– Var aldri aktuelt å gi meg
Her er Mie Bjørndal Ottestad endelig tilbake på sykkelen – fem måneder etter en velt som kunne vært karrieretruende for Uno-X-rytteren.
– Jeg nøt hele turen i dag. Aldri har fire timer gått unna så raskt, sier 25-åringen og smiler bredt der hun sitter ved bassengområdet til hotel Cap Negret i Spania.
Kontrastene er store sammenlignet med den dramatiske augustdagen i fjor. Etter en sommer der hun imponerte alle med en 17. plass sammenlagt i tidenes første Tour de France for kvinner, hadde hun gledet seg til å sykle Tour of Scandinavia på hjemmebane. Men på den femte etappen til Norefjell gikk det galt. Fryktelig galt.
Bildene og det uavklarte skadeomfanget var av såpass alvorlig karakter at det ble besluttet å ikke vise dem under TV 2s direktesending.
– Reddet livet mitt
Uno-X-rytteren ble fraktet til Ringerike sykehus på Hønefoss, der det ble påvist brudd i nakken, brudd i albuen og flere kuttskader.
– Hjelmen reddet livet mitt, sa Asker-jenta da TV 2 møtte henne i høst.
Da var hun fortsatt iført nakkekrage. Og det eneste som minnet om trening var daglige rusleturer.
– Det har gått litt opp og ned. Det var tøft å være skadet og måtte sitte på sidelinjen og se på. Men samtidig så føler jeg - med tanke på hvor alvorlig det var - at det har gått veldig bra, forteller hun.
I starten handlet det om å få mest mulig hvile. Smertene var fortsatt store. Men etterhvert - da hun etter tre måneder kunne ta av seg nakkekragen - kunne hun sitte på rulla innendørs.
– Jeg får fortsatt en vond følelse i magen når jeg tenker tilbake på det som skjedde. Men jeg har ikke blitt redd, som jeg var bekymret for at jeg skulle bli når jeg kom tilbake på sykkelen.
I solskinn og sterk vind la hun ut på den første treningsturen utendørs etter ulykken. På de spanske landeveiene ved Altea nord for Alicante startet hardkjøret for å komme tilbake på det nivået hun var før skaden.
– Jeg har fått veldig god hjelp av laget. De har stilt opp på alle mulige måter. Det ble lagt en god plan allerede i høst om hvordan jeg skulle komme meg tilbake. Jeg hadde aldri drømt om at det skulle gå så fort som det har gjort.
Får mental-hjelp
Norgesmesteren fra 2020 har hatt tett kontakt med lagets mentale trener, Karina Andersen Aas, de siste månedene. Hun innrømmer at det å komme tilbake etter en slik kramsj handler like mye om det mentale som det fysiske.
På spørsmål om hvorfor hun ønsker å fortsette med sykling etter en slik opplevelse, kommer det raskt:
– Det er fordi jeg elsker det jeg driver med. Dette er drømmejobben. Jeg merket da jeg var ute at dette er det jeg vil og noe jeg brenner for. Når du blir satt ut på denne måten så får du et valg. Det jeg kjente på var at dette var noe jeg har lyst til - og noe som jeg vil - holde på med.
– Var det aktuelt å gi seg?
– Nei, det har aldri vært et tema. Faktisk var det sånn at allerede i ambulansen på vei til sykehuset tenkte jeg: «Når kan jeg være tilbake?»
Sykkelprofil takker for livreddende førstehjelp
Under treningsleiren i Spania fikk Bjørndal Ottestad imidlertid en ny påminnelse om hvor utsatt man er som syklist. Her var både kvinne- og herrelaget samlet for å lade opp til sesongen. Og dagen før hun skulle sette seg på sykkelen igjen for første gang smalt Jonas Abrahamsen i asfalten, ble bevisstløs og måtte ha livreddende førstehjelp av lagkameratene.
– Det var veldig ubehagelig å høre om. Og jeg ble veldig bekymret for ham. Samtidig kom tankene: Hva om dette skjer med meg i morgen? Hvordan vil jeg håndtere det? Slike ting vil alltid ligge i bakhodet. Men vi har valgt en risikofylt sport. Likevel er det ikke noe godt å høre at noen krasjer på trening.
Heldigvis ser det ut til å gå fint med Abrahamsen. Fint går det også med Bjørndal Ottestad, selv om hun er klar på at hun ikke er helt seg selv etter ulykken. Hun har likevel tro på at det blir comeback i løpet av våren.
– Først handler det om å komme seg hundre prosent tilbake på sykkelen og i ritt. Deretter kan man tenke på at man må prestere. Jeg må samtidig innrømme at jeg langt der fremme har et mål om å få være med i Tour de France. Det er et av de største rittene man kan sykle. I år får herrelaget være med også. Det legger et større press på alle, samtidig som det først og fremst er veldig gøy. Men jentene var først ute, sier Tour-debutanten fra 2022 og ler.
