utsette på ski-forholdene i Granåsen i Trondheim. Foto: Per-Atle Karlsen
GODE FORHOLD: Tross litt regnvær er det ingenting å utsette på ski-forholdene i Granåsen i Trondheim. Foto: Per-Atle Karlsen

For mange land i Mellom-Europa er situasjonen imidlertid en helt annen.

– Vi ser jo at du må høyere og høyere opp i mange plasser. Nå har det blitt noe bedre snøforhold utover i januar, enn det var i desember, men i Livigno for eksempel, som hadde verdenscup i sprint (forrige helg, journ. anm), det ligger på over 1800 meters høyde, påpeker Skinstad.

Rekordvarme

I løpet av januar har det blitt målt rekordvarme i et titalls europeiske land.

Det har det også blitt i Oberstdorf, der gradestokken bikket 15 grader tidligere i måneden, ifølge NTB.

– Som du kan se, så er det grønt gress rundt her. Klimaet endrer seg. Vi må ta vare på det. Alle er nødt til å bidra, på hver sin måte, sa Federico Pellegrino da TV 2 møtte han i den tyske landsbyen under Tour de Ski.

I franske Le Rousses var det derimot bedre snøforhold, med lavere temperaturer.

Åge Skinstad tror at de høye temperaturene kan tvinge fram endringer i internasjonal langrenn.

– 1800 meter har liksom vært en grense som har blitt satt for hvor høyt du kan ha internasjonale langrennskonkurranser. Jeg tror nok at den grensen er i ferd med å måtte beveges. Det finnes fine skisteder rundt omkring som er over 1800 meter og som har mye bedre snøforhold.

Norsk dominans

Flere renn i høyden kan potensielt være dårlig nytt for nordmenn, men ditto godt nytt for langrennssporten internasjonalt.

Den norske dominansen har nærmest vært total denne sesongen, spesielt på herresiden der det i 19 av 22 individuelle renn har vært norsk på toppen av seierspallen.

NORSK JUBEL: Sånn har det ofte sett ut etter verdenscuprenn denne sesongen. Foto: Terje Pedersen
NORSK JUBEL: Sånn har det ofte sett ut etter verdenscuprenn denne sesongen. Foto: Terje Pedersen

– Om det er for enkelt vet jeg ikke, men jeg tror i alle fall det er helt feil å kritisere det norske laget. De har på en måte gjort jobben og det som skal til for å være best, sier Skinstad og legger til:

– Så får vi håpe at de andre nasjonene er nysgjerrige, følger godt med på hva de norske gjør og ser på kontinuiteten i det arbeidet som er gjort i norsk langrenn over mange, mange år. Om de prøver å lære mest mulig av det, så tror jeg nok at konkurransen blir mer enn hard nok framover.

Og enda hardere kan den konkurransen bli om klimaendringene medfører flere renn i høyden. Det tror i alle fall vår VM-sjef.

– Ja, jeg tror nok at vi kan få flere nasjoner som automatisk er med. Tidligere så har jo de norske vært veldig, veldig gode på det med høydetrening, men om man ser på resultatene helt sånn nylig, så ser det jo faktisk ut som om det blir jevnere og flere som hevder seg, spesielt fra de mellom-europeiske landene, når skirennene går høyere.

– Svært viktig

Den er under én måned til ski-VM går av stabelen i Plancia. Deretter er Trondheim verdensmesterskapets neste destinasjon.

Skinstad er tydelig på at alle må dra i samme for at lignende arrangementer skal være mulig å gjennomføre i Europa i framtiden.

– Det klimaspørsmålet, og bærekraft i det hele tatt, er jo svært, svært viktig. Vi må gjøre en felles innsats alle sammen, for å sørge for at det kan være ski-VM her i Trondheim, også om nye 25 år. At vi tar vare på miljø, klima og tenker bærekraft i mer eller mindre alt vi gjør, sånn at vi legger til rette for framtidige, gode skiarrangementer, sier Skinstad.

TENKER MILJØ: En svært viktig del av arbeidet med ski-VM i 2025 er nettopp spørsmål knyttet til klima og miljø. Foto: Per-Atle Karlsen
TENKER MILJØ: En svært viktig del av arbeidet med ski-VM i 2025 er nettopp spørsmål knyttet til klima og miljø. Foto: Per-Atle Karlsen

58-åringen er allerede i full gang med sin nye jobb. Den tidligere langrennssjefen er innlosjert i en leilighet på Byåsen, der han skal tilbringe mesteparten av tiden fram mot mesterskapet.

– Det er en god følelse, men du kjenner jo allerede på spenninga når du er ute på stadion her. Vi skal skape en fest og da må vi ha med oss alle om det skal funke, sier Skinstad, og legger til:

– Jeg tror nok at når vi kommer hjem fra Planica den 6. eller 7. mars, så er tiden på en måte inne for å gire opp skikkelig, både rundt i de trønderske miljøene og landet for øvrig, for da er neste VM her i Trondheim.