
For en start, damer!
Etter verdenscupåpningen i Ruka bør én ting være klinkende klart. De norske damene blir for alvor å regne med i år også!
Før årets sesong ble norsk langrenn og langrennsjentene spesielt både kritisert og diskutert. Spørmålene har vært mange og svarene har vært få, men både kritikken og diskusjonene har i aller høyest grad vært både berettiget og aktuell.

Enten det har vært snakk om hva vi kunne forvente oss av løperne bak soleklare enere som har takket for seg, hvordan norsk langrenn skal få frem flere unge talenter eller deltakelse i rulleskirenn har meningene vært mange, fra både fagfolk, idrettsledere eller løperne selv.
Derfor var det ekstra gledelig å se hvordan Norges beste langrennsdamer fremstod i Ruka. For i likhet med hvordan de har fremstått i media i høst var det et lag med stor L i fremgang vi fikk se jobbe seg oppover på resultatlistene i Ruka, både i og utenfor løypa.
Før sesongen etterlyste Petter Northug og undertegnede utvikling fremfor resultater hos de norske damene. Om det endte på pallen eller like utenfor var i og for seg ikke så viktig, så lenge de viste at de var bedre enn før og hadde utviklet seg på ett eller flere områder.
Og for noen svar vi fikk i Ruka!
For der løperne som hittil har sørget for medaljene har hatt sitt å stri med de siste sesongene fortsatt har en del å gå på til den absolutte toppformen, viste de nest beste løperne at langrennsjentene har hevet seg som lag.

Anne Kjersti Kalvå viste allerede på Beitostølen at hun kom inn i årets sesong med et bedre grunnlag enn noen gang. Koronaisolasjon og OL-skuffelse var snudd til feltets soleklart beste teknikk og form, og i Ruka viste hun igjen at det bare er et tidsspørsmål før hun tar karrierens første pallplass.
Tiril Udnes Weng gikk to av karrierens beste renn i Finland, da hun for første gang klatret opp på pallen både i klassisk sprint og på distanserennet søndag.
Slike resultater kan alene hevdes å være bevis nok på det har skjedd en utvikling. For ikke å ta helt av riktig ennå er det derfor viktig å ha i bakhodet at det ikke bare er Therese Johaug som mangler i feltet. Russiske konkurrenter er ikke der, noen av Sveriges største stjerner glimret med sitt fravær og flere av de utenlandske konkurrentene er åpenbart et stykke unna toppformen.
Måten de norske jentene gjorde det på er derimot bevis nok i massevis på at det har skjedd en utvikling. Teknikken og løpsdisponeringen til Anne Kjersti Kalvå er av en annen liga enn det hun har vist tidligere, og i skøyting har hun tatt steg også rent fysisk.
Tiril Udnes Weng har blitt litt og litt bedre for hver sesong, og fjorårets pallplassering i sprinten på Lillehammer ser ut til å ha vært en utløsende faktor for nye steg. I Ruka fulgte hun flere av verdens beste sprintere til døra i klassisk, for så å knuse noen av feltets beste avsluttere i jaktstarten i skøyting.

På veien mot pallplassene viste hun en ro i feltet og stayerevne vi sjelden har sett fra den kanten i sprint, før hun søndag lå iskaldt i rygg og koste seg før hun satte på plass hele den jagende gruppa opp «Klæbo-bakken» i Ruka.
Slike takter har ikke mange norske langrennsjenter vist de siste årene, ei heller Therese Johaug!
Det er nettopp denne typen utvikling som sørger for at Tiril Udnes Weng nå ligger likt med Frida Karlsson i den sammenlagte verdenscupen. Hatten av til både langrennsjentene og trenerteamet!
Bak de flotte prestasjonene skjuler det imidlertid seg noen tall som norsk langrenn fortsatt er nødt til å ta på alvor, selv om resultatene i Ruka var oppløftende.
Snittalderen på de fem første norske damene på søndagens jaktstart er nesten 30 år. Stryker du 26 år gamle Tiril Udnes Weng blir det enda tydeligere. Den samme trenden så vi norgescupen på Gålå i helga, der toppen av listene inneholdt mange damer over 30 år.
Dette forteller oss mye bakgrunnen for høstens diskusjoner og bør gi Skiforbundet noe å tenke på. Kvinneløperne trenger tid og ro til å utvikle seg inn i sine beste år, som i mange tilfeller er etter fylte 30 år. Samtidig forteller det oss at bekymringene rundt etterveksten er høyst reelle og må tas på alvor selv med gode renn i Ruka.
Samtidig må vi også glede oss over en fantastisk laginnsats og karrierebeste av halve laget i Ruka, og samtidig krysse fingrene for at fremgangen fortsetter i de TV 2-sendte rennene på Lillehammer.