Millionunderskudd for Norges Ishockeyforbund
Ifølge Ottar Eide, generalsekretær i Norges Ishockeyforbund (NIHF), gikk forbundet på en økonomisk smell i 2022. Det får konsekvenser for de ansatte.
– Vi gikk omtrent ni millioner kroner i minus i 2022.
Det avslører Eide i denne ukens episode av TV 2 Sports ishockeypodkast «Hockeyprat». Han hevder det ikke en noen krise, men at det må gjøres grep umiddelbart.
– Vi har økonomi til det, men vi kan ikke fortsette slik. For å være ansvarlige med tanke på fremtiden, må vi gjøre grep nå før det smeller skikkelig.
Inngår sluttavtaler
På grunn av underskuddet er NIHF tvunget til å gjøre endringer i administrasjonen. Eide forteller at ingen er sparket, men at flere likevel må finne seg en ny jobb.
– Vi har inngått en sluttavtale med tre ansatte, sier han.
Hvem som mister jobben vil han derimot ikke uttale seg om. Han bekrefter likevel at noen av dem som nå er ferdige har hatt en stilling i markedsavdelingen.
Han forteller videre at de har eksterne samarbeidspartnere, som skal jobbe med sponsorarbeid og markedsinntekter. Blant annet i søken etter ny ligasponsor.
– Mange av disse selskapene som opererer i den bransjen her har et godt kontaktnett som er interessant for oss, sier han.
Hvilke selskaper det eventuelt er snakk om, ønsker han ikke å kommentere.
– De grepene som blir gjort nå gjør at vi vil ha et helt annet utgangspunkt for å kunne opprettholde den sportslige aktiviteten i 2024, forsikrer Eide.
Han presiserer i en SMS til TV 2 tirsdag at hockeyforbundet budsjetterte med å gå seks millioner i minus i 2022
– Krise
TV 2s ishockeyekspert, Jan André Aasland, mener det nå er viktig at de økonomiske problemene ikke skal gå utover landslagene.
– Det er første gang vi har to juniorlandslag i A-VM, og vi er inne i et generasjonsskifte på A-landslaget. Det er nå vi må tromme på med utvikling. Vi får håpe at dette ikke påvirker det sportslige. Det ville nesten vært krise, sier Aasland.
Eide er også tydelig på viktigheten av de yngre landslagene.
– At u-landslagene leverer og er a-nasjoner tror vi vil hjelpe oss på sikt, blant annet med kommersielle avtaler. Mange vil være med på oppturer, og kanskje ser noen at det vi gjør gir resultater, sier han.