Tjener dobbelt så mye som styrelederne i de største norske selskapene

Det siste året har TV 2 belyst tematikken med idrettsfattigdom i Norge. Mange familier har problemer med å betale for barnas idrett, og klubber må finne løsninger for å beholde barna i idretten.

Flere særforbund sliter økonomisk, blant annet Skiforbundet som har tatt et drastisk grep og kuttet i landslagstilbudet.

Fotballforbundet gikk med nesten 40 millioner i underskudd i fjor.

NIF har nylig sagt opp flere ansatte for å kutte kostnader.

Samtidig har flere av presidentene i norsk idrett millionlønninger.

TV 2 har kartlagt lønnsutviklingen til presidenter og generalsekretærer i elleve ulike norske særforbund fra 2013 – 2023.

Gjennomgangen viser at flere av de valgte presidentene nå tjener mer enn:

Stortingsrepresentantene.

Styreledere i de største, norske børsnoterte selskapene.

Styreledere i de største, norske statlige selskapene.

Helt i toppen finner vi fotballpresident Lise Klaveness, med en lønn på nærmere 1,7 millioner kroner.

Deretter følger skipresident Tove Moe Dyrhaug (1,560 mill.) og håndballpresident Kåre Geir Lio (1,421 mill.).

Idrettspresident Berit Kjøll tjente 1,514 millioner kroner i 2022.

I tillegg mottar idrettspolitikerne flere godtgjørelser (se hele oversikten for 2022 lengre ned).

– Det er overraskende at avlønningene i idretten er på dette nivået. Her er det noen som har hånden nede i honningkrukken, sier Gunnar Eckbo.

Han er styreanalytiker og leder i Styreinformasjon AS.

Med erfaring fra flere store selskaper, som MMI as, Nestlé Norge og Nidar-Bergene, stiller han spørsmål om hvorfor styrelederne i fotballforbundet, håndballforbundet og skiforbundet tjener mer enn i de største norske selskapene.

Ifølge Eckbo har styrelederne i store konsern, som Telenor, et mye større ansvar - også internasjonalt.

– Sammenlignet med næringslivet så synes jeg det er veldig høyt fordi man har ikke penger som motivasjon i en slik forening, det er jo å gjøre en god jobb og at du brenner for saken. De som mener at man skal ligge over næringslivet, det synes jeg er helt hårreisende, sier Eckbo.

– Mitt honorar er gjennomdebattert

Fotballpresident Lise Klaveness mener Eckbos sammenligning med næringslivet blir helt feil, fordi styrelederne i disse selskapene ofte har en deltidsstilling og gjerne flere verv i sin portefølje.

– Vår modell i NFF er at vi har heltidsarbeidende styreledere/presidenter, og det er ikke mange som har den modellen lengre. I NFF er dette min heltidsjobb. Slik vi er rigget i norsk fotball ville det ikke være mulig for meg å være partner eller i et advokatfirma ved siden av. Sånn er ikke oppgavene. Dette er en heltidsjobb, sier Klaveness.

– Hvis man sammenligner med lønnen til stortingspolitikere, og i en tid der det er press på økonomien, reflekterer du noe rundt at idrettslønningene er høye?

– Det er naturlig at Norges fotballforbund har et høyere lønnsnivå enn de andre idrettene, vi har størst aktivitet. Vi prøver å være bevisst på å ikke bidra til en unødvendig lønnsgallopp, men samtidig tilby gode nok betingelser til at vi får de hodene som trengs for å nå de ambisjonene vi har på vegne av bredde og topp.

Klaveness sier at hun både forstår og anerkjenner at det er diskusjon rundt lønnsnivå i idretten og fotballen.

– Mitt honorar er gjennomdebattert, stemt over og vedtatt av Fotballtinget, og det forholder jeg meg til, sier hun.

TV 2 har kontaktet Norges Skiforbund om deres tanker rundt lønnsnivået, men foreløpig ikke fått svar.

Lio vil ikke kommentere uttalelsene til Eckbo, men er klar på at lønnen ikke er opp til ham selv å vurdere.

– Det vanskelige med lønnsvurderinger er å sammenligne i ulike retninger. Om du sammenligner min lønn med en lærer, som jeg en gang var, har jeg en god lønn. Sammenlignet med en leder i mediebransjen, har jeg dårlig lønning. Sammenlignet med de som ikke har lønn i lignende stillinger i norsk idrett, er forskjellen stor - som tinget har vedtatt at vi skal ha. Med en klar motivasjon om utvikling til beste for norsk håndball. Det er store krav til å være heltidspresident i forbundet, sier han.

Bikket to millioner

I 2022 var det rekordutbetalinger i flere av de største forbundene.

Både Norges Skiforbund og Norges Fotballforbund skiftet sine presidenter, da Lise Klaveness erstattet Terje Svendsen og Tove Moe Dyrhaug overtok stafettpinnen etter Erik Røste. Dette utløste etterlønn.

Også håndballen, med president Kåre Geir Lio skiller seg ut, i TV 2s gjennomgang.

Dette utbetalte de største særforbundene til presidentvervet i 2022:

I den kommunale idrettshallen på Møhlenpris i Bergen er kontrasten til millionutbetalingene store.

– Her er alle aktiviteter gratis, sier daglig leder i Møhlenpris Idrettslag, David Martinez.

De ser stadig at barn og ungdommer faller utenfor idretten fordi de ikke har råd.

– Hva tenker du om millionlønningene til enkelte av idrettspolitikerne?

– Hva har de gjort for å fortjene den lønnen? Utfordringene øker. Hva betaler man for?, spør David Martinez.

Flere fikk 0 kroner

TV 2s gjennomgang viser at det er langt mellom de store forbundene med president i fulltidsverv, og de mindre forbundene.

Selv om Norge har utøvere i verdenstoppen i tennis og friidrett, får presidentene 0 kroner i kompensasjon for sine verv.

Det samme gjør ishockeypresident Tage Pettersen.

– Jeg bruker mye mer tid enn enn så for meg da jeg tok stillingen i 2018, men det er lystbetont, sier Pettersen.

Han er til «vanlig» stortingsrepresentant for Høyre.

– Jeg føler jeg er til stede på alle de idrettsarenaene der det er nødvendig, både for bredde og topp, innenlands som utenlands. I en 0 prosent stilling, sier Pettersen på telefon fra årets internasjonale hockeykongress i Finland.

– Hva tenker du om lønnsnivået til de ulike presidentene?

– Det et bevis på at vi er ganske ulike som idretter når det gjelder størrelse, markedsverdi og hvor mye man må jobbe internasjonalt. Som frivillige organisasjoner ser jeg omdømmeutfordringer, og at det er naturlig at man stiller spørsmål ved lønninger og godtgjørelser.

– Blir norsk idrett bedre av å ha millionlønn for presidenter?

– Det er stort spørsmål. Jeg tror det har bidratt til å utvikle internasjonal idrett, med en tydelig stemme. Det krever at du har kompetanse, pågangsmot og ryggrad å stå i de debattene. Men man merker det nok ikke på «den lokale gressmatten».

– Noe skurrer

I Møhlenpris etterlyser de lønninger som er i balanse med idrettens situasjon.

– Idretten får av fellesskapet, som er med å sponse disse lederne, sier Francois Elsafadi, styreleder i Møhlenpris IL.

I en fersk undersøkelse gjennomført av SpareBank 1 peker flere piler i feil retning for idretten:

30 prosent har valgt å ikke introdusere barna sine for visse idretter fordi det er for dyrt.

20 prosent har valgt å ta barna ut av en idrett fordi det er for dyrt.

22 prosent har måttet benytte kreditt for å få råd til barnas sportsutstyr.

TV 2 har kartlagt hva de ulike særforbundene betalte for generalsekretær og president totalt i 2022:

– Et eller annet skurrer. Noen har bestemt et eller annet som idretten ikke ønsker å stå for - slik jeg oppfatter idretten, sier Francois Elsafadi.

Han mener at flere må tørre å stille kritiske spørsmål til pengebruken.

– Idretten som helhet gjør innsparinger. Da er det oppsiktsvekkende at lønnsnivået er så høyt for enkelte.