Foss om den første kapteinsrollen: – Det er veldig spesielt og stort
Tobias Foss er kaptein for verdens beste sykkellag i verdens nest største sykkelritt. To momenter gjør likevel nordmannen litt usikker før Giro d'Italia.
– Det er litt skummelt å se at dess høyere opp og frem man kommer, dess mindre stort blir sånne ting. Man tenker kanskje ikke over det før det blir sagt på den måten, sier Tobias Foss dagen før Giro d'Italia-starten, når vi spør hvordan det føles å lede det best rangerte sykkellaget i et ritt så stort som Giroen.
– Det er veldig spesielt og stort. Det er veldig stas og en stor mulighet jeg er veldig takknemlig for. Jeg synes det er veldig gøy at laget har troen på meg og gir meg denne muligheten jeg nå får. Det er kjempekult, fortsetter han.
Måtte forkorte høydeopphold: – Tøyde strikken litt for langt
25-åringen fra Vingrom imponerte nemlig så mye med en niendeplass sammenlagt i fjor at han får kapteinsansvaret i år.
Det skal han riktignok dele med ikke helt umeritterte Tom Dumoulin, Giro-vinneren fra 2017, og Sam Oomen, men for første gang er det nordmannen som skal beskyttes av lagkameratene og ikke motsatt.
Hvem av de tre laget ender opp med å prioritere, vil veien bestemme, som det blir sagt i sykkelsporten.
– Vi går inn med et flatt hierarki mellom oss tre, og så ser vi hvordan løpet går. Dumoulin har jo vunnet rittet før, så han er jo det beste kortet vårt om han er i godt, gammelt slag. Men vi får bare ta det dag for dag og fokusere på den som viser seg som sterkest, sier han.
Foss har ladet opp til Giroen med nesten en måned i høyden på Tenerife, men der ble det kjørt såpass hardt at Foss så seg nødt til å dra hjem noen dager før han hadde tenkt for å hente seg inn igjen i tide til rittstart.
– Jeg tøyde nok strikken litt for langt og gjorde litt for mye ekstra, men det lærer man av. Det var heller ikke krise – det var bare snakk om et par dager. Så det går nok greit, forteller han.
– Så det var ingen dramatikk i det?
– Ingen dramatikk! Ingenting er bedre enn å hvile seg i form, sier han og gliser.
Har syklet minst av alle: – Stresser meg ikke
Det litt avkortede høydeoppholdet kom etter en vår som ikke har gått helt etter planen.
I sesongens første ritt, Volta ao Algarve, var han meget skarp, men fikk rittet delvis ødelagt av en velt. Etter rittet ble han koronasmittet, før han på nytt veltet og slo hodet i det italienske rittet Coppi e Bartali.
– Jeg er godt forberedt, men jeg kunne ha vært bedre forberedt, også. Jeg har hatt en grei sesong, selv om det har blitt få ritt. Det har buttet litt imot også med krasj og covid-19 etter Algarve, og en ny krasj i Italia. Men jeg føler jeg er på et godt sted og kanskje et hakk bedre enn i fjor, så det er en god utvikling, sier Jumbo-Visma-rytteren.
De mange avbrytelsene gjør at Foss går inn i Giro d'Italia med bare seks rittdager i bena – klart færrest av alle på start.
– Det overrasker meg ikke at jeg har syklet minst! Og, ja, det er jo for så vidt en risiko. Men det kan gå begge veier. Man kommer «fresh», både fysisk og mentalt, inn i rittet. Det kan bli en fordel utover i rittet og i den siste uka. Jeg velger å se positivt på det. Men det er jo et resultat av at jeg fikk covid-19 og krasjene. Det gjorde at jeg mistet et par ritt. Oppladningen har ikke gått på skinner, men jeg velger å tro at det også er positive sider ved det. Det stresser meg ikke. Jeg er ikke typen som må ha mange ritt i beina for å kunne kjempe, sier han.
– Jeg er kanskje et hakk bedre enn i fjor
Med en niendeplass i fjor, er det naturlig å strekke seg mot den norske bestenoteringen i en Grand Tour, Carl Fredrik Hagens åttendeplass fra Vuelta a España i 2019.
I alle fall for oss i media, som gjerne tenker mer på sånt enn utøverne selv.
– Nei, eller, sånt vil jo alltid være stas, men de rekordene kommer nok til å ryke de neste årene uansett. Det viktigste for meg er å fortsette utviklingen og se at jeg tar steg, sier han.
– Betyr det at du ikke har et konkret resultatmål her?
– Jeg føler vi må ta det litt dag for dag. Formen skal være grei, men det er jo et lite spørsmålstegn der. I en Grand Tour blir det ofte sånn at man må ta det dag for dag. Det er så mye som kan skje. Det hadde vært veldig gøy å repetere fjoråret, eller gjøre det enda litt bedre, men vi får se hvordan det går, sier han, og poengterer:
– Jeg føler jeg er på et godt sted og kanskje et hakk bedre enn i fjor, så det er en god utvikling.