– Jeg har nok vært mindre bekymret enn jeg burde vært

Telefonsamtalen kommer han nok aldri til å glemme.

Torstein Træen var på høydesamling i spanske Sierra Nevada med noen av lagkameratene i sykkellaget Uno-X, da han ble oppringt av et ukjent nummer.

Det var Det internasjonale sykkelforbundet (UCI). De fortalte at han hadde testet positivt på en dopingprøve.

Ikke fordi han hadde dopet seg, men fordi han sannsynligvis var alvorlig syk.

– Jeg satt der i sjokk og lurte på hva jeg skulle gjøre, sier Træen.

Veteran i Uno-X

Han setter seg ned i restauranten på hotellet i Ballerup, der hele Uno-X har samlet seg for å ha en avslutning på sesongen.

Træen er en av rytterne som har vært i laget lengst.

Han var der da de etablerte seg som et utviklingslag i norsk sykkelsport, han var der da de ble et profflag, han var der da de yppet seg med verdenseliten.

Men i vår, da han mottok det dystre budskapet via telefon, kunne han plutselig ikke være der lenger.

Han fikk beskjed om å oppsøke legen, for prøvene viste at han kunne ha kreft.

– Jeg snakket med legen om symptomene jeg hadde hatt, og han skjønte fort at muligheten for at jeg hadde testikkelkreft var ganske stor, sier Træen.

– Så jeg ble sendt hjem fra leiren med en gang. Jeg kom hjem til Susanne (samboeren) og visste ikke helt hvordan jeg skulle ha det.

Tunge stunder

I restauranten går to fra støtteapparatet forbi. Træen snur seg, sier at de forstyrrer intervjuet. Så drar han en vits om egen kreftsykdom.

Han ler litt av det nå. Han er blitt kreftfri.

Men da det sto på som verst, var det mye å håndtere. Belastningen var størst psykisk.

– Jeg fikk jo ikke gjort så mye med det, men å dra ut å sykle var ikke så gøy, akkurat, sier Træen.

Hjemme i Stavanger forsøkte han likevel å holde hjulene i gang. Sykkelkjæresten Susanne Andersen forberedte seg til viktige ritt, så Træen ble med henne på treningsturene for å få tankene over på noe annet.

Men det var vanskelig. Bekymringsmeldinger fra lagkamerater, som lurte på hvorfor han ikke kjørte ritt, rant inn på telefonen.

Det var begrenset hvor lenge han kunne si at han var syk. Altså, vanlig syk.

– Jeg begynte å tenke tanker jeg vanligvis ikke hadde tenkt. Jeg tenkte på hva jeg skulle gjort hvis jeg ikke kunne sykle mer, hva jeg hadde lyst til å gjøre i livet, sier Træen.

– Var du redd for å dø?

– Nei, jeg var ikke så redd for det, egentlig. Testikkelkreft er jo den snilleste formen for kreft, så jeg tullet med at det ikke kom til å bite på meg. Jeg har nok vært mindre bekymret enn jeg burde ha vært.

Måtte operere

Mens han tok en pause fra syklingen, undersøkte legene hvor alvorlig situasjonen var.

Dagen etter at han hadde blitt CT-scannet ble han kalt inn på legekontoret, der resultatene skulle legges frem.

Innkallelsen var også blitt sendt til kirurgisk avdeling, så Træen skjønte hvor det bar.

Han ble oppfordret til å operere ut testikkelen. Først da kunne de med sikkerhet vite at han hadde kreft.

Anbefalingen ble fulgt. Kirurgene fant en 15 millimeter stor svulst.

– Men den var godartet, så jeg trengte ingen videre behandling. Stoffet hadde forsvunnet fra blodet, sier Træen.

Suksess-comeback

Så han begynte å trene igjen. På ordentlig.

I august, omtrent tre måneder etter han fikk kreftbudskapet, var han tilbake i ritt.

– Etter fire-fem uker med trening merket jeg at jeg følte meg fin. Og da jeg etter hvert kom inn i rittrytmen igjen, skjønte jeg fort at dette kunne bli ganske bra, sier Træen.

Og bra ble det. For i høst har klatreren fra Hønefoss kjørt inn til en syvendeplass i CRO Race og en tredjeplass i Tour de Langkawi, der flere store profiler deltok.

– Det er en gutt som har vært gjennom noe de færreste har vært gjennom, og å komme tilbake så sterkt ... Klapp på skulderen, og vel så det. Det er smått utrolig, sier Stig Kristiansen, sportsdirektør i Uno-X.

– Jeg merker at folk synes det er imponerende, sier Træen.

– Men du synes ikke det selv?

– Nei, det er ikke sånn kjempeimponerende. Det er sånn det skal være.

Nytt syn på livet

Neste sesong er målet å bli enda bedre. Om fremgangen fortsetter, håper han å kunne kjempe om toppresultater i de fleste rittene han deltar i.

– Jeg har lært mye av å ha kreft. Jeg ser verden litt på en annen måte nå, og jeg tenker nok litt annerledes på hvordan jeg trener og kjører ritt, sier Træen.

– På hvilken måte?

– Det har satt det jeg holder på med litt i perspektiv. Hvis jeg har en dårlig dag på sykkelsetet, så vil det aldri være så ille sammenlignet med hvordan det er å ha kreft.