– Det blir tøffe tider framover

Onsdag formiddag var det et svært alvorspreget allmøte i Skiforbundet der de ansatte fikk informasjon om den ekstreme økonomiske situasjonen de står i.

– Vi snakket blant annet om den utfordrende økonomiske situasjonen i forbundet. Budskapet er at vi nå må se på alle områder der vi kan sette inn kostnadsreduserende tiltak. Det for tidlig å si hvilke konsekvenser dette får, men vi er opptatte av å sikre mest mulig aktivitet, sier skipresident Tove Moe Dyrhaug til TV 2.

– Tøffe tider

TV 2 har snakket med flere ansatte som var med på møtet. Og det er ingen tvil om at de ansatte er preget av alvoret. Mange frykter nedbemanning, og de som jobber med sport frykter at det i verste fall kan gå ut over aktiviteten til landslagene. Selv om Moe Dyrhaug på møtet la stor vekt på at sport er det siste det skal kuttes kostnader på.

Offisielt har ikke Skiforbundet snakket om nedbemanning. Men i flere av grenene har man allerede latt være å erstatte folk som har sluttet. I langrenn gjelder dette to årsverk.

Generalsekretær Arne Baumann forteller at han ser ingen grunn til å sminke situasjonen internt.

Espen Bjervig gir seg i Skiforbundet

– Vi er opptatt av mest mulig åpenhet og informasjon i denne prosessen. Vi er ærlige på at det blir tøffe tider fremover, men ønsker samtidig at ansatte skal føle seg godt ivaretatt, sier han til TV 2.

Baumann sier de gjør fortløpende prognoser av hvor stort underskuddet for 2023 blir. VG meldte i går at det styres mot et underskudd på 13 millioner. Bare for en måned siden var prognosen på minus ti millioner kroner.

– De fleste nordmenn opplever økonomiske utfordringer både privat og på jobb som følge av økt inflasjon og høyere renter. Vi bruker mye tid på å analysere de utfordringene vi står overfor, og vurderer konsekvensen av disse for Skiforbundet, sier Baumann.

I verste fall 30 millioner minus

Flere ulike kilder TV 2 har vært i kontakt med i forbundet frykter at underskuddet blir enda større.

Et worse case-scenario er at verdenscupen i Lillehammer i desember blir avlyst på grunn av snømangel. Bare i TV-inntekter vil det bety 10-15 millioner kroner ekstra i minus.

I verste fall - med ekstrem uflaks - risikerer altså forbundet et tap på rundt 30 millioner i 2023.

Baumann svarer ikke direkte på spørsmålet på hvor ille det i verste fall kan bli.

– Det mest sannsynlige utfallet er minus 13 millioner basert på de vurderingene som foreligger nå. Vi har nedjustert forventningen til nye inntekter i 2023, men har blitt enige om to nye sponsoravtaler denne uken. Kostnadsutviklingen fremover knytter det seg også usikkerhet til, sier Baumann.

Hopp med ny avtale

Etter det TV 2 erfarer er Hopp en av de grenene som offentliggjør en mindre avtale i nær framtid. Men de mangler fortsatt en hovedsponsor. Ifølge sportssjef Clas Brede Bråthen er de i dialog med flere interessenter.

Og han mener det viktigste hopp kan gjøre nå er å holde seg innenfor de allerede pressede rammene de har i budsjettene sine.

– Jeg har fått svar fra mine folk at vi har nok ressurser til å vinne skirenn til vinteren. Når det er sagt så jobber folk uforsvarlig mye. og selv om vi har topp motiverte mennesker, så er det også en grense hva man kan pålegge dem, sier Bråthen til TV 2.

I langrenn mangler man også en stor sponsorer som bidrar til negativ bunnlinje. Men hvis skiforbundet kommer i mål med disse avtalene vil mann unngå røde tall i sluttregnskapet.

– Nedbemanning et ikke-tema

Men per i dag rir usikkerheten ledelsen og de ansatte i skiforbundet som en mare. Det bekrefter skipresidenten.

– Dette er en vanskelig situasjon for alle, både ansatte og tillitsvalgte. Vi er opptatte av åpenhet og god intern informasjon i den videre prosessen, sier Moe Dyrhaug, som hevder at nedbemanning fortsatt ikke er et tema.

Selv om både Hopp og langrenn det siste året har latt være å erstatte ansatte som har sluttet.

– Det er riktig at det allerede er gjort ulike grep for å redusere kostnadene i flere grener. Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser dette får, og administrasjon og grenene vurderer nå hva som bør gjøres fremover. Nedbemanning har ikke vært tema, sier Moe Dyrhaug.

– Må ha økte inntekter for å unngå kutt

På spørsmål om hva som er det viktigste tiltaket for å berge økonomien i Skiforbundet varer Baumann slik.

– Vi skal gå grundig gjennom ulike tiltak i tiden som kommer, og jeg ønsker ikke si noe konkret om det nå. Nå jobber vi med prioritering av aktivitetene og kostnader i 2023. Vi er ferdige med grovbudsjett for 2024 og går nå i gang med detaljbudsjetteringen som skal vedtas av Skistyret.

Moe Dyrhaug tør ikke garantere at kuttene til slutt vil gå ut over de sportslige aktivitetene.

– Vårt fokus nå er å sikre best mulig rammevilkår for aktiviteten, både i bredde og topp. Vi vil gjøre det vi kan for at det ikke kuttes i sportslig satsing, men det er avhengig av økte inntekter. Tæring etter næring, sier hun.