Oppsiktsvekkende tall: – Vi må kjempe

TV 2 har de siste dagene satt fokus på utviklingen i norsk hoppsport.

For å sette hopp i en større kontekst er det bedt om lisenstall (medlemstall) for seks av de mest tradisjonelle norske vinteridrettene.

En av idrettene peker seg spesielt ut i negativ retning - samtidig som én har hatt en voldsomt positiv vekst.

Kraftig nedgang

TV 2 ba om lisenstall for skøyter, hopp, alpint, kombinert, langrenn og skiskyting.

Skiforbundet, som her er ansvarlig for hopp, langrenn, kombinert og alpint, opererer med aktivitetstall. Det vil si medlemmene som er aktive i lokal klubb.

Skøyteforbundet og Skiskytterforbundet har sendt lisenstall.

Siden tallene regnes på noe ulik måte, er heller ikke grunnlaget for sammenligning optimalt. Vi har derfor valgt å se på de enkelte idrettene sin utvikling, heller enn å sammenligne på tvers.

Hopp er utvilsomt den idretten som har hatt den mest negative trenden i medlemstall de siste årene.

Dette er tallene for hopp:

• 2005: 3.423
• 2015: 3.251
• 2021: 1.822

Dette er aktivitetstall for de som er 13 år og eldre.

Hoppsjefen: – Fortsatt et godt tall

Nylig publiserte TV 2 en artikkel om hoppsportens utvikling i Norge.

Der forsvarer Bråthen sin idrett og nekter å finne seg i å være med på noen begravelse av hoppsporten.

Også da han fikk lest opp de dystre tallene, forsvarte han utviklingen.

– Det er fortsatt sånn at det tallet i bunn er et godt tall i internasjonal målestokk. Det er et veldig, veldig godt tall i internasjonal målestokk. Antageligvis det beste som er, fastslår Bråthen.

– Nå er det også slik at rekruttering ikke er noe man får for mye av. Vi må forholde oss til idrettstilbudet i Norge i dag. Det som er bygget av idrettsanlegg siste 20 årene, gjør at barn og unge har et langt bredere tilbud i dag, enn de hadde for 20 år siden. Det må vi alle være glade for.

– Samtidig som vi må kjempe for å være attraktive for alle de som er potensielle brukere av vårt pakketilbud. Jeg mener at den største utfordringen vår i dag i all hovedsak er å få fylt de anleggene vi har med aktivitet, sier sportssjefen.

Han trekker frem prosjektet Kollenhopp som et eksempel til etterfølgelse. Der har de jobbet for å fylle Midtstubakken med mye aktivitet.

– Det gjøres veldig mange skihopp i Norge i dag. Så er det også et poeng at hver enkelt skihopper i dag sikkert hopper 10-15-20 ganger så mange ganger som hopperne på 50-tallet. Tilbudet er mye bedre. Det er et helårstilbud. Infrastrukturen rundt er noe helt annet enn det var på 50-tallet, hvor man måtte løpe hjem fra skolen for å tråkke bakken og hoppe to ganger før det var mørkt.

Nedgang for alle idrettene

For de resterende idrettene TV 2 har bedt om at Skiforbundet skal sende tall fra, har alle en nedgang i antall aktive utøvere som er 13 år eller eldre.

Tallene er for aktive medlemmer i lokale klubber.

Alpint:

• 2005: 10.402
• 2015: 9.620
• 2021: 8.562

Langrenn:

• 2005: 58.038
• 2015: 76.586
• 2021: 54.026

Kombinert:

• 2005: 972
• 2015: 799
• 2021: 865

Stor vekst

Norges Skøyteforbund har derimot mer å glede seg over. Der har det vært en stor vekst i medlemmer de siste årene.

Det er først for de to siste målingene at de har klare tall på hvor mange av utøverne med lisens som er over 13 år.

Skøyter:

• 1989: 1028
• 1995: 1119
• 2005: 1247
• 2015: 1835 (798 over 13 år)
• 2022: 3330 (1017 over 13 år)

Varierende tall

For Norges Skiskytterforbund har det vært svært varierende medlemstall de siste 35 årene.

Tallene vi her legger frem skal i utgangspunktet være for utøvere som er 13 år eller eldre.

• 1987: 1377 lisenser
• 1995: 807 lisenser
• 2005: 1518 lisenser
• 2015: 1674 lisenser
• 2022: 1271 lisenser

Tallene fra 1987 kan være noe feilaktige.

– Det er et litt usikkert tall. Vi var et relativt nystiftet forbund på den tiden. Hverken rapporteringen vår av disse tallene eller lisensordningen hadde nok funnet helt sin nåværende form. Jeg mistenker nok derfor at det tallet på 1387 lisenser, kan inneholde mer enn bare utøvere over 13 år, sier Stig Flatebø, forbundets økonomisjef.

– Samtidig bekrefter tallene utover 90-tallet, at antall lisensutøvere var fallende fram til 1998, så at det var høyere enn i 1995, er det ingen tvil om.

De resterende tallene som er oppgitt er for helårslisenser. Det vil si utøvere som betaler lisens for hele sesongen. De har også en engangslisens, for utøvere som bare går enkelte renn og ikke ønsker helårslisens. De tallene er ikke tatt med her.