– Reiser ikke til USA for å bli slakta

Den 28.mai stiller hele seks av OL-favorittene til start i Diamond League-stevnet i Eugene på vestkysten av USA. Alle de store kanonene er på plass. og Arrangøren åpnet pengeboka for å få Warholm dit også. Men fikk blankt nei.

Sunnmøringen sa etter det TV 2 erfarer nei til rundt tre hundre tusen kroner i startpenger. Og utsetter heller sesongstarten til Bislett Games i midten av juni.

– Det skal sies. Både Rai (Benjamin) og mange andre er såpass god, at jeg kommer ikke til å møte dem før jeg føler meg god nok til å slå dem, sier Warholm til TV 2.

– En «no brainer»

Han mener ni tidssoner, og en reise på 15-16 timer, ikke vil ha gjort han konkurransedyktig mot hjemmefavoritten Rai Benjamin. Dessuten passer det ikke å avbryte den siste viktige treningsperioden inn mot en sesong med to mesterskap, VM i juli, og EM i august.

– Tilbudet om å stikke til Eugene har vært der. Men det var en «no brainer» å si nei til fordi jeg er på et større oppdrag, sier Warholm, og fortsetter.

– Jeg kan ikke setter meg på et fly og bare bli slakta den 28. mai. For meg er det mesterskapene som er viktige. Og den 28. mai er jeg fortsatt i en prosess for å bli den beste versjonen av meg selv. Mens alle andre konkurrerer så trenger jeg litt mer tid.

Derfor blir det ikke sesongstart før på Bislett drøye nesten tre uker senere.

– Sier du nei til å løpe på Bislett hvis Steinar Hoen henter inn Benjamin til Bislett Games da?

– Så vidt jeg vet kommer han ikke. Men nei, det gjør jeg ikke. Da skal jeg være klar. Jeg er ikke redd for å møte noen når jeg er klar til å konkurrere, sier Warholm.

– Husker ikke følelsen av å tape

For Warholm har nesten blitt besatt av å vinne. Ikke siden Diamond League-finalen i 2018 har han tapt et løp på 400 hekk. Han har heller aldri tapt et eneste samløp mot Benjamin.

Og den viktigste grunnen til at han fortsatt er sulten på å vinne flere mesterskap, er idrettsgleden og den følelsen han får av å vinne.

– Jeg har ikke tapt et mesterskap på lenge, så jeg vet ikke hvordan det føles. Å beskrive de følelsene må jeg nesten ta den dagen det eventuelt skjer. Jeg vet det høres ufattelig «cocky» ut, men jeg kan ikke huske hvordan det var å tape i et mesterskap, sier Warholm og tar en pause.

– Men jeg husker hvordan det er å springe et dårlig løp. Det gjorde jeg i Lausanne, og da ble jeg fly forbanna.

Løpet Warholm sikter til var på 400 flatt i fjor høst, i hans første løp etter OL. Der fikk han skambank i et felt han på papiret kunne vært i stand å hamle opp med. Men tanken etter OL-triumfen var fortsatt halvtom. Det fikk Warholm til å innse at han må være hundre prosent skjerpet uansett hvilken konkurranse han stiller opp i.

– Så den flausen i Lausanne har skjerpet deg?

– På engelsk har de et uttrykk «blessing in disguise». Altså det å tape, det kan også gi veldig mye motivasjon, smiler han.