Tilbake etter smellen: – Ville knapt kalt meg en mosjonist

– Det er som natt og dag. I fjor ville jeg knapt kalt meg en mosjonist. Jeg tuller faktisk ikke, sier Fossesholm og ser opp på undertegnede, før hun gestikulerer med armene og utdyper:

– Hvis du spør alle lagvenninner og alle som er rundt her så kan de bekrefte at jeg var «bånn i bøtta» på samme tid i fjor.

Den energiske 22-åringen gikk for to år siden Norge inn til VM-gull som ankerkvinne. Hun gikk ofte i fotsporene, bokstavelig talt, til Therese Johaug. Norge hadde fått en ny yndling i skisporet.

Nå skulle hun ta det neste steget, men da ble hun for ivrig. Hun trente for mye og gikk på en smell. Etter Beijing-OL måtte hun ta treningspause i tre måneder. I sesongen som fulgte var hun langt unna prestasjonene hun tidligere hadde gjort.

Denne våren mente flere eksperter at Fossesholm burde vrakes fra landslaget.

– Det har tatt tid å komme seg opp derfra, sier hun og sikter til smellen som gjorde at det ble nødvendig med pause.

– Et helt annet sted

I solskinnet i Holmenkollen gnistrer hun igjen og er tilsynelatende full av energi få minutter etter at hun gikk i mål på rulleskirennet lørdag kveld hvor landslagsløperne målte krefter.

Det er godt å kjenne på etter en tung sesong.

– Kroppen er der den skal være. Den svarer, så da er jeg veldig fornøyd. Men det er klart at jeg ikke er i min beste form. Det er det ingen som er her. Det trenger jeg ikke å være før vinteren. For å si det sånn så er det mer gøy å gå rulleskirenn i år enn i fjor. Da kom jeg meg ikke til start på rulleskirennene engang, sier Fossesholm.

Hun presiserer at det har tatt tid å «finne tilbake til seg selv» etter smellen.

– Jeg har prøvd å være tålmodig og jeg har flinke folk rundt meg. Nå er jeg på et helt annet sted. I fjor var det nødvendig for meg å ta den pausen som gjorde at jeg kom i dårlig form. I år er kroppen som den skal, så da er det bare å gjøre jobben, sier hun.

– Skal ikke dysse det ned

Under rulleskirennet lørdag kveld var hun den eneste som hang på Udnes Weng-tvillingene.

Hun ga det et tappert forsøk å slå de begge, men Lotta Udnes Weng sitt rykk på sisterunden maktet hun ikke å følge. Fossesholm ble nummer to.

I målområdet ble hun liggende på ryggen og hive etter pusten.

– Jeg var ferdig, det kan du trygt si. Når du begynner å lete etter drikkebeltet den siste kilometeren, da vet du at du er sliten, for jeg har jo ikke drikkebelte når jeg går renn. Det har jeg bare når jeg varmer opp, sier hun og smiler.

Når formen er såpass god og kroppen endelig svarer igjen, innrømmer hun at hun også har begynt å drømme om det helt store igjen.

– Det surrer oppi her, men jeg vet at det er en god jobb som skal gjøres før det. Da må jeg være nøye på alt og ha kvalitet. Det er også viktig å ikke gjøre for mye. Der har jeg heldigvis folk som kan bremse meg. Så har jeg lært litt selv også, sier hun.

– Tror du vi kan forvente deg helt i toppen til vinteren?

– Jeg skal ikke stå her og dysse det ned. Jeg har jo forhåpninger om pallplasser. Jeg hadde ikke lagt ned så mye jobb for å kjempe om 15. plasser i verdenscup. Det er bra det, for all del, men det er de gjeveste plassene alle har lyst på, svarer Fossesholm.