– Klarte å redde familien
En rørt Zlatko Tripic åpner opp om fortiden og livet som familiefar og ektemann.
– Jeg kan være en drittsekk til tider.
Viking-kapteinen har fått slengt ordet på seg etter hans tøffe og til tider kyniske spillestil på banen.
Men egen mentalitet er det 30-åringen mener har tatt han dit han er nå. I front for Vikings gullkamp i Eliteserien.
– Det er en styrke jeg har som skiller seg litt fra andre. Jeg var aldri den sterkeste eller raskeste, innrømmer Tripic.
Se den ferske Fotballpunch-episoden «Viking E´ Tebage» på TV 2 Play nå!
– Barna kunne ha det fint
TV 2 får komme på besøk til den lille familien i Stavanger. Sønnen Luka på åtte måneder har blitt hovedpersonen i huset.
– Det er veldig rart, for jeg var nesten så liten som min sønn da jeg kom til Norge. Det hadde vært veldig rart hvis Anette, min sønn og jeg skulle flytte fra Norge til noe ukjent. Det er egentlig helt uvirkelig å tenke på.
Tripic flyktet fra krig i daværende Jugoslavia til Lyngdal i 1993. Den mentale styrken som kapteinen nå har, får faren æren for.
– Han har vært en stor inspirasjon for meg. Vi kom her fra krigen i Balkan-området, og når vi snakker om dårlig utgangspunkt, så hadde ikke de et godt utgangspunkt, sier 30-åringen, tydelig preget.
– Han kom her med to barn og kone, og kom til et Skandinavia som er helt annerledes enn hvordan livet i Balkan er. Likevel så han positivt på det. Familien fikk vokse opp, og barna kunne ha det fint.
Kona: – Blir ofte irritert
Det var ikke før i sine eldre år at Tripic innså hva foreldrene hadde vært gjennom.
– Foreldrene mine har vist en styrke og mentalitet som er helt ubeskrivelig. Det smitter over på barna, og smittet veldig over på meg.
Lyngdølen bærer stolt opp sønnen sammen med kona Anette Hovland. Han føler nå selv på et ansvar for å være et forbilde.
– Hvem bærer kapteinsbindet på hjemmebane?
– Jeg tar den. Jeg må ta den, ler Hovland.
Moldenseren beskriver ektemannen som stikk motsatt av det hun ser på banen.
– Det er den rake motsetning. Her hjemme er han rolig og veldig avslappet. Jeg kjenner ham ikke igjen når han spiller. Han har temperament, men ikke så heftig som når han spiller.
– Her er vi er glad i å ligge på sofaen, kose oss med en serie og ta et glass vin. Han er veldig kosete. Så ja, den rake motsetning. Han er en kosegutt og veldig snill.
Hovland liker ikke «drittsekk»-stempelet som ektemannen til tider får.
– Jeg blir ofte irritert når de bruker ordet drittsekk. Det har jeg hørt ganske mye. Han er absolutt ikke det. Han vil mye og gir alt, men drittsekk er han ikke i mine øyne. Det er det siste ordet jeg ville brukt.
– Ikke så lett å prate med ham
På søndag venter gamleklubben Molde, i byen som ekteparet møtte hverandre.
– Han trenger «space» rundt oppladning til kamp. I hvert fall når det er storkamper, hvor jeg vet at han blir ekstra tent. Da får han mulighet til å gjøre hva han vil.
Det får ektemannen i kampen mot den regjerende seriemesteren. Viking leder Eliteserien med to poeng foran Bodø/Glimt.
– Det er ikke så lett å prate med ham, verken før eller etter kamper. Etter kamp er han som regel veldig utladet, samtidig som han er full av adrenalin. Han er vanskelig å komme innpå både før og etter kamp, men det er greit, sier Hovland.
Tripic trenger alenetiden for å være mentalt forberedt til hver eneste kamp. Klubblogoen på drakten er viktig, men ikke minst navnet bakpå. Han tar med seg det han og familien har fått til i Norge.
– Jeg tror det er noe med den selvtilliten foreldrene mine hadde av at dette skal vi klare sammen. De var et lag. Dette skulle vi klare sammen, så klarte de å redde familien.
– Det er litt sånn det er på fotballbanen og som lag og. Vi går gjennom tunge perioder, men dette skal vi klare sammen. Så blir resultatet forhåpentligvis noe magisk. Da kan man sitte igjen med en utrolig følelse og stolthet av at man har lykkes.