Store forskjeller: – Svikter

Samtidig som elitelagene til Norges Skiforbund består av like mange kvinner som menn, er forskjellene enorme hos de som kommer bak.

Landslaget i langrenn for kvinner består av like mange løpere som landslaget for herrer, men hos de nest beste er situasjonen en annen. Foto: Kristin Grønning / TV 2
Landslaget i langrenn for kvinner består av like mange løpere som landslaget for herrer, men hos de nest beste er situasjonen en annen. Foto: Kristin Grønning / TV 2

Da de to første regionlagene til Skiforbundet ble presentert denne uken, var kjønnsfordelingen slik: Fem kvinner og seksten menn.

Team Elon Midt-Norge består den kommende sesongen av tre kvinnelige løpere og sju herrer, mens Team Elon Vest har tatt ut ni menn og to kvinner i sin region.

Det står i sterk kontrast til junior-, rekrutt- og elitelandslagene som denne sesongen består av like mange kvinner som menn, først og fremst på grunn av et ønske om likestilling.

Petter Skinstad er skeptisk til kjønnsfordelingen. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2
Petter Skinstad er skeptisk til kjønnsfordelingen. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

– Når du har to damer på et lag, så er det egentlig ikke et lag. Alle lag med mindre enn fire løpere blir veldig skjøre. Det vil nesten alltid være noen som er syk eller skadet. De to, tre jentene har heller ikke like muligheter til å bli like gode som de langt flere guttene på laget, sier TV 2s langrennsekspert Petter Skinstad.

– Må være litt robust

Regionlagene eies og driftes av de ulike skikretsene, men mottar støtte fra Skiforbundet og regnes som en viktig rekrutteringsplattform for elitelagene.

– Det kan være en fare for oss, rent sportslig, så jeg håper de har en plan for rekrutteringen blant jentene bak de beste, slik at det på sikt kan bli mer likt og bedre kjønnsbalanse, sier langrennssjef Espen Bjervig til TV 2.

Lederen i styringsgruppen i Midt-Norge, Knut Erling Flataker, som har tatt ut Team Elon-laget i regionen, skulle gjerne sett at laget besto av like mange menn som kvinner.

– Egentlig skulle jeg ønske at vi hadde hatt så mange løpere å ta av både på kvinnesiden og herresiden at vi kunne hatt 50/50 og gjerne også 60/40, men dessverre er det langt færre jenter å ta av, sier Flataker til TV 2.

Han tror en av de viktigste årsakene til at forskjellen på antall løpere er så stor, er at langt flere kvinner gir seg som langrennsløpere når de når senioralder.

Eksempelvis består startlistene under Norgescup og NM av flere menn enn kvinner.

– Det er ingen ønsket situasjon. Samtidig er det slik at når du skal opp på landslag, aldersbestemte lag og regionlag så må du være litt robust. Det kan ikke være slik at det er et visst antall plasser kun basert på kjønn. Det er en sak som kanskje ikke så mange tør å si noe om, men det er en del av helheten, sier Flataker.

Skinstad forstår argumentasjonen og er enig i at det ikke ville vært riktig å ha like mange kvinner som herrer på regionlagene per nå, blant annet på grunn av utøvergrunnlaget, men er tydelig på at fordelingen burde vært jevnere.

– Juniorjentene i disse områdene må se at det finnes muligheter til å komme seg inn på et lag, og de som er der må se at de har like muligheter som guttene. Hvorfor skal de ellers satse? En viss skjevhet bør det være, men mindre enn fire kvinner er ikke et lag, sier langrennseksperten.

– Det blir for lettvint

Høsten 2022 leverte et utvalg bestående av blant annet Bente Skari og Therese Johaug en rapport laget på Skiforbundets bestilling.

Rapporten kom blant annet med følgende anbefalinger:

Videreutvikling av landslagsmodellen gjennom tettere oppfølging av utøvere i regionale treningsfellesskaper og flere møteplasser for faglig samhandling.

Å utvikle en langsiktig strategi for å kvinner til å fortsette satsingen lengre. Dette innebærer blant annet tilrettelegging i forbindelse med studier/jobb, økonomiske rammebetingelser og støtteordninger for løpere som ønsker å få barn i løpet av den aktive karrieren.

Utvikling og implementering av en felles verdibasert prestasjonskultur med styrket kvalitetssikring av treningsarbeidet og tett helhetlig oppfølging av kvinnelige utøvere på ulike utviklingstrinn.

Øvind Sandbakk, som ledet utvalget, ønsker ikke å kritisere skikretsene for uttakene, men kommer med tydelige anbefalinger for framtiden.

– Problemet er at på kort sikt er det mest rettferdig at flere herreløpere får sjansen. På den ene siden er det en form for rettferdighet som gjør at de tar ut flere herrer enn kvinner. På den andre siden, hvis du ønsker å skape en forandring må du prioritere det, da må du ta grep, sier Sandbakk.

Sandbakk, som er professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap og leder for Senter for Toppidrettsforskning, peker på at et like store lag vil sende signaler til yngre kvinnelige utøvere om at mulighetene er like.

– Kretsene bør kunne si at de prøver så godt de kan å etterstrebe kjønnsbalanse allerede nå, men samtidig si at vi har en treårig strategi. Det blir litt for lettvint å ta ett og ett år om gangen, sier professoren.

Han minner om at elitelandslaget for kvinner har forbedret de sportslige resultatene på relativt kort tid.

Øyvind Sandbakk (i midten) ledet utvalget som evaluerte utviklingsmodellen i norsk langrenn. Foto: Geir Olsen
Øyvind Sandbakk (i midten) ledet utvalget som evaluerte utviklingsmodellen i norsk langrenn. Foto: Geir Olsen

– Jeg vil oppfordre kretsene til å ha en langsiktig strategi og et tidsperspektiv for å signalisere at de ønsker å bidra og bruke ressurser på å løfte fram flere kvinner for å få balanse. De bør ha en smørbrødliste som tydelig viser tiltak som skal utjevne kjønnsbalansen.

Petter Skinstad mener at forbundet, ved å redusere forskjellene på elitenivå, men ikke tette gapet i regionene, gjør motsatt av det rapporten anbefalte.

– Ved første anledning svikter rekrutteringstilbudene punktene i rapporten. De svikter når det kun er to damer på et lag, og det finnes ingen strategi for å unngå at det samme skjer neste år, sier Skinstad.

– Det er ikke snakk om at du må vrake herrer for å gjøre plasser til damer, men kanskje må du svelge noen kameler og ta ut noen kvinner som egentlig ikke er kvalifisert for å sikre at det blir jevnere i framtiden.

– Jeg er såpass mye bedre enn kidsa her

– Må komme noen tiltak

Berit Mogstad, som er en av tre kvinnelige utøvere på Team Elon Midt-Norge, medlem i langrennskomiteen og en del av utvalget bak rapporten, synes det er naturlig at det er flere menn på laget enn kvinner slik status er nå.

Berit Mogstad synes både det er synd og naturlig at det er flere herreløpere på regionlaget enn kvinner denne sesongen. Foto: Terje Pedersen
Berit Mogstad synes både det er synd og naturlig at det er flere herreløpere på regionlaget enn kvinner denne sesongen. Foto: Terje Pedersen

Hun tenker i utgangspunktet at det ville vært feil å la kvinner med svakere resultater ta opp plassen til sterkere herreløpere.

– Samtidig kan problemet dukke opp på elitelaget i framtiden, så man er nødt til å ta det på alvor. Kanskje er det nettopp det man burde gjort på regionlagene for å unngå samme problem på elitelaget, i og med at regionlagene skal være en rekrutteringsarena, sier Mogstad.

Også Hanne Wilberg Rofstad, som er en del av det samme laget, har forståelse for at det er flere herrer en kvinner på Midt-Norges lag nå.

Hun synes det er synd at det er blitt slik, og deler tankene om at det bør tas grep for å sikre rekrutteringen på jentesiden.

Hanne Wilberg Rofstad (til høyre) vant NM-sølv sammen med Julie Myhre på sprintstafetten på Tolga denne vinteren. Foto: Terje Bendiksby
Hanne Wilberg Rofstad (til høyre) vant NM-sølv sammen med Julie Myhre på sprintstafetten på Tolga denne vinteren. Foto: Terje Bendiksby

– Det er en utfordring at det er såpass mange flere gutter som velger å fortsette satsingen etter videregående. Jeg var den eneste jenta fra mitt kull på Heimdal videregående skole som fortsatte. Det må gjøres endringer for å gjøre det mer attraktivt for jenter å satse, sier Rofstad.

– Jeg tror noe av det viktigste vi kan bidra med er et godt sosialt opplegg oppe i det hele. Det tror jeg jentene verdsetter et knepp høyere enn guttene. Langrenn er en ganske tøff hobby og da er det veldig viktig å ha et sosialt liv og gode venner å være sammen med, sier Flataker.