Mental helse:

– Skremmende press

Liv Grete Skjelbreid forteller om den brutale overgangen til det sivile liv. Og at det virker som at mange idrettsutøvere sliter, uten at det fanges opp.

ETTERLYSER HANDLING: Liv Grete Skjelbreid. Her avbildet som NRK-ekspert. Foto: NRK
ETTERLYSER HANDLING: Liv Grete Skjelbreid. Her avbildet som NRK-ekspert. Foto: NRK

– Fem dødsfall er fem for mange. Det handler om å skjønne at det må gjøres noe. For meg er det skremmende at idretten ikke lenger er et friområde for barn og ungdom. En plass hvor man bare kan være. Et sted med mye «uskyldig moro», sier den tidligere skiskytterdronningen.

Liv Grete Skjelbreid har fulgt TV 2 sin reportasjeserie. 

På kort tid har skiskytterfamilien mistet fem av sine egne utøvere. Flere av disse sakene dreier seg om selvmord, men ikke alle. Felles for alle sakene er at mental helse er blant de bakenforliggende årsakene.

– Jeg er veldig glad for at dette blir rettet oppmerksomheten mot. Men det kommer for sent når man har mistet fem unge mennesker med livet foran seg, i så ung alder. 

– Hvorfor er det ikke mer fokus på at idretten kun er for dem som tåler det? spør Skjelbreid retorisk. 

Og følger opp:

– Det er alt for mange som sliter, uten at det blir snappet opp. Det er utrolig trist og vanskelig å forestille seg. Mange ganger kan det virke som at idrettsgleden har forsvunnet og alvoret har fått lov å ta overhånd, i så altfor ung alder.

Ble sett på som en tulling 

I hennes hode skal idrett være noe positivt. Glede, små mestringer og et tett samhold. Et sted hvor vinnere og tapere hører til. 

– For meg er idrett, «bare idrett». Det er et privilegium, ikke et must. 

Hun viser også til forskning som viser at trening kan forebygge enkelte psykiske plager. 

– For meg er det et system som ikke fungerer godt nok når slikt skjer. I idretten er man så opptatt av de minste detaljene for å prestere. Det sier noe om hvor vanskelig det er å vite at noen sliter om ikke åpenhet og fokuset på hvor forskjellige vi alle er, ligger i bunn.

Skjelbreid er blant Norges beste skiskyttere på kvinnesiden i historien med 16 OL- og VM-medaljer og 22 rennseire i verdenscupen. 

VERDENSMESTER: Liv Grete Skjelbreid innkasserte fire gullmedaljer i 2004 under VM iOberhof. Foto: Heiko Junge / NTB
VERDENSMESTER: Liv Grete Skjelbreid innkasserte fire gullmedaljer i 2004 under VM iOberhof. Foto: Heiko Junge / NTB

Men også hun har kjent på det mentale presset, og brukte idrettspsykolog Britt Tajet-Foxell for å få orden på tankene. 

Skjelbreid er en av de norske toppidrettsutøverne i historien som har jobbet mest systematisk med mental trening fra ung alder. 

– Jeg måtte gjøre det for å trives med idretten. For å få ting på plass og bruke energien på de riktige tingene. Du følte litt at du ble sett på som en tulling hvis du trengte mental hjelp på den tiden. Brukte du ordet psykolog, da var du sikkert for syk til å drive med idrett. 

Idrettspsykolog Britt Tajet-Foxell Foto: Olympiatoppen
Idrettspsykolog Britt Tajet-Foxell Foto: Olympiatoppen

I boka «Norske vinnerskaller» avslører Skjelbreid at karrieren trolig hadde vært over på et langt tidligere tidspunkt om hun ikke hadde fått hjelp av Tajet-Foxell i forkant av Salt Lake City-OL i 2002. 

– Det var lite åpenhet om det, men så var det så godt. Uten Britt tror jeg det hadde vært ting som hadde knekt meg før. 

– Hun ble avgjørende, men jeg forsto det ikke før jeg begynte å jobbe med henne. Da kom resultatene.

TRØST: Liv Grete Skjelbreid blir muntret opp av eksmannen Raphaël Poirée etter en fjerdeplass på kvinnenes jaktstart i OL i 2002. Foto: Erik Johansen / NTB
TRØST: Liv Grete Skjelbreid blir muntret opp av eksmannen Raphaël Poirée etter en fjerdeplass på kvinnenes jaktstart i OL i 2002. Foto: Erik Johansen / NTB

Ekstrem endring 

Siden Liv Grete Skjelbreid la opp, har sosiale medier fått sitt inntog i idretten. 

– Det er et enormt fokus på å være vellykket og se bra ut. Du skal være like fin når du kommer i mål som på startstreken, og være kulest i det du gjør. Det er et ubevisst og skremmende press der ute.

Summen skader mer enn det man er klar over, tror hun. Skjelbreid er selv idrettsmamma og registrerer prestasjonspresset. 

IDRETTSMAMMA: Liv Grete Skjelbreid og eksmannen Raphaël Poirée sammen med to av barna, som nå har blitt store. Foto: Heiko Junge / NTB
IDRETTSMAMMA: Liv Grete Skjelbreid og eksmannen Raphaël Poirée sammen med to av barna, som nå har blitt store. Foto: Heiko Junge / NTB

– Kanskje går utviklingen raskere enn ledelsen i idretten, det er tanker jeg gjør meg. Jeg konkluderer ikke, men det er grunn til å stille spørsmålet. 

Hun tror mange glemmer å stille spørsmål om hva som er verdiene i livet, hva som er viktig for den enkelte. 

Skjelbreid etterlyser flere mentorer og coacher som kan hjelpe utøvere før de møter veggen. 

– En person som kunne være med å hjelpe å lette på trykket, før trykket får ta overhånd. 

Hun tror det ikke må være noen som er en del av trenerapparatet, som skal velge utøverne på bakgrunn av prestasjon. 

– Det er tryggere for en utøver å snakke med en person som ikke er involvert i uttak.

22. PLASS: En sliten Liv Grete Skjelbreid under verdenscupen i 2005. Foto: Heiko Junge / NTB
22. PLASS: En sliten Liv Grete Skjelbreid under verdenscupen i 2005. Foto: Heiko Junge / NTB

– Har unge utøvere den støtten rundt seg i dag? 

– Det er jeg litt usikker på, faktisk. Jeg synes det er så mye fokus på de beste. Hva med de som tenker at de bare gir seg med idrett fordi de er vant til negative tilbakemeldinger. Hvem skal hjelpe dem? Det kan skade over tid, og det er lett å ikke bli sett eller hørt når du ikke lykkes. 

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent) eller chat på Sidetmedord.no (døgnåpent)

Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)

Mental Helse Ungdoms hjelpechat: mentalhelseungdom.no/chat (søndag-fredag 18-21)

Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)

Kilde: Helsenorge.no

Selv fikk hun støtten fra Britt Tajet-Foxell gjennom Olympiatoppen. 

– Jeg har inntrykk av at problemet har forankret seg til yngre og yngre utøvere. Mange idrettsutøvere tjener ikke nok penger til å oppsøke psykolog

Ufarlig å mislykkes 

Hjemme hos Liv Grete ble det i oppveksten aldri diskutert resultatlister. Du skulle gjøre ditt beste, og det var godt nok.

– Jeg synes jeg har vært heldig med mine foreldre. Det var ufarlig å mislykkes. 

– Hvorfor er det viktig? 

– For hvis du mislykkes, forsterkes det. Den verste fienden er presset du setter på seg selv, og hvis de rundt deg skal forsterke det presset, blir det vanskelig å håndtere. 

GODT FORBILDE: Liv Grete Skjelbreid fremhever Johannes Thingnes Bø som et forbilde. - Hvis det går dårlig sier han at det ikke er så farlig, og prøver på nytt. Her er hun på jobb som ekspert for NRK. Foto: Geir Olsen / NTB
GODT FORBILDE: Liv Grete Skjelbreid fremhever Johannes Thingnes Bø som et forbilde. - Hvis det går dårlig sier han at det ikke er så farlig, og prøver på nytt. Her er hun på jobb som ekspert for NRK. Foto: Geir Olsen / NTB

Hun mener idretten burde spørre seg selv hva de kan gjøre for å fange opp de som trenger oppfølging. 

– Jeg tenker at som leder i idretten, har man et ansvar for å fange opp at noen sliter. Det er bedre å spørre en gang for mye, enn en gang for lite. 

Den vanskelige overgangen 

Ikke minst bør idrettsutøvere som har lagt opp få en bedre oppfølging, mener Skjelbreid. 

Først i 2019 startet Olympiatoppen opp Neste Steg, et karriereovergangsprogram for toppidrettsutøvere og elitesoldater.

– Det er i fremgang, men har vært en åpenbar mangel for de som legger opp og hvordan det går med dem. Det må bli satt i system. 

Hun har selv opplevd overgangen til det sivile livet som utfordrende.

– Jeg levde i den beste verdenen som fantes, der de aller fleste ville at du skulle lykkes. Alt handlet om skiskyting. Så legger du opp, og er helt utenfor.

DET SIVILE LIV: Liv Grete Skjelbreid på idrettsgallaen i 2008 da hun var programleder. Foto: Bjørn Sigurdsøn
DET SIVILE LIV: Liv Grete Skjelbreid på idrettsgallaen i 2008 da hun var programleder. Foto: Bjørn Sigurdsøn

Skjelbreid mener det er vanskelig å forberede seg på den brutale overgangen

– Du er så engasjert og intens i det du driver med. Når du slutter, blir du veldig alene, og det er ikke lett å finne plassen din i samfunnet. 

Det kan skape tunge tanker, tror 49-åringen. 

– Du mister hele tilhørigheten og identiteten din. Noen er rustet og klar for hva som venter når de legger opp. Andre blir tvunget til det på grunn av skader eller fordi de tror de ikke kommer til å lykkes. Det er vanskelig å snappe opp.

Har gått mentorkurs 

Skjelbreid har selv gått en vei for å takle denne overgangen. Hun måtte bryte det opp i små delmål i hverdagen. Som å sette på en vaskemaskin.

– Jeg har lett etter de verktøyene som gir et snev av å føle at ting er like viktig som det var i idretten. Der setter du deg de høyeste målene, og vet hva du skal gjøre hver dag for å nå dem. 

Sammen med blant andre Espen Bredesen, Anders Jacobsen og den tidligere sjefslegen på langrennslandslaget, Øystein Andersen, har hun sertifisert seg til programmet: Self Care Intelligence fra «Press til Prestasjon».

MENTORKURS: Tidligere landslagslege Øystein Andersen har tatt samme mentorkurs som Liv Grete Skjelbreid. Her med Ingvild Flugstad Østberg. Foto: Terje Pedersen / NTB
MENTORKURS: Tidligere landslagslege Øystein Andersen har tatt samme mentorkurs som Liv Grete Skjelbreid. Her med Ingvild Flugstad Østberg. Foto: Terje Pedersen / NTB

Tanken var å tilby dette til idretten, som mentorer. 

– Programmet ligger klart til bruk, men ble lagt på is ettersom det virket som det ikke var økonomiske midler i idretten til slikt. Det er ikke mange som vil bruke penger på det noen tar som en selvfølge at man skal takle selv. 

– Hva er ditt råd til andre? 

– Vi må ikke hause opp de beste utøverne så mye at alle de andre ikke føler seg verdt noe. Snakk om at det bare er idrett. «En verdensmester er noe du kan bli, ikke noe du er». Det er så mange andre ting i livet som du kan gjøre bra, du trenger bare litt tid på å finne det ut.