April 2022: Norske Jonas får et uvirkelig tilbud.

Først er han tvilende, men til slutt sier han ja.

Nå vil han gjøre Ukraina stolt.

Norske Jonas (30) fikk «sjokkerende» Ukraina-tilbud

Det var nærmest et utenkelig scenario. At jobbjakten til Jonas Kvalen (30) skulle ende hos en ukrainsk arbeidsgiver.

– Det var sjokkerende å få et tilbud derfra. Jeg var selvsagt veldig skeptisk med tanke på situasjonen, sier den høyreiste vestlendingen.

Etter cirka en måned i tenkeboksen leverte han til slutt sin elektroniske signatur i midten av mai.

I dag, tre måneder frem i tid, og knappe tre uker før hans første arbeidsdag, er ingenting endret.

Situasjonen i krigsrammede Ukraina er fortsatt kaotisk og kritisk.

Hver dag går liv tapt, hjem ruineres og samfunnet har stoppet opp.

Det er «ingen» med en annen nasjonalitet enn ukrainsk som vil være igjen. I jobbmarkedet har mange terminert kontraktene sine og flyttet ut av landet for lengst.

Etter litt betenkningstid valgte Jonas likevel å gå imot strømmen. For da det ukrainske tilbudet kom på bordet, klarte han ikke si nei:

– Jeg stolt over å skulle støtte Ukraina på denne måten. Det føles som om alt blir enda viktigere når situasjonen er som den er.

FØLGER MED: Jonas Kvalen oppdaterer seg stadig på nyhetsbildet. Her møtte han TV 2 i hjembygda Volda noen dager etter telefonintervjuet. Foto: Joakim Vedvik, TV 2.
FØLGER MED: Jonas Kvalen oppdaterer seg stadig på nyhetsbildet. Her møtte han TV 2 i hjembygda Volda noen dager etter telefonintervjuet. Foto: Joakim Vedvik, TV 2.

Jonas er vant med å farte rundt. Tidligere har han bodd i både Japan, Emiratene, Tyrkia, Italia, Sveits, Belgia og Polen.

Men å skulle velge en ukrainsk arbeidsgiver i den tiden vi lever i var ikke bare-bare:

– Jeg hadde ekstremt mange spørsmål som jeg lurte på i starten.

Kunne de garantere lønn? Kunne de garantere jobb et helt år frem i tid? Og ikke minst: Kunne de garantere at han var trygg?

– Til slutt måtte jeg bare stole på svarene jeg fikk fra min agent.

– Han kjenner presidenten i klubben veldig godt, og dess mer jeg fikk høre om opplegget dess mer positiv ble jeg, forteller 30-åringen som ligger utstrakt på en hotellseng i Kroatia.

Den avslappende følelsen av å ligge på en hotellseng helt for seg selv står i sterk kontrast til hverdagen til hans kommende ukrainske kollegaer.

Kollegaene skal han hilse på for aller første gang om knappe tre uker. Hvordan det blir, har han reflektert mye over.

– Fått fritak fra hæren

– For meg som nordmann er det egentlig umulig å forstå hvordan de faktisk har det. Det er både en fryktelig situasjon, og en rar situasjon.

For Jonas har idretten vært hans største lidenskap siden barndommen, og det er nettopp den som nå har brakt ham hit til Barkom-Kazhany fra den ukrainske byen Lviv.

Det er nemlig gjennom sitt yrke som profesjonell volleyballspiller at Jonas tjener penger til livets opphold.

STARTET HER: Jonas Kvalens volleyballeventyr begynte i hagen hjemme i Volda. Foto: Privat
STARTET HER: Jonas Kvalens volleyballeventyr begynte i hagen hjemme i Volda. Foto: Privat

Når klubbeventyret starter om knappe tre uker vil så godt som alle hans nærmeste kollegaer være ukrainere som har fått dispensasjon fra å stille i hæren.

– I utgangspunktet skal alle ukrainere være med i krigen så lenge de har mulighet.

– Men gjennom sine roller som profesjonelle idrettsutøvere har de ukrainske lagkameratene mine fått et foreløpig fritak fra å være med i krigen.

Ligasystemet de vil være en del av krever at hvert lag har maksimalt tre spillere fra en annen nasjon enn ens egen. Ellers må alle andre være ukrainere.

NOEN AV KVALENS KOMMENDE KOLLEGAER: Barkom-Kazhany. Foto: Barkom-Kazhany
NOEN AV KVALENS KOMMENDE KOLLEGAER: Barkom-Kazhany. Foto: Barkom-Kazhany

Selv om vi i Norge ikke har et fremragende landslag i innendørs volleyball, så er det en stor sport på verdensbasis.

Det er kanskje selvforklarende ettersom 12-14 ukrainere får fritak fra hæren for å forsvare Ukrainas ære på volleyballparketten.

Barkom-Kazhany er en tradisjonsrik klubb fra landets nest største by, Lviv.

Laget har dominert det øverste volleyballnivået i landet i mange år.

– Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan dette blir. Det blir spesielt å spille sammen med spillere som har fått fritak fra hæren. Jeg skal gjøre alt i min makt for å forsvare lagets ære sammen med dem.

Å skulle være omringet av mennesker som stadig må oppdatere seg på hvordan deres nærmeste klarer seg, tror han blir spesielt:

– Det kan bli mye triste følelser, selvsagt. Det blir vanskelig for meg å forstå hvordan de virkelig har det.

– Jeg håper jo ikke vi kommer til å ha situasjoner i laget hvor det skjer noe tragisk med deres nærmeste, men man har dessverre ingen garanti, sier Jonas bekymret fra hotellrommet.

Ønsker å spille i Ukraina

Godt over 1000 kilometer fra Jonas´ hotellrom står Barkom-Kazhanys hjemmearena.

Den er helt tom. Noe den også vil være i ubestemt fremtid.

For selv om Jonas har signert en ettårskontrakt kan det være at han aldri får spille på klubbens ordentlige hjemmebane.

I Ukraina står nemlig alt av toppidrett stillestående. Av ukrainske klubber skiller laget til Jonas seg tydelig ut.

For mens nesten alle klubber i landet går en usikker fremtid i møte, har Barkom-Kazhany på mange måter trukket gullbilletten:

– Polen har bidratt mye til Ukraina, og måten de har tatt hånd om vår klubb er nok et eksempel på det, sier Jonas, og fortsetter:

– De har sagt seg villige til å hjelpe klubben med å flytte til Krakow. De skaffer oss leiligheter, en hall å trene i og ordner med det praktiske.

I tillegg lar de klubben til Jonas bli en del av den polske toppdivisjonen.

Anerkjent som kanskje den mest prestisjetunge ligaen for innendørs volleyball i hele Europa.

KAPTEIN KVALEN: I tillegg til å snart spille for ukrainske Barkom-Kazhany Lviv, så er Jonas Kvalen kaptein på det norske volleyball-landslaget. Foto: Einar Juliebøe
KAPTEIN KVALEN: I tillegg til å snart spille for ukrainske Barkom-Kazhany Lviv, så er Jonas Kvalen kaptein på det norske volleyball-landslaget. Foto: Einar Juliebøe

Uten Polens utstrakte hånd ville Barkom-Kazhany trolig ikke kunnet stille profflag - og i hvert fall ikke konkurrert på et så høyt nivå.

Selv om klubben naturligvis setter stor pris på Polens gest, ønsker de å få til kamper på egen jord så fort som mulig:

– Klubben har ymtet frempå et ønske om å spille kamp i hjembyen Lviv i løpet av sesongen.

– Hadde du følt deg trygg om du måtte spille der?

– Hvis krigen er over, så ja. Men slik situasjonen er nå, så hadde jeg selvsagt ikke følt meg trygg.

– Men hva fremtiden bringer, det kan ikke jeg fokusere på. Jeg ønsker å bidra med det jeg kan og skape resultater som Ukrainas største klubb kan være stolt av.

KLAR: Kvalen er spent på å komme i gang hos Barkom-Kazhany, men først må han fullføre noen viktige EM-kamper med Norge. Foto: Joakim Vedvik, TV 2
KLAR: Kvalen er spent på å komme i gang hos Barkom-Kazhany, men først må han fullføre noen viktige EM-kamper med Norge. Foto: Joakim Vedvik, TV 2

– Aldri skjedd før

Før Jonas får vite hva fremtiden i Barkom-Kazhany vil bringe, så er han opptatt med landslaget i den TV 2-sendte EM-kvalifiseringen i innendørs volleyball.

Søndag klokken 15.55 venter Kroatia på hjemmebane i det som på mange måter er en skjebnekamp for de norske herrene.

For etter en verst tenkelig start, med tre strake tap mot henholdsvis Hellas, Kypros og Kroatia, så må Norge vinne for å holde liv i drømmen om å kvalifisere landslaget til sitt første EM noensinne.

– Sjansen for å kvalifisere seg er der fremdeles, men den er vesentlig mindre etter at vi også tapte mot Kroatia nå på onsdag.

Se også:

I den første kampen mot Hellas var Jonas uheldig og fikk et voldsomt overtråkk. Både han og flere andre av Norges nøkkelprofiler er usikre til søndagens kamp:

– Vi håper flest mulig rekker kampen. Når vi har alle spillere tilgjengelige kan vi slå de fleste, men så langt i kvaliken har vi vært uheldige med skader.

Jonas legger mye av stoltheten sin i idretten, og som kaptein for Norge er ikke Ukraina-suksess det eneste i hans tanker:

– Norge har aldri vært i et EM i innendørs volleyball før. Vi ser jo at sandvolleyballgutta klarer det, og det motiverer oss veldig til å kunne bryte denne barrieren.

– Å kvalifisere Norge til sitt første EM ville vært sensasjonelt. Det er noe jeg vil gjøre alt i min makt for å få til før jeg legger opp.