– Plutselig lå jeg i en sykeseng, klar for å scanne hodet

Han våknet med sterke smerter i hodet. Klarte så vidt å gå.

Redningen ble en stol han kunne klamre seg fast i, slik at han fikk tilkalt hjelp. Turen gikk rett til Tønsberg legevakt for Henrik Møyland.

77-åringen er et kjent og kjært navn i håndballfamilien på Nøtterøy.

«Henken» blir han kalt, etter 38 år som ildsjel i klubben.

– Plutselig lå jeg i en sykeseng, klar for å scanne hodet, beskriver han.

Undersøkelsene viste at Møyland hadde fått hjerneblødning.

– Jeg husker ikke så mye av det, og alt gikk veldig fort, forteller 77-åringen.

Etter seks timer ble «Henken» trillet vekk fra operasjonsbordet.

– Jeg hadde fire uker i sykehussengen. Det var en veldig tung og skummel tid.

Og en ekstrem overgang fra livet som matrialforvalter og altmulig-mann i Nøtterøy Håndball.

Nå stod hele hans idrettsliv på spill.

Både familie, venner og spillere i klubben var bekymret.

– Legen sa at det positive var at jeg mest sannsynlig skulle klare å gå igjen.

Men det var ikke nok for Møyland. Han ville tilbake til hallen og ikke minst spille fotball.

Møyland har spilt for både Eik og Tønsberg-Kameratene tidligere. Nå var det usikkert om han noen gang kunne løpe etter en ball igjen.

På Smidsrød Helsehus startet han på den tunge jobben, med gåturer hver dag. Plutselig slet han med ting han hadde tatt lett på tidligere.

Særlig en episode har brent seg fast.

– En av pleierne tok med en ball ut. Da jeg skulle sparke ballen, mistet jeg balansen og holdt på å falle bakover.

«Henken» forstod da at han hadde en stor jobb foran seg.

Tårevått møte

I 2019 ble Møyland hedret foran fullsatte tribuner i Nøtterøyhallen.

«En ekte idrettssjel som har gitt mye for klubben i sitt hjerte gjennom mange år», het det i hyllesten fra Nøtterøy Håndball.

– Han har bokstavelig vært i hallen siden før jeg ble født, forteller Nøtterøy-spiller Matias Landsrød Haug (20).

«Henken» er en av tusenvis frivillige som holder idretten i gang i Norge.

– Han hjelper alltid til med det som måtte være, sier Haug om 77- åringen.

For Nøtterøy Håndball var det ingen tvil; «Henken» måtte tilbake på post i hallen.

De daglige turene og gradvis opptrening ga resultater. Men en hendelse skulle vise seg å bli helt spesiell.

Da «Henken» skulle lufte seg på balkongen, marsjerte hele elite- og juniorlaget til Nøtterøy inn i hagen.

– Det kom noen tårer i øyekroken da, forteller Møyland.

– Jeg følte en sånn indre varme da de kom. Da var jeg sikker på at jeg skulle klare å komme tilbake. Om det så bare var å sitte på benken igjen med guttene.

Får mer igjen

De små turene ble lengre. Etter hvert startet han å jogge igjen, før han til slutt var klar for å snøre på seg fotballskoene.

– Nå er jeg som meg selv igjen, det veldig deilig.

77-åringen er mot alle odds tilbake for fult for klubben i sitt hjerte.

– Jeg blir fort litt ruskete i halsen, men det er ingenting sammenlignet med hvor galt det kunne ha gått, forteller Møyland.

Det hender til og med at han henger seg på oppvarmingen når Nøtterøy-spillerne tar frem fotballen.

– Jeg har vært veldig heldig. Jeg tror en blanding av flaks og mye trening har gjort at jeg står her som meg selv i dag.

Det er idretten som drar han.

– Jeg føler jeg får mer igjen enn hva jeg gir.

Kona Helen forsøkte en gang å telle hvor mange timer mannen brukte på håndball, men måtte raskt gi opp.

– Hun er med på kamper og vi har en felles interesse. Jeg tror hun bare er glad for at jeg er med og holder meg i gang.

77-åringen har nemlig ingen planer om å gi seg.

– Neste år kommer det en tidligere spiller inn som ny trener. Jeg har sagt at jeg skal bli med på benken, hvis det skjer.

Jørgen Vasvik i Nøtterøy Håndball understreker hvor viktig Møyland er for laget.

– Lurer vi på noe og han ikke er der, da har vi et stort problem. Han er vår «altmuligmann», rett og slett.