Mental helse:

Skiskyttermiljøet har mistet fem unge utøvere

I løpet av kort tid har den norske skiskytterfamilien registrert fem dødsfall. Mental helse er blant de bakenforliggende årsakene.

– HAR INGEN Å MISTE: Generalsekretær i Norges Skiskytterforbund, Morten Aa Djupvik. Foto: Tommy Storhaug / TV 2
– HAR INGEN Å MISTE: Generalsekretær i Norges Skiskytterforbund, Morten Aa Djupvik. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Det norske skiskyttermiljøet har vært preget av flere tragiske hendelser i 2023 og 2022.

I opptakten til sesongen har mental helse stått høyere på dagsorden enn noen gang tidligere, og i september frontet en rekke av de største skiskytter-profilene et opprop for bedre selvmordsforebygging.

Skiskytterfamilien har i løpet av halvannet års tid mistet fem av sine egne utøvere, viser en kartlegging TV 2 har gjort.

Flere av disse sakene dreier seg om selvmord, men ikke alle.

Under NM i mars 2023 fortalte gullvinner Sverre Dahlen Aspenes gråtkvalt, om at broren hans, som også var skiskytter, hadde tatt livet sitt.

Da samme NM startet, hadde Eivind Sporaland vært forsvunnet i fem dager, og 22-åringen ble ikke funnet før 1. juni i ulendt terreng i Lillehammer-området. Politiet opplyste at de så på saken som en ulykke. Foreldrene var åpne om at Sporaland ble akutt psykisk syk før han forsvant.

De øvrige tre utøverne var bosatt på forskjellige steder i landet og var på ulike stadier i sine utøverkarrierer.

Alle de fem utøverne som har falt fra, var unge menn og gutter i alderen 17 – 23 år, viser TV 2s kartlegging.

Mental helse var blant de bakenforliggende årsakene til alle dødsfallene.

I kartleggingen har TV 2 blitt kjent med øvrige tilfeller av selvmord innen idretten, der utøverne ikke var tilknyttet skiskyting.

Skiskyting er imidlertid den idretten TV 2 kjenner til som har vært preget av flest dødsfall i løpet av de siste årene, der mental helse har vært en bakenforliggende årsak.

Trenger du noen å snakke med?

  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)
  • Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)
  • Mental Helse Ungdoms hjelpechat: mentalhelseungdom.no/chat (søndag-fredag 18-21)

Kilde: Helsenorge.no

Enorme krav

I fjorårssesongen hadde Norges Skiskytterforbund 1271 lisensutøvere (over 13 år og eldre).

– Vi har i skiskyttermiljøet, som i idrettsmiljøet for øvrig, absolutt ingen å miste. Og synes jo selvsagt at det er særdeles trist, og har all mulig medfølelse med dem som er aller nærmest, sier en preget generalsekretær i Norges Skiskytterforbund, Morten Aa Djupvik, om de fem dødsfallene.

– Vi ønsker å bidra til at det ikke skal skje i fremtiden, fortsetter han.

TV 2 møter Djupvik i Hochfilzen i forbindelse med verdenscupen.

VANSKELIG Å SVARE: Morten Aa Djupvik. Foto: Tommy Storhaug / TV 2
VANSKELIG Å SVARE: Morten Aa Djupvik. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

I tillegg til å ha fullt fokus på eliteutøvernes prestasjoner, har Djupvik sett seg nødt til å flytte temaet mental helse stadig høyere opp på prioriteringslisten til forbundet.

– Er skiskyting en utsatt idrett?

– Det synes jeg er litt vanskelig å svare på. Det som jeg vet, det er at skiskyting er en utfordrende idrett fordi det setter så enorme krav både fysisk og mentalt, begynner Djupvik.

– Om vi er mer utsatt enn andre, tør jeg nesten ikke svare på. Men vi kan i alle fall ikke få gjort så mye mer enn å jobbe ut fra de forutsetningene som vi har.

Opp til de pårørende

Skiskytterforbundet har en egen beredskapsplan.

Dette innebærer rutiner for dødsfall hos en aktiv eller tidligere aktiv skiskytter, eller ved dødsfall hos en pårørende av en aktiv eller tidligere skiskytter.

BEREDSKAPSPLAN: NSSF har egne rutiner ved dødsfall. Foto: Skjermdump
BEREDSKAPSPLAN: NSSF har egne rutiner ved dødsfall. Foto: Skjermdump

Ved mistanke om noe kriminelt, eller for eksempel selvmord, forholder forbundet seg til politiets arbeid med å kartlegge årsaken og oppklare hendelsen.

– Hva har blitt gjort konkret for å undersøke de tilfellene der mennesker knyttet til skiskytterfamilien har falt fra, Djupvik?

– Vi har vært i kontakt med de pårørende til dem vi vet om. Så er jo selvfølgelig dette noe som er opp til hver enkelt berørt familie hvor åpne man ønsker å være. Jeg mener at vi har en god dialog både med de som har vært pårørende, og miljøet rundt, og sørger for at vi skal ha en åpen og ærlig tone.

– Og så skal vi som forbund være med å legge til rette for at dette skal bli et naturlig tema å snakke om ute i hele Skiskytter-Norge.

Gjennom flere år har en rekke skiskyttere vært åpne om å slite med mentale utfordringer (se faktaboks):

– Har det vært, og er det, en kultur for å presse utøverne for hardt?

– Nei, det tror jeg absolutt ikke. Jeg opplever at vi har en veldig god kultur på det, og at våre trenere er veldig flinke til å ivareta hele utøveren. Ikke kun idrettsutøveren, men hele utøveren.

TØFFE PERIODER: Ingrid Landmark Tandrevold har stilt opp på en av forbundets samlinger om mental helse. Foto: GEORG HOCHMUTH
TØFFE PERIODER: Ingrid Landmark Tandrevold har stilt opp på en av forbundets samlinger om mental helse. Foto: GEORG HOCHMUTH

Djupvik legger til at toppidrett på mange måter kan være hardt.

– Jeg tror det er ekstremt viktig at vi er flinke på det her framover. At vi ikke er redde for å snakke om det, og at vi tør å være åpne og ærlige om å diskutere.

– For den mentale biten er jo en stor del av en idrettsprestasjon, så jeg tror ikke det handler om å presse folk hardt, men jeg tror det er viktig at vi i tida framover er enda mer bevisst på å ivareta hele mennesket. Ikke bare idrettsutøveren, men helheten av de utøverne vi har.

– En av de mest utfordrende idrettene

I 2015 ble «helseattesten» innført for løpere tilknyttet Norges Skiskytterforbund.

Ett spørsmål på attesten er knyttet til mental helse.

Helseattest for idrettsutøvere. Foto: Skjermdump.
Helseattest for idrettsutøvere. Foto: Skjermdump.

«Helseattesten» skal avdekke utøveres problemer.

TV 2 har forsøkt å kartlegge om det finnes utøvere som har fått startnekt på bakgrunn av mental helse.

På grunn av hensyn til personvernhensyn kan ikke forbundet uttale seg om innholdet i helseattestene, eller antall utøvere som eventuelt har fått startnekt på grunn av psykiske plager.

Alle de nåværende 36 landslagsløperne har tilgang til forbundets medisinske støtteapparat og Olympiatoppens spesialister.

Hvis disse trenger mental helsehjelp, vil det være den aktuelle landslagslege som vurderer utøverens behov, og henviser til for eksempel psykolog, opplyser Norges Skiskytterforbund.

På spørsmålet om de de vet om den mentale helsen til norske skiskyttere, gjentar Djupvik et av sine hovedpoenger:

– Det vi vet er at skiskyting er en krevende idrett som krever veldig mye både på det fysiske plan, men som også krever mye på det mentale plan. Sånn sett er kanskje skiskyting en av de mest utfordrende idrettene.

KREVER MYE: Johannes Thingnes Bø under sesongåpningen i skiskyting på Sjusjøen. Foto: Geir Olsen
KREVER MYE: Johannes Thingnes Bø under sesongåpningen i skiskyting på Sjusjøen. Foto: Geir Olsen

Djupvik legger til:

– Jeg tror at det å bruke skiskyting som et ledd i det å hjelpe de som eventuelt har mentale utfordringer kan være en veldig bra greie, for at det kan være lettere å hekte ting på idretten for å sørge for at vi unngår større mentale utfordringer, sier Djupvik.

Har iverksatt tiltak

– Det er et stort apparat rundt toppsjiktet av utøverne, i hvor stor grad har dere fanget opp de som er under det sjiktet?

– Det er jo det vi ønsker å få gjort noe med, i forhold til det å bygge en god kultur blant foreldre, blant ledere, blant trenere der ute.

Djupvik forklarer at det er vanskelig å få oversikt over og kontroll på alle leddene i et forbund.

– Men med tett og god dialog med Skiskytter-Norge, med klubbledere, med kretsledere, med team og trenere der ute, så tror vi at vi skal være godt stilt i tida framover.

Det siste halvannet året har nemlig han og Norges Skiskytterforbund sett seg nødt til å iverksette tiltak.

– Vi har delt det inn i tre deler. Del en er å øke kompetansen. Vi ønsker at flere skal få større kompetanse om mental helse. Det gjelder løpere, trenere, støtteapparat og foreldre, sier Djupvik.

SAMLING: Under Blink-festivalen stod mental helse på agendaen. Foto: NSSF
SAMLING: Under Blink-festivalen stod mental helse på agendaen. Foto: NSSF

Den andre delen handler om å skape et godt miljø for ledere og trenere.

– Det siste elementet er kanskje det aller viktigste. Det er å bidra til en holdning der vi kan gjøre noe, at vi i skiskyttermiljøet og skiskytterfamilien bryr oss om hverandre.

– Burde dere ha gjort mer tidligere?

– Jeg tror vi som alle andre som opplever sånne hendelser gjerne skulle gjort enda mer. Vi har hatt noen tiltak som har vært veldig bra. Det betyr ikke at vi har gjort nok, det skal vi være veldig ydmyk på, men de hendelsene har i hvert fall gjort at vi har løftet det temaet enda mer, og vi har noen tiltak som har pågått over tid.

Djupvik nevner blant annet Skiskytter med MOT-samlingene.

– Nå har vi innledet et samarbeid med Mental Helse Ungdom som vi har brukt i flere anledninger, både til foredrag og til diskusjonspartner, for å finne ut hva er den beste veien for oss videre.

Robust ungdom

Djupvik mener den aller viktigste oppgaven for Norges Skiskytterforbund er å bygge et godt miljø fremover.

– Vi skal jobbe for at skiskytterungdom skal ha det best mulig. Og lykkes vi med det, så tror jeg også at vi kommer til å lykkes med gode prestasjoner i tiden fremover.

Han tror på å bruke idretten, og skiskyting, som en del av det å skulle hjelpe til å bygge robuste ungdommer.

– Så betyr ikke det at vi ikke kunne gjort mer, for det her er et tema som vi aldri kan gjøre nok for, men vi har i alle fall satt dette på dagsorden, vi har satt i gang noen tiltak som vi mener er bra. Så vil det gi oss noen erfaringer, så skal vi justere kursen framover.