TYNGDE: Marlen Reusser er, i kraft av sine prestasjoner og medisinske utdanning, en stemme det lyttes til i kvinnefeltet. Etter at hun vant en etappe i årets Tour de France, tok hun til orde for å innføre et BMI-krav i sykkelsporten. Foto: Jeff PACHOUD / AFP.
TYNGDE: Marlen Reusser er, i kraft av sine prestasjoner og medisinske utdanning, en stemme det lyttes til i kvinnefeltet. Etter at hun vant en etappe i årets Tour de France, tok hun til orde for å innføre et BMI-krav i sykkelsporten. Foto: Jeff PACHOUD / AFP.

Profil vil innføre BMI-grense: – Lurt å ta ut de sykeste

Den legeutdannede sykkelprofilen Marlen Reusser ber sykkelsporten innføre et BMI-krav. Det får blandet mottakelse blant kollegene.

– Ernæring og vekt er en viktig del av jobben vår. Det er noe alle jobber med. Det går fra å passe på vekten, til å bli mentalt syk, og til å utvikle spiseforstyrrelser. I feltet finnes hele spekteret, og jeg tror det vil være lurt å ta ut de som er virkelig syke og har anoreksi. Jeg tror ikke det er så mange av dem, men jeg mener det vil være lurt å ta de ut. På den måten vil ikke andre lenger tenke at de også burde bli så tynne for å prestere bedre.

De sa sveitsiske Marlen Reusser etter å ha vunnet den fjerde etappen i sommerens Tour de France.

Reusser er en av verdens beste syklister, med VM - og OL-medaljer fra landeveien på CVen, og har i tillegg rukket å bli ferdigutdannet lege.

Hun har i tillegg opprett en direkte dialog med presidenten i Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) om tematikken.

– Noen forbund i andre idretter har begynt å ta målinger på utøvere, og jeg tror det er på tide at sykkel også begynner med det, fortalte hun til Sporza.

Skeptisk til BMI-målinger

I takt med resten av samfunnet har vekt og spiseforstyrrelser blitt et gradvis mer debattert tema i herresykling de siste årene, men på kvinnesiden er det sjelden at temaet diskuteres åpent.

– Det kunne ha vært en idé. I alle fall at det blir et tema vi kan snakke om. Det er viktig å snakke om det, slik at ikke kvinner eller menn blir for tynne i denne idretten, sier en av verdens beste klatrere, Cecilie Uttrup Ludwig, til TV 2 under årets Tour of Scandinavia.

Katrine Aalerud har de siste årene vært Norges beste klatrer, og 27-åringen blir engasjert når TV 2 tar opp tematikken. Hun forteller at det i praksis ikke finnes noen kontrollemekanismer i sykkelsporten nå, i motsetning til i idretter som skihopping og langrenn, og sier at det er lagene selv som vurderer om utøverne er friske nok til å konkurrere eller ikke.

– Som toppidrettsutøver er det vanskelig å vite hvor langt man skal tøye strikken. Man vil jo alltid mer og mer. Jeg kjenner til det selv, for jeg er en ryttertype hvor vekten er viktig, sier hun.

Movistar-rytteren er imidlertid ikke overbevist om at BMI-målinger er riktig verktøy.

– På Olympiatoppen har man for eksempel DEXA-målinger (som blant annet måler bentetthet og fettprosent), og jeg tror det sier mer om hvordan kroppen egentlig har det. Å investere i DEXA-maskiner vil være dyrt, men jeg tror det har mer å si enn BMI. Alle kropper er forskjellige. Jeg tenker at BMI ikke nødvendigvis er det rette og viktigste verktøyet.

– Tidvis kan det være helseskadelig

Susanne Andersen deler Aaleruds syn på at intensjonen er god, men at BMI som rettesnor kanskje ikke vil gi det rette og fulle bildet.

– Jeg skjønner hvor det forslaget kommer fra. Det er et visst kroppspress. Og tidvis kan det være helseskadelig. Men jeg tror ikke BMI er den rette måten å definere det på. For mange er det nå mye fokus på rett ernæring, i stedet for å nødvendigvis tyne kroppen så mye som mulig. Jeg vet ikke hvor mye en BMI-grense ville utgjort – jeg tror de fleste er i normalsjiktet der. Fettprosent kunne kanskje vært en bedre måte å måle det på, forteller Uno-X-rytteren.

– Opplever du vektpress og vekttyning som et problem i kvinnefeltet?

– Jeg tror det gjelder generelt i sykkelsporten. Vekt er såpass viktig, og samtidig lærer man mer og mer om ernæring. Det er selvsagt ryttere som tyner grensen mer enn andre, men jeg tror kanskje fettprosentmålinger kan være bedre enn en BMI-grense.

– Snakkes det mye om denne tematikken i feltet?

– Jeg tror definitivt det blir snakket om i kvinnefeltet. Før i tiden hadde man en tankegang som var mer av «gamleskolen», hvor det kun handlet om å spise så lite som mulig. Men nå handler det mye om å få i seg nok og riktig ernæring for trening, ritt og restitusjon. Så jeg føler fokuset har endret seg en del.

Sjefen til Andersen, Jens Haugland, understreker at medisinske spørsmål ikke er hans fagfelt, men han uttrykker, som Aalerud og Andersen, en skepsis til om en BMI-grense er veien å gå.

– Jeg tenker det er et krevende spørsmål som naturligvis er relevant for idretter der vekt er en prestasjonsfaktor. Å «makse det» kan gå hardt utover kroppen til utøvere. Jeg tror ikke vi skal feie under teppet at vekt er et tema. Men jeg er litt usikker på om det er riktig å innføre rene regler på det, og jeg tror systemet og apparatet i kvinnesykkelsporten begynner å bli ganske godt til å jobbe med de spørsmålene der. Men jeg forstår at utsagnet kommer – det er en krevende problematikk, sier han.