Nettrollet som aldri sprakk

Kampen om sannheten i kjølvannet av hopp-bråket har blitt en verkebyll for Skiforbundet (NSF). Om to dager kommer den autoriserte biografien til Clas Brede Bråthen.

Den forteller hans versjon av konflikten med den gamle ledelsen i forbundet.

Forliket Bråthen inngikk med NSF for snart et år siden ble ikke enden på bråket. Det lever fortsatt. I beste velgående.

Og i et forsøk på å forstå hvor dype sårene er, så går vi tilbake til den 11. juni.

Klokka har akkurat passert halv ti. Og avtroppende skipresident Erik Røste går på talerstolen. Innledningstalen på skitinget er sjelden noe som skaper reaksjoner utover skifamilien.

Men denne gangen hadde Erik Røste forberedt seg godt. I flere uker hadde han tenkt ut budskapet sammen med sine nærmeste rådgivere.

Det han sa skulle skape store overskrifter.

Reaksjonene kom umiddelbart. Talen fikk store oppslag i landets største nettaviser.

Sportskommentatoren i Aftenposten roste Røste for å ta opp saken.

På telefonen til Gjøvik-mannen tikket det inn meldinger fra framstående politikere, og andre mennesker som hadde følt netthets på kroppen.

– De positive reaksjonene etter talen var overveldende, langt ut over skifamilien. Jeg har aldri fått mer positive reaksjoner på et innlegg noen gang, skriver Erik Røste i en e-post til TV 2.

Les hele talen til Erik Røste her.

– Et virus som dreper

Talen ble etterfulgt av stående applaus. Skitinget stemte deretter over en resolusjon der de vedtok nulltoleranse for netthets.

De som kjenner Erik Røste godt forteller at dette var noe som betydde mye for ham.

Han hadde selv mottatt flere hatmeldinger for sin håndtering av Bråthen-saken.

Og bildene fra talerstolen viser en uvanlig emosjonell utgave av mannen som gikk av som skipresident etter ti år.

Netthets er som et farlig virus som muterer og dreper.

Og viste eksempler fra diverse kommentarfelt på Facebook.

Men selv om alle stiller seg bak nulltoleranse for hetsing på nett, sitter det er likevel flere i salen som stusser over enkelte av formuleringene i Røstes tale.

Én av dem er Stine Korsen, lederen i hoppkomiteen, som i dag også sitter i styret i Skiforbundet.

Jeg ble meget overrasket og tenkte umiddelbart at talen ville skape nye konflikter.

– Alle er imot netthets, men jeg mener det var uklokt å bruke skitingets talerstol til å fremme det jeg oppfattet som anklager, om enn subtile, på denne måten, sier Korsen til TV 2.

Men hvilke anklager er det Korsen tenker på?

Talen til Røste tar en litt uventet vending når han tar opp konkrete eksempler på hets av påtroppende president Tove Moe Dyrhaug.

– Da Tove ble nominert som skipresident, var dette velkomsten hun fikk i sosiale medier fra noen som påberoper seg å representere skigrasrota, sier Røste fra talerstolen, før han viser fram det han omtaler som «snille» eksempler på hets mot Moe Dyrhaug.

– Overrasket

Den påtroppende presidenten sitter selv i salen, og er helt uforberedt på det hun ser flimre over storskjermen.

– Jeg visste at resolusjonen rundt netthets kom, og det er et økende samfunnsproblem som det er flott at det blir tatt tak i, sier Tove Moe Dyrhaug til TV 2.

– Men innledningen ble jeg litt overrasket over.

For selv om Røste ikke direkte navngir enkeltpersoner, eller en konkret gruppe, så sitter det mange i salen som aner hvem han har i tankene når han sier at «noen som påberoper seg å representere skigrasrota» har netthetset Moe Dyrhaug.

Og det er her Audun Høisæther kommer inn i bildet. Mannen som vi allerede har fortalt satt hjemme i stua og så på videostrømmen fra skitinget.

– Et «takk for sist»

Høisæther er styreleder i organisasjonen som kaller seg for Skigrasrota. Og han er ikke i tvil om at det er han og hans medsammensvorne Røste sender et stikk til fra talerstolen på tinget.

Jeg trodde ikke det jeg hørte av det Røste snakket om.

– Det var en rigget scene – der jeg følte at de av oss som hadde rettet kritikk mot Skiforbundets ledelse ble stigmatisert og trakassert – og at han på den måten ønsket å rettferdiggjøre sin egen posisjon.

Høysæther mener talen var et «takk for sist» mot alle som på ulikt vis hadde kritisert Røste og resten av ledelsen i skiforbundet for måten de håndterte bråket rundt Clas Brede Bråthen på.

– Ja, absolutt. Dette opplevde vi var et forsøk på å reinvaske seg selv i forhold til historien.

Erik Røste ønsker ikke å kommentere det Høisæther sier. Men har sendt TV 2 et tilsvar på e-post som han ønsker blir publisert i sin helhet.

– For meg så handlet denne saken ikke om enkeltpersoner eller grupperinger. Den handlet om et samfunnsproblem som vi som ledere og tillitsvalgte har et ansvar for å gi et klart signal om at ikke er akseptabelt, skriver Røste.

Hele tilsvaret kan du lese nederst i saken.

Grundige vurderinger

TV 2 har snakket med flere av de som var med som rådgivere for Røste da talen ble skrevet.

Ingen av dem ønsker å bli intervjuet om saken. Men etter det TV 2 forstår var formuleringen «noen som påberoper seg å representere skigrasrota» nøye gjennomtenkt og vurdert.

I talen tar Røste også opp det han kaller for «misbruk av varslingsinstituttet».

Internt i Skiforbundet var det ingen hemmelighet at nettopp Audun Høisæther hadde sendt inn flere varsler til Skiforbundet på blant andre Erik Røste, for det de mener var brudd på Skiforbundets lover i behandlingen av Clas Brede Bråthen.

Høisæther sendte også et varsel til etisk komité. Men alle varslene ble på ulike måter avvist.

For å bruke en metafor.

Teamet rundt Røste hadde nok et ønske om «å sette hale på grisen». Det kunne de ikke. Men med å si det på denne måten så pekte man klart i retning av der man mente grisebingen stod.

Erik Røste angrer ikke på ordbruken.

– Jeg står inne for alt jeg sa, skriver han.

– Vaktbikkje

På veggen hjemme i stua har Audun Høisæther en plakat som forteller mye om hvem han er. Det siste året har han av mange vært oppfattet som en torn i siden på ledelsen i Skiforbundet.

Etter å ha vært aktiv en periode på støttegruppa til Clas Brede Bråthen på Facebook, forteller Høisæther at han så behovet for å starte en egen forening som skulle være et korrektiv til de som styrer Skiforbundet.

Dermed ble Skigrasrota stiftet i mars 2022.

– Skigrasrota ble stiftet som et organ for å sikre at Skiforbundet blir drevet etter sitt eget regelverk. Det er det som er formålet vårt. Vi skal være ei vaktbikkje som passer på at forbundet blir drevet etter de gjeldende lovene, og de etiske retningslinjene, sier Høysæther.

Selv om han erkjenner at det har vært mange kommentarer fra Clas Brede Bråthens mange støttespillere i sosiale medier, så avviser han blankt at både han personlig og Skigrasrota har noe med dette å gjøre.

Han snur heller på problemstillingen.

– Når jeg sitter på utsiden og har sett inn i skiforbundet det siste året, så er mitt spørsmål tilbake; er autoritære og udemokratiske ledere i idretten et større problem enn nettroll?

Høisæther sier han deler Erik Røstes syn på de som bruker nettet for å dele hets og skjelle ut folk.

– Jeg vet det er nettroll der ute. Men vi representerer dem ikke, og er enige med Røstes forslag til Skitinget om nulltoleranse for nett-hets, sier han.

Det er jo tragisk når den tidligere skipresidenten, gjennom å streame sin egen tale mens han trakasserer oss, blir den første som bryter nulltoleransen han selv prøver å innføre i idretten.

– Så du mener Røste er en netthetser?

– Hvis han påstår at jeg er det, så mener jeg at Røste var det i den situasjonen han var i på tinget.

Erik Røste ønsker heller ikke å svare på spørsmål rundt denne påstanden. Se hele tilsvaret nederst i saken.

Dyrhaugs kuvending

Hjemme ved kjøkkenbordet i Trøndelag sitter Tove Moe Dyrhaug og prater om sin ledelsesfilosofi med TV 2.

Det er sånn hun liker det. Hun tar gjerne en kaffe med folk, og prater med dem. Som leder i Rosenborg var hun kjent for en inkluderende lederstil.

– I Rosenborg snakket jeg ofte om bussen. At det var viktig at alle satt på, slik at vi kunne kjøre i samme retning, smiler hun.

Og det tar ikke lang tid før hun gjør det samme som skipresident. Etter kort tid har hun møte med hoppgjengen med Clas Brede Bråthen i spissen.

Hun har også hatt flere møter med Skigrasrota og Audun Høisæther.

For i motsetning til sin forgjenger Røste som i overført betydning kan sies å ha kastet Høisæther under bussen. Så blir Skigrasrotas mann i ukene etter skitinget plukket opp av Moe Dyrhaug, og tilbudt en plass i bussen.

– Hvorfor valgte du å ha møter med Audun Høisæther?

– Jeg har alltid vært opptatt av å møte og snakke med mennesker uansett sak

– Jeg har alltid vært opptatt av å møte og snakke med mennesker uansett sak, sier Moe Dyrhaug.

Internt i Skiforbundet har denne dialogen vakt stor oppsikt. Fordi den virkelig illustrerer forskjellen på den gamle og nye ledelsen.

– Det å sitte og prate med en skipresident som er åpen, som ønsker informasjon, og som gir informasjon føles rart. Det er en vanvittig endring som har skjedd før og etter skitinget, sier Audun Høisæther.

Dialog før skitinget

Allerede i ukene før Skitinget skjønte Tove Moe Dyrhaug at det ble viktig å få med hoppgjengen, og alle de i Ski-Norge som stod bak Clas Brede Bråthen.

Med tre kandidater til presidentvervet, kunne stemmene til de som tilhørte hopp-folket bli avgjørende for om hun ble valgt eller ikke.

Lederen i hoppkomiteen Stine Korsen forteller om tett dialog med Tove Moe Dyrhaug før valget.

– Vi hadde selvfølgelig flere samtaler med Tove og andre i forkant av og i forbindelse med tinget. Vi fikk ingen lovnader eller gjorde noen avtaler, men vi hadde en felles forståelse av viktige forhold knyttet til veien videre som gjorde at vi støttet hennes kandidatur, sier Korsen.

Korsen mener Moe Dyrhaug er svært god på kommunikasjon.

Og at det blir en nøkkel til å kunne legge Bråthen-saken bak seg for Skiforbundet.

– I denne saken spiller de fleste parter med samme drakt, og det er på tide at alle spiller mot samme målet. Tove er god til å få til nettopp dette.

Høisæther mener Skiforbundet, og hele norsk idrett bør ta denne konflikten som læring.

– Norsk idrett burde egentlig være glad for at denne konflikten kom. Fordi den har utløst noe som kan generere store endringer. Men Tove Moe Dyrhaug har utfordringer med å gjøre ord til handling. Og det haster å gjøre noe med det.

Vil gå etter Røste

For det blir ikke enkelt for Moe Dyrhaug å skape ro.

I de norske folkeeventyrene sprekker trollene med en gang de kommer fram i dagslyset. I dagens kommentarfeltsamfunn har nett-troll en tendens til å gjøre det samme.

De sprekker når de blir utsatt for offentlighetens søkelys.

– Er du et nettroll, Audun Høisæther?

– Røste hevder det, men ingen av oss kjenner oss igjen i den beskrivelsen.

Om han er det, så er han i så fall nettrollet som aldri sprakk. Høisæther ler av metaforen. For lederen i Skigrasrota kommer ikke til å gi seg med å være vaktbikkje.

Et av hans mål er at talen til Røste fjernes fra nettsiden til Skiforbundet.

Han har allerede sendt brev til det nye skistyret der han ber dem om å ta avstand fra det Røste sa om Skigrasrota i talen.

Skistyret har behandlet saken, sendt ballen tilbake, og sagt at Røste selv står ansvarlig for det som ble sagt. Ikke dagens skistyre.

Skigrasrota har derfor engasjert en advokat som har vurdert det som ble sagt i talen.

– Den juridiske rapporten vi fikk er veldig tydelig på at dette ikke var greit. Røste har gått langt over streken. Og advokaten er tydelig på at dette har vært en erstatningsbetingende handling fra Røste i den situasjonen.

Høisæther mener at det etterlatte inntrykket er at folk som er knyttet til Skigrasrota står bak «det meste» av det Røste snakker om i talen.

– Røste trekker inn brev som er sendt til hans familie, og Ingvild Bretten Bergs familie. Vi har ikke vært borti noe av det som det henvises til. Og vi vil ha det erkjent dødt og maktesløst.

– Så du ønsker en beklagelse fra han?

– Ja, vi vil ha en beklagelse fra Røste.

Røstes tilsvar

Erik Røste har sendt oss følgende tilsvar i saken som han ønsker publisert i sin helhet.

Tirsdag 11. oktober kommer biografien til Clas Brede Bråthen, «Hoppsjel», på markedet.