Raser mot matfokus: – Så skivebom som du får det

Petter Skinstad ber trenere tørre å snakke om vekt og går til frontalangrep på NIF-satsingen «Sunn idrett». Det skjønner Idrettsforbundet lite av.

LANGER UT: Petter Skinstad mener fokuset på sunn mat i norsk idrett virker mot sin hensikt. Nå ber han også trenere om å snakke åpent og tydelig med unge utøvere om mat og vekt. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2
LANGER UT: Petter Skinstad mener fokuset på sunn mat i norsk idrett virker mot sin hensikt. Nå ber han også trenere om å snakke åpent og tydelig med unge utøvere om mat og vekt. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

– Jeg vil gå så langt som å si at Sunn idrett har beveget seg i retning av å kunne bli kalt usunn idrett. De kompliserer og vanskeliggjør noe som er så enkelt som å spise næringsrik mat. Det er veldig problematisk, sier TV 2-ekspert Petter Skinstad.

– Dersom Skinstad ønsker å lære mer om hvordan vi jobber med spørsmål rundt mat, kropp og trening, eller har gode tips til hvordan vi bedre kan nå ut til idrettsungdom, er han hjertelig velkommen til en bolle eller burger hos Sunn idrett, svarer Sunn idrett-leder Katja Smith Ødegaard.

Starten på vintersportsesongen har igjen ført med seg en debatt om vekt og ernæring.

Jessica Diggins forteller at spiseforstyrrelsene blusset opp igjen i sommer, Ingvild Flugstad Østberg har fått startnekt, og det samme kunne skøyteløper Sofie Karoline Haugen fortelle til NRK at hun har fått.

ÅPEN: Jessica Diggins har vært ærlig på at hun tidvis har slitt med spiseforstyrrelser. Tidligere denne uken sa hun at hun jobber for å «endre en ukultur i sporten». Foto: Petter Arvidson / BILDBYRÅN
ÅPEN: Jessica Diggins har vært ærlig på at hun tidvis har slitt med spiseforstyrrelser. Tidligere denne uken sa hun at hun jobber for å «endre en ukultur i sporten». Foto: Petter Arvidson / BILDBYRÅN

Nå ber TV 2s langrennsekspert trenere om å tørre å kalle en spade for en spade, og gir NIF-satsingen Sunn idrett det glatte lag.

Så enkelt er det ikke, mener både Sunn idrett og rekruttlandslagstrener Monika Kørra.

– På villspor

– Initiativet og tanken bak det er i og for seg godt. Men jeg synes de mislykkes med det jeg antar er formålet: skape sunne idrettsutøvere. De bommer særlig på to områder: de kompliserer mat veldig, og de bommer i mine øyne totalt med fokuset på at alt skal være så utrolig sunt, sier Skinstad.

– Det er ikke noe stort problem at norske utøvere er usunne fordi de spiser for mye usunn mat og godteri. Det har heller vist seg å være et problem at altfor mange utøvere spiser for lite usunn mat og godteri, påpeker han.

Sunn idrett er et satsingsområde i Norges Idrettsforbund som blant annet jobber med å fremme sunne idrettsmiljøer og forebygge spiseforstyrrelser.

LEDER FOR SUNN IDRETT: Katja Smith Ødegaard er koordinerende rådgiver i NIF-satsingen Sunn idrett. Foto: sunnidrett.no
LEDER FOR SUNN IDRETT: Katja Smith Ødegaard er koordinerende rådgiver i NIF-satsingen Sunn idrett. Foto: sunnidrett.no

Skinstad har vært på forelesninger med Sunn idrett og følger aktiviteten deres i sosiale medier. Han reagerer sterkt på det han mener er et overdrevent fokus på sunn mat - blant annet gjennom ulike oppskrifter som legges ut på nettsidene deres.

– Pokebowl, mangolaks, vannmelonpizza… det er ikke det du skal spise når du har trent hardt! De har klart kunststykket å få vanlig grovbrød med brunost til å virke for usunt og for lite komplisert. Da er vi på villspor. Egg og bacon, eller et karbonadesmørbrød, er greit til lunsj. Jeg har ikke tall på hvor mange verdensmestre som synes pizza, taco og godteri er det beste som finnes, sier han.

– Tatt mange VM - og OL-medaljer på Grandiosa

Skinstad sier han selv får mange spørsmål om mat i sosiale medier, og hevder mange unge har inntrykket av at topputøvere spiser langt mer sunn og avansert mat enn det som er tilfellet.

– Hvorfor er det problematisk at Sunn idrett fokusere på sunn mat?

– Jeg er redd konsekvensen blir at man problematiserer noe som for mange allerede er et problem. Man bekrefter at mat skal være komplisert. Det er for meg så skivebom som du får det. Jeg har vært på juniorlandslag, regionslag, samlinger med verdens beste skiløpere. Vi stopper på McDonald’s på vei hjem fra samling. Vasalopp-gjengen stopper på en Max Burger-sjappe halvveis tilbake til Norge, sier han, og poengterer:

– Det er tatt så mange VM og OL-gull på Grandiosa. Klart vi skal spise frukt og grønt, men det er det jo også på burgeren.

«Overraskende», beskriver Smith Ødegaard i Sunn idrett kritikken til Skinstad som.

– Den er stikk i strid med de tilbakemeldingene vi får fra både ungdom, foreldre og trenere. I tillegg undrer vi oss over hvordan han kan tolke oss dithen at vi er så opptatt av at man skal være så utrolig sunn. Vi bruker sjelden begrepet «sunn mat», nettopp fordi vi opplever det som problematisk og at det kan påvirke både ungdom og voksne negativt. I stedet bruker vi begrepet «å spise smart», sier hun, og påpeker at de er opptatt av å være en «motvekt til informasjonen som ungdom finner i sosiale medier».

– Det er krevende, og vi erkjenner at vi kanskje ikke når bredt nok ut med våre budskap.

Les hele svaret til Smith Ødegaard i faktaboksen i bunnen av saken

– Vi er enige med Skinstad i at vannmelonpizza etter en hard treningsøkt gir kroppen for lite energi. Det måtte i så fall være som et kreativt og friskt tillegg til noen ordentlige blingser med brunost og sjokolademelk – som faktisk er god restitusjonsmat, sier Smith Ødegaard, før hun inviterer Skinstad til en prat med Sunn idrett over en bolle eller en burger.

Frykter slanking i ung alder

Fokuset på mat er én ting, mener Skinstad. Vel så viktig er det at det snakkes åpent om vekt og mat, også med ungdommer.

– Vi tar tak i vekt – og helseproblematikken for sent. Utøvere lærer teknikk, utstyr, hvordan de skal trene og hvordan de skal konkurrere, men vi glemmer noe så grunnleggende som hva de skal putte i kroppen sin. Vi må informere utøvere om at det vil skje ting med kroppen i puberteten, sier han.

Frykten til Skinstad er at kvinnelige utøvere begynner å slanke seg i ung alder om det ikke snakkes åpent om hvordan kroppen og vekten forandrer seg gjennom tenårene.

– Da hjelper det ikke med helseattest på landslaget – de kommer aldri dit. Vi vil ha mistet dem lenge før det. Vi må fjerne tabuet om å prate om kroppslig utvikling og vekt. Man må kunne prate om det på samme måte som man prater om alt annet i idretten, mener han.

– Det blir for enkelt

Tidligere juniorlandslagstrener Monika Kørra, som nå er i fødselspermisjon fra jobben som trener for rekruttlandslaget, mener ikke Skinstad tar feil, men:

– Jeg er delvis enig i det han sier, men det er litt mer komplisert enn som så, sier hun.

Hun mener presset unge mennesker kjenner på til å prestere, på alt fra skolen til sosiale medier, gjør at trenere må være mer enn bare trenere; de må også kunne snakke med utøverne om alt utenom idretten.

BEKYMRET FOR ØKT PRESS: Rekruttlandslagstrener Monika Kørra beskriver alt presset unge utøvere opplever fra ulike kanter som «tøft å stå i». Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2
BEKYMRET FOR ØKT PRESS: Rekruttlandslagstrener Monika Kørra beskriver alt presset unge utøvere opplever fra ulike kanter som «tøft å stå i». Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

– Det blir litt for enkelt å si at vi skal snakke om mat og kroppsbilde. Som trenere må vi være personer som utøverne har tillit til og vil snakke med. Og vi må snakke om mer enn treningsdata. Vi må bry oss om hvordan de har det, og ikke bare om hvor mye de har spist det siste døgnet, sier hun.

Vil endre treningsøkter

Kørra mener det jevnt over er mer åpenhet om vekt og helse enn tidligere, og peker på én konkret ting hun mener kunne vært til stor hjelp for unge utøvere i dag:

– Som trenere må vi tenke gjennom hvordan vi legger opp økter for ulike aldersgrupper. Mestring er viktig for selvtilliten. Når man er i en periode av livet hvor det skjer mye med kroppen, så skal man kanskje ikke legge opp til testløp i motbakke. Øktene må designes slik at utøverne føler mestring, sier hun.

Sunn idrett er enige med Skinstad i at alle parter bør ha god innsikt i hvordan puberteten påvirker kropp og prestasjon, og sier at det kan være fornuftig å gi ungdommen undervisning om det ennå tidligere en det blir gjort i dag.

– Sunn idretts viktigste målgruppe er ungdom fra 13-18 år. Med tanke på at puberteten inntreffer tidligere enn før, kan det være hensiktsmessig å undervise ungdom om kroppens utvikling enda tidligere enn vi gjør i dag. I disse årene er det helt vesentlig at både ungdom og de som står rundt klarer å være tålmodige og lar kroppen få utvikle seg i et normalt tempo. Det kan være vanskelig når man så gjerne vil bli god her og nå, og når man sammenligner seg med toppidrettsutøverne, som er ferdig utvokst og har trent i mange år, sier Smith Ødegaard.

Hele svaret til Sunn idrett, ved Katja Smith Ødegaard

Om å snakke med unge om mat og kropp:

Vi er enige med Skinstad i at både ungdom, foreldre, trenere og andre rundt idrettsungdom bør ha god kunnskap om pubertetsutvikling og hvordan prestasjon kan variere i ungdomsårene og at dette er helt naturlig. I disse årene er det helt vesentlig at både ungdom og de som står rundt klarer å være tålmodige og lar kroppen få utvikle seg i et normalt tempo. Det kan være vanskelig når man så gjerne vil bli god her og nå, og når man sammenligner seg med toppidrettsutøverne, som er ferdig utvokst og har trent i mange år. Fra ungdomsårene er det også både naturlig og nyttig at ungdom har grunnleggende kunnskap om mat. Dette er budskap vi formidler jevnlig og i flere kanaler – både i foredrag til ungdom, foreldre og trenere og i sosiale medier.

Sunn idretts viktigste målgruppe er ungdom fra 13-18 år. Med tanke på at puberteten inntreffer tidligere enn før, kan det være hensiktsmessig å undervise ungdom om kroppens utvikling enda tidligere enn vi gjør i dag. Samtidig bør ikke mat være et for stort tema for tidlig. Barn skal ikke forholde seg for mye til mat og næringsstoffer. Fokuset – både i familier og i barneidretten - bør være at man spiser variert mat fra alle matvaregrupper - fordi det er bra for oss og for kroppen vår. For denne gruppen er vi mer opptatt av at barn bør delta i matlaging og at vi spiser sammen – enten som familie eller som et lag.

Om Skinstads kritikk:

Vi er overrasket over den kritikken Skinstad her fremviser. Den er både stikk i strid med de tilbakemeldingene vi får fra både ungdom, foreldre og trenere. I tillegg undrer vi oss over hvordan han kan tolke oss dithen at vi er så opptatt av at man skal være så utrolig sunn. Vi bruker sjelden begrepet sunn mat, nettopp fordi vi opplever det som problematisk og at det kan påvirke både ungdom og voksne negativt. I stedet bruker vi begrepet «å spise smart». Å spise smart handler om å spise nok og variert mat – ut fra den enkeltes behov. Vi er opptatt av å være en motvekt til all den informasjonen som ungdom finner i sosiale medier i dag. Det er krevende, og vi erkjenner at vi kanskje ikke når bredt nok ut med våre budskap.

I våre foredrag og i vår formidling av kostholdsinformasjon til ungdom, er vi svært nøye med å poengtere at ungdom er i en vekstfase og at de derfor trenger mye energi. Vi formidler også spesifikt at det ikke finnes ja-mat og nei-mat, slik ungdom ofte kan få inntrykk av i sosiale medier. Vi poster jevnlig praktiske mattips med fokus på mat som er bra for idrettsungdom – næringsrik, enkelt å lage og godt å spise. Her får vi også mange gode tips fra ungdommen selv.

Vi er enige med Skinstad i at vannmelonpizza etter en hard treningsøkt gir kroppen for lite energi. Det måtte i så fall være som et kreativt og friskt tillegg til noen ordentlige blingser med brunost og sjokolademelk – som faktisk er god restitusjonsmat.

Dersom Skinstad ønsker å lære mer om hvordan vi jobber med spørsmål rundt mat, kropp og trening, eller har gode tips til hvordan vi bedre kan nå ut til idrettsungdom er han hjertelig velkommen til en bolle eller burger hos Sunn idrett.