Mareritt-måneder:

Kjæresten stormet inn på rommet: – Inn i helvete

EVJE (TV 2): I verste fall er han ferdig. Prognosene er dårlige. Men Leif Gautestad (60) nekter å gi opp.

EN KAMP: – Det har vært en lang og smertefull reise, forteller veteranen åpenhjertig. Foto: Terje Frøyland / TV 2
EN KAMP: – Det har vært en lang og smertefull reise, forteller veteranen åpenhjertig. Foto: Terje Frøyland / TV 2

– Welcome to hell.

Leif Gautestad åpner døren. Han smiler kanskje lurt, men har lagt bak seg en høydramatisk sommer. Sørlendingen har vært frustrert og forbanna. Det er han ennå.

Alt startet på Gardermoen i juni.

I dag halter fargeklatten rundt i sterile korridorer på Evjeheimen rehabiliteringssenter, snaue to mil unna familiegården i Setesdalen i Agder.

Det er ikke mange år siden han besøkte sin avdøde far her. Han synes det er skremmende å tenke på.

60-åringen er en av landets mest profilerte håndballtrenere, men kjemper nå en kamp som handler om langt mer enn seire og tre poeng.

Gautestad sovner og våkner med intense smerter.

– En lang og smertefull reise

«Hvor er Leif?»

Spørsmålene ble plutselig mange da sommerferien var over. Han har ikke holdt noe skjult, men følte aldri noen plikt om å opplyse alle og enhver som sin tilstand før sesongstarten nærmet seg.

Gautestad har tatt fram husholdningssaft til TV 2s utsendte. Han er en positiv og livlig sjel, men legger ikke skjul på at de siste månedene har satt tålmodigheten hans ordentlig på prøve.

– Det har vært en lang og smertefull reise.

27. juni var elitespillerne i Runar nettopp gått ut i ferie. Laget hans hadde endt på tredjeplass i Rema 1000-ligaen. Folk var happy.

Gautestad selv droppet ferien. I tillegg til rollen som trener for Runars A-lag, har han også ansvar for klubbens unge og lovende G16-lag.

De skulle til Barcelona og sto på Gardermoen da marerittet startet.

Gautestad skulle ta ut noen kofferter. Så kom «klikket». Smertene ilte nedover ryggen. Han bet tennene sammen.

Flyturen nedover mot den katalanske hovedstaden var smertefull, så smertefull at han holdt sengen i et helt døgn da han ankom hotellet.

Store smerter

Etter 24 timer ringte han kjæresten Kari. Hun sov på et annet hotell i nærheten. Det var midt på natten, men hun kom like fullt stormende inn på rommet for å hjelpe. Smertene hadde nådd et nytt nivå.

– Jeg hadde så inn i helvete vondt, beskriver Gautestad, og fortsetter:

– Hun fikk tilkalt en doktor som kom med noen jævlig store sprøyter. Jeg fikk én i hver skinke. Og jeg ble faen ikke god heller, vet du.

Banneordene sitter kanskje løsere enn hos sørlendinger flest når Gautestad beskriver dramaet som utspilte seg på hotellet den natten, men det lever han fint med.

– For det var virkelig elleville scener, mener han.

Ambulansen ble så tilkalt og fikk fraktet ham til et lokalt sykehus. Her fikk han flere medikamenter mot smerten. Ingenting hjalp.

Så ble han henvist til universitetssykehuset i Barcelona. Også det ble hakket mer dramatisk enn han kunne forestille seg.

Ambulansen, med Gautestad som bagasje, pløyde seg gjennom stappede motorveier midt i rushtiden med sirenene på. Han synes det hele ble litt vel voldsomt.

– Jeg hadde jo «bare» vondt i ryggen. Jeg ble faen så sjøsyk, enda mer sjøsyk enn jeg blir på danskebåten.

Vel fremme på universitetssykehuset fant de ut at han hadde pådratt seg «en gigantisk prolaps».

– Jeg fikk også signaler om at det var nerveskader i foten. Da bør det opereres innen 48 timer om det skal være gode sjanser for å få den i orden. Det ble ikke gjort. Etter åtte dager ble jeg beordret til Norge, forteller han.

TØNSBERG: Etter mye venting ble Gautestad sendt til Norge og Tønsberg. Her sammen med sønnen Alexander. Foto: Privat
TØNSBERG: Etter mye venting ble Gautestad sendt til Norge og Tønsberg. Her sammen med sønnen Alexander. Foto: Privat

Brutal beskjed

Forsikringsselskapet fløy ned en sykepleier som skulle se etter ham på hjemturen. Gautestad ble fraktet på båre, og måtte ta den seige omveien via Istanbul før han landet i hjemlandet.

– Jeg var nemlig for feit for Lufthansa, humrer han, og legger til at han veier over 130 kg for dem som måtte være nysgjerrige.

Treneren trekker på smilebåndet når han tenker tilbake til flyturen hjem.

– Jeg ble altså fraktet inn på båre, inn i et eget fly og fôret som en gås av sykepleieren der jeg lå.

På sykehuset i Tønsberg fikk han først påvist magesår.

– Jeg dreit blod, innrømmer han.

Så, tolv dager etter smertene startet på flyplassen i Gardermoen, ble han operert – og fikk en dyster beskjed av legen.

Nervene i foten hadde fått en misfarge som gjorde ham svært usikker på om Gautestad noen gang kom til å bli god igjen.

– Det er utrolig irriterende. Og det er jeg forbannet over. Alle signalene var tydelige på at jeg burde blitt operert med én gang jeg kom til sykehuset i Spania.

RINGREV: Gautestad har vært trener i Runar i en årrekke. Her fra et medietreff på Ullevaal Stadion i 2019. Foto: Vidar Ruud / NTB
RINGREV: Gautestad har vært trener i Runar i en årrekke. Her fra et medietreff på Ullevaal Stadion i 2019. Foto: Vidar Ruud / NTB

Hverdagen med den svært sjeldne tilstanden droppfot, en nerveskade som gjør at man ikke kan bøye foten mot leggen, er tøff.

Gautestad, som første fortalte sin historie til Sandefjords Blad, beskriver smerten «som om en skrutrekker står inn i høyre hofte».

TV 2 har vært i kontakt med Gautestads forsikringsselskap Frende, som via legene i alarmsentralen Falck Global Assistance i Norge var i dialog med det spanske sykehuset. Det er de som tar den medisinske beslutningen om hva som er mest forsvarlig for pasienten i hvert tilfelle.

– Det er alltid leger som gjør de medisinske vurderingene. Skadebehandlerne hos oss går ikke inn i det medisinske, og setter heller ikke begrensninger for hvilke vurderinger legene skal gjøre. Som forsikringsselskap er vår jobb å dekke det økonomiske rundt behandling og hjemtransport, samt eventuell menerstatning der det er aktuelt, skriver kommunikasjonssjef Heidi Tofterå Slettemoen i en e-post.

Hun skriver at «beslutningen om hjemtransport eller operasjon på stedet er basert på medisinsk rapport fra behandlende lege i Spania», men at det er «virkelig leit» å høre om Gautestads tilstand.

– Blir skaden varig, kan dette også høres ut som en skade som det er aktuelt for yrkesskadeforsikringen å vurdere, i og med at han var på jobb da skaden skjedde, fortsetter Slettemoen.

Universitetssykehuset i Barcelona har ikke besvart TV 2s henvendelse.

Gautestad fremholder at han er skuffet over prosessen.

– Det er blitt gjort en menneskelig feil; de har slurvet med meg, og det irriterer meg.

Han er riktignok takknemlig for god hjelp av forsikringsselskapet under selve transporten hjem – og snakker også svært varmt om omsorgshjemmet på Evje, men har ikke funnet fred med situasjonen sin.

Nå har han engasjert advokat.

– Det er klasse over det medisinske apparatet i Runar. Når de mener det har blitt gjort en feil og er en sak jeg burde gå videre med, så gjør jeg det.

– Ingen anbefalt slankekur

Telefonen ringer. Det er sønnen Alexander, som nettopp har begynt på videregående skole i Sandefjord. Også han satser på håndballen.

Det er kanskje ikke så rart med en far som har viet livet sitt til sporten. Gautestad senior har nemlig vært landslagsspiller og utenlandsproff, samt trener i inn- og utland. Det har vært en livsstil. En besettelse.

– Jeg har levd med håndball siden jeg var guttunge, og vært så heldig å få ha det som jobb. Jeg elsker å bygge klubb; se unge spillere bli gode spillere, men også gode borgere. Det føler jeg vi har klart i Runar, forteller Gautestad.

HÅNDBALLFAMILIE: Gautestad har sønnen Alexander sammen med ekskjæresten Heidi Løke. Her er de fotografert sammen under EM i 2008 i Makedonia.
HÅNDBALLFAMILIE: Gautestad har sønnen Alexander sammen med ekskjæresten Heidi Løke. Her er de fotografert sammen under EM i 2008 i Makedonia. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Han tar en liten tenkepause.

– Det er klart det blir spesielt å se Runar fra sidelinjen nå i starten. Det er dyktige folk rundt laget, så de kommer til å klare seg fint, men jeg savner dem og håper jo å være tilbake om ikke lenge.

Men sannsynligheten for at han er ferdig som trener er stor.

Det vet han godt. Nå tar veteranen en dag av gangen. Idrettsutøveren i ham har for alvor våknet igjen.

– Nå har jeg ingen trening å gå til lenger. Jeg må trene selv, forteller han, og fullfører setningen på spøkefullt vis:

– Det er ingen anbefalt slankekur, dette her. Men det funker!

Han ler hjertelig.

På tross av dårlige prognoser har ikke Gautestad gitt opp. Langt derifra. Drømmen om å komme tilbake som trener lever. Tilbake til håndballen vil han i hvert fall, om det så blir i en annen rolle.

– Jeg er født positiv, men det må være lov å være forbanna. Nå må jeg bare gjøre så godt jeg kan for å få komme tilbake til håndballbanen, og kanskje jeg til og med kan få prøve fiskestangen igjen? Og få meg en jakttur?