– Puls i 100 og tisser fire-fem ganger på morran

Se verdenscuprennene på Lillehammer fra fredag kl. 10.30 på TV 2 Direkte og TV 2 Play.

Langrennssesongen har startet med tre løp på Beitostølen og i Ruka. Johannes Høsflot Klæbo har vunnet fem av de fem rennene han har startet i.

Likevel er han mer enn spent foran helgens løp på Lillehammer.

– Nerver er et «must», sier verdens beste langrennsløper.

– Konkurransenerver er ikke bestandig behagelig, men må til for at jeg skal prestere godt. For meg merkes det ved at jeg spretter opp om morran, det kjennes som pulsen er i hundre, den er iallfall høyere enn normalt. Og det er ikke noe godt. Også er det tissing, minst fire-fem ganger på morran, forklarer Klæbo.

Tiril Udnes Weng med to pallplasser i verdenscupåpningen kjenner seg igjen i Klæbos beskrivelse.

– Nerver før løp betyr at det betyr noe. Normalt er jeg glad i frokost og spiser godt, men på dager med renn er matlysten dårligere. Også jeg må oftere på do, ja, forklarer Weng.

Tiril Udnes Weng forteller at lysten til å lykkes er sterk også på andre områder.

– Det blir jo mye kortspill når vi er på samlinger, men jeg har mange ganger så lyst til å vinne at jeg ikke orker å være med fordi jeg blir så «gira».

TV 2 har spurt flere av landslagsløperne om hvordan de merker konkurransenerver, her er et utvalg av svarene:

Anne Kjersti Kalvå:

– Det er en slags kiling i magen, det kan være ubehagelig, men jeg liker det. Det verste er hvis spenningen og sitringen uteblir.

Even Northug:

– Jeg blir nervøs, ja. Og blir mer stille enn ellers.

Helene Fossesholm:

– Jeg blir rastløs, klarer ikke å sitte stille. Kan liksom ikke konsentrere meg om noe. Det hjelper med en joggetur. Også blir jeg som skravler ganske mye ganske så taus.

Anna Svendsen:

– Det er digg å være nervøs, det betyr at du er klar til dyst.

Harald Østberg Amundsen:

– Jeg blir veldig nervøs, jeg hører på musikk, det hjelper litt. Også pleier jeg å spise masse smultringer kvelden før for å i meg nødvendig næring.

Emil Iversen:

– Nervøs? Nei! Skirenn det er noe jeg gleder meg til. Men, jeg vet hva det er å være nervøs, ja. Jeg kjenner mest på det når det er stafett, da blir du redd for å ødelegge for andre. Før OL-stafetten sist vinter var jeg skikkelig nervøs. Det er ikke noe godt.

Didrik Tønseth:

– Stafett er verst, det kan jeg skrive under på. Husker en verdenscupstafett fra 2013 hvor jeg spydde som en gris før jeg skulle gå. Sikkert fordi jeg var så redd for å mislykkes.

Ragnhild Haga:

– Jeg har vært nervøs før renn så langt tilbake som jeg kan huske. Det er så rart fordi det kommer så mange urasjonelle tanker i disse situasjonene.

Hans Christer Holund:

– Det er nok mange som er mer spent enn meg, jeg har etter hvert gått så mange skirenn at jeg ikke plages med spenning før start.

Marte Skaanes:

– Jeg har gått på skole i Meråker og lærte noen knep der. Du må fake litt! Du må utstråle litt selvsikkerhet før start, fram med brystkassen, det er bedre at andre blir litt nervøs enn du selv. Og bedre å være litt bråkjekk enn å grue seg!