Weng om smertene: – En kjempeutfordring

– Det er litt kjedelig når du ikke føler deg frisk, men alle rundt tror at du er bra. Det er krevende, sier Weng.

Helseutfordringene har stått i kø de siste årene. Hun har fortsatt mye vondt og blir ikke kvitt hodesmertene som har plaget henne kraftig siden hun falt alvorlig og slo hodet i mars i fjor.

Da hadde hun allerede vært åpen om at de to foregående korona-årene hadde preget henne sterkt og ført til stadig mindre sosial kontakt.

Etter hodesmellen har det å være sosial blitt en utfordring på en annen måte. I perioder har hun isolert seg selv og fortsatt er det mye hun unngår.

– For meg har det vært lite sosialt helt siden koronaviruset kom, sier 31-åringen.

Under treningssamlingen på Sognefjellet tar hun seg tid til en lengre prat med TV 2 om utfordringene, hvordan hun har endret seg og hvilke forventinger hun har til det som venter.

– Har veldig mye vondt

– Hvordan er det nå sammenlignet med for ett år siden?

– Etter hjernerystelsen jeg fikk i mars i fjor hadde jeg ikke hatt en sjanse til å være på samlinger. Jeg hadde veldig hodepine, som var sterk og dunket mye. Den dag i dag sliter jeg fortsatt med hodepine, svarer Weng.

Før intervjuet var hun ute på en treningstur som ble en stor opptur.

– I dag hadde jeg for en gangs skyld ikke vondt i hodet da jeg startet økta. Da blir jeg ekstremt glad, sier Weng og smiler, før hun fortsetter:

– Det er fortsatt en kjempeutfordring. Under tunge perioder blir det ekstra krevende. Jeg er fortsatt veldig lite sosial. I april satt jeg av tid til det, men så vet jeg at det koster. Jeg vil ikke si at jeg er fullt tilbake og at alt er som normalt, men sånn er det og jeg må bare prøve å leve med det. Det er en utfordring i hverdagen, sier hun.

– Vet du når du kan forvente at det blir bedre?

– Det har gått gradvis bedre, men jeg synes at det tar lang tid. Så blir det litt sånn at jeg kanskje blir sittende litt for lenge ved matbordet, for jeg har ikke sett folk på en stund, også blir det hyggelig. Det er en utfordring, svarer Weng og sikter til at hodesmertene gjør at det sosiale kan tappe henne for energi.

Hun har fått noen øvelser for å trene på å holde på konsentrasjonen. I begynnelsen klarte hun rundt halvminuttet. Nå holder hun stadig ut mot minuttet. Fremgangen gjør henne glad og gir tro på at hodet blir helt bra igjen.

Likevel preger det henne fortsatt og gjør både det sosiale livet begrenset og nok en gang oppladningen til sesongen noe mer utfordrende.

– Det er noen ting som tar veldig lang tid. Bilkjøring er helt grusomt. Da jeg var i bryllupet til Martin (Løwstrøm) Nyenget gikk det overraskende greit, men på bilturen tilbake var det ikke bra. Da måtte jeg hjem og legge meg, sier hun.

– Hvorfor ikke prøve?

– Du har tatt en drøss med medaljer, men så ble det så tøft for deg med korona og du har slått hodet kraftig i ettertid. Hva er det som likevel gjør at du vil fortsette?

– Under koronaperioden var det lite sosialt for alle, men vi kunne være på trening og i det minste være sosiale med gjengen. Men jeg har vært veldig lite sosial helt siden koronaviruset kom. Jeg var mye hjemme og isolert. Så fikk jeg korona før OL, og det tok nesten to måneder før jeg var helt tilbake. Det har vært tøft, men samtidig er det trening som fungerer best for meg. Da tenker jeg sånn: «Ja, ja hvorfor ikke bare prøve ett år til?» Tenkt hvis jeg ikke har vondt i hodet neste år. Da er jeg helt i skyene, svarer Weng.

31-åringen forklarer at hun gjennom det siste året har opplevd det som svært givende å snakke med andre som har gått gjennom eller som nå opplever det samme som henne.

– Jeg har hatt veldig mange gode samtaler med andre i samme situasjon. Det er fint å kunne sette seg inn i deres situasjon og at de hører om min, sier hun.

Til tross for at hun fortsatt har utfordringer med hodesmerter, er hun langt bedre i gang med treningen enn hun var på samme tid i fjor. Det gjør at hun også ser mer optimistisk på sesongen som kommer.

– Jeg har kommet bra i gang. Det er ikke den samme smerten som det var i fjor. Jeg er mer på nå, men når man har en dårlig dag så er det fristende å tenke at det kanskje kunne vært best å gjøre noe annet. Så har jeg en hviledag eller to og får lyst til å trene igjen. Det her skal bli bra til slutt, sier Weng.

Mer mediesky

Den folkekjære veteranen har vært en yndling for norsk skipublikum siden hun kom opp og hevdet seg for alvor for over ti år siden.

Det er hun fortsatt, men hun stiller ikke lenger opp på like mye og hun bekrefter at hun har blitt mer mediesky med årene.

– I starten er alt nytt og greit. Det koster plutselig mer, uten at jeg helt klarer å beskrive hvorfor. Det er ikke sånn at jeg hadde et veldig behov for å være i media tidligere heller, men nå kan jeg like så godt stå over, sier hun.

Det skyldes flere årsaker, som at hodesmertene gjør det å være i store folkemengder utfordrende, at hun kan bli ukomfortabel i enkelte settinger og at ønsket om å snakke om seg selv ikke alltid er spesielt stort.

– For eksempel på markedsdagen da jeg kom inn i rommet og hørte at det var veldig høyt volum, så går jeg ut igjen. Det orker jeg ikke. Jeg har også veldig sceneskrekk. Det å komme i mål og så svare på spørsmål er noe annet. Det er det også å sitte her og snakke med deg, for da er det bare oss to, men så glemmer jeg meg bort og kommer på at flere skal se det. Men det er jo greit å komme litt ut av komfortsonen, sier Weng.