Slår alarm etter rapport: – En nasjonal kjempeutfordring

Rapport slår alarm om utviklingen blant kvinner i norsk toppidrett – også blant langrennsløpere. – Altfor sent, mener TV 2s langrennsekspert.

Langrennslandslaget på trening i Holmenkollen, 12. oktober. Foto: Marie Grensbråten Lorvik / TV 2
Langrennslandslaget på trening i Holmenkollen, 12. oktober. Foto: Marie Grensbråten Lorvik / TV 2

– Jeg tror ikke man skal bli overrasket om det blir krevende på resultatlisten i år, men spørsmålet er hva som skjer om tre og fem år, sa Sandbakk, leder av utvalget, ifølge VG da rapporten lagt fram under Skiforbundets høstmøte på Helsfyr i Oslo.

Utvalget, satt av langrennskomiteen tidligere i år, presenterte flere anbefalinger under høstmøtet for å bedre resultater til norske kvinner i toppidretten.

De mener Norge generelt sliter med å få fram kvinner, både som topputøvere, trenere og ledere.

– Det er ingen overraskelse over det som kommer frem. Det har undertegnede, sammen med flere andre, påpekt flere ganger tidligere, sier TV 2s langrennsekspert Petter Skinstad og legger til:

– Generelt er det kjente ting som kommer frem - men det kommer altfor sent. Det er ingen kritikk av utvalget, men av norsk idrett som ikke har tatt tak i utfordringen tidligere, mener Skinstad.

Inne i et generasjonsskifte

I norsk kvinnelangrenn har flere kjente løpere gitt seg de siste sesongene - senest Therese Johaug.

Sett bort ifra Johaugs tre gull, var en åttendeplass på sprint og 13. plass på distanse de beste resultatene de norske kvinnene leverte under OL sist vinter.

– Det er en nasjonal kjempeutfordring. Historisk sett har norske kvinner gjort det bra i langrenn, sa Sandbakk lørdag, som hadde med seg nettopp Johaug i utvalget - sammen med sju andre.

Professoren pekte på at den norske medaljeandelen kvinner har tatt i store mesterskap er for liten og mente at kvinnelangrenn er på vei mot det «vanlige» i norsk idrett.

Skinstad tror lørdagens rapport vil diskuteres blant de norske langrennsjentene:

– Jeg vil tro de lar seg provosere. Men uten friksjon blir det heller ingen fremdrift, sier Skinstad.

Utvalgets anbefalinger:

  • Ansette en fagsjef/sportssjef.
  • Videreutvikle landslagsmodellen, med fokus på tettere oppfølging i regionale treningsfellesskaper og møteplasser for faglig samhandling/kunnskapsdeling.
  • Strategi for økt mangfold i kjønn, lokalisering og kompetanseprofiler i framtidens trenere- og lederteam.
  • En helhetlig og langsiktig plan for forebyggende helsearbeid på ulike utviklingstrinn.
  • Utvikling og implementering av en felles verdibasert prestasjonskultur, gjennom styrket kvalitetssikring av treningsarbeidet på ulike nivåer og tett helhetlig oppføring i et langsiktig perspektiv.
  • Implementering av oppdatert kunnskap om forebyggende helsearbeid og kvinnespesifikke temaer.
  • Strategi for å få kvinner til å fortsette satsingen lengre – tilrettelegging i forbindelse med studier, jobb, økonomi og forutsigbarhet /støtte rundt det å få barn i løpet av karrieren.

Ikke bekmørkt

Kun 28 prosent av medaljene Norge har tatt siden 1992 er tatt av kvinner. Likevel var det ikke bare kritikk å komme med fra utvalget:

– Det er ikke sånn at alt står dårlig til. Norge har prestert bra, og det er stor rekruttering. Dette er nasjonalidretten, og derfor har vi et ansvar om å gå i brudd for å løfte idretten, sa Sandbakk.

Skinstad mener en må være tålmodig med de norske langrennsjentene fremover:

– Vi skal være forsiktige med å kritisere de norske langrennsjentene og trenerne som befinner seg i et generasjonsskifte. En må gi det litt tid, sier han.