Jon Ivar måtte amputere beinet - nå sikter han mot landslaget

I 2025 skal Norge arrangere EM i paraidretten sittevolleyball. Det er bare en hake - Norge har ingen offisielle landslag.

Det har Jon Ivar Sandhaugo (40) fra Valdres lyst å gjøre noe med.

Ikke alltid vært parautøver

Idretten har vært en stor del av livet til Jon Ivar. Før var han en aktiv fotballspiller, men da han kom ut for en stygg takling i 2007 ble hverdagen brått annerledes.

Valdres, oktober 2007: 25 år gamle Jon Ivar skal spille sesongens siste kamp på hjemmebane for klubben sin FK Vang som er i fjerde divisjon. I en løpsduell med en motstander går det galt.

– Jeg kom først, dessverre så kommer motstanderen litt for sent inn med litt for stor kraft. Det er konstant smerte med en gang.

Begge leggbeina i høyrefoten knekker momentant.

– Jeg bare lå der med store smerter, forteller han.

Kampen stoppes. Han blir lagt på en båre og kjøres til sykehuset.

På sykehuset tar ikke legene affære fort nok. Det viser seg at Jon Ivar har fått en infeksjon i beinet.

Legene mister kontrollen på infeksjonen, og han blir nødt til å amputere beinet fra låret og ned.

– Hvilke tanker gikk gjennom hodet ditt da du fikk beskjeden?

– Jeg husker veldig godt lettelsen, fordi det var noen forferdelige smerter jeg hadde de dagene.

Det blir et tungt opphold på sykehuset i en måned for Sandhaugo, med operasjoner annenhver dag.

– Jeg hadde ingen næring på hele oppholdet omtrent. Jeg var helt nedkjørt både fysisk og psykisk.

Idretten ble redningen

Selv om benprotesen ble Sandhaugos nye hverdag, har det ikke hindret ham fra å holde på med sport. I en periode drev han med langrennspigging på proffnivå og fikk oppleve flere mesterskap, blant annet VM i Cable i USA.

– Idretten ble alltid redningen, for det var alltid der jeg følte mestring, forteller valdrisen.

Og flere mesterskap håper han på, nå som sittevolleyballspiller.

For rundt fire år siden var han med på å starte opp et sittevolleyballag i Tønsberg. Siden har han trent ukentlig med laget, og det trives han med.

– For en som er født og oppvokst med lagidrett så er det det med lagfølelsen, gjøre hverandre gode og samhold.

Større fokus på paraidretten

Sittevolleyball i Norge hadde sin storhetstid på 80-90-tallet med flere store prestasjoner internasjonalt. Men da de daværende landslagsspillerne la opp, ble det stille. Siden har Norge stått uten et offisielt landslag.

– Vi har en jobb å gjøre. Det er for sent å spikre et landslag i 2025, så det må skje nå, sier Sandhaugo.

Nylig signerte Norges Volleyballforbund og oljeselskapet Aker BP en kommersiell avtale for paraidretten, med spesielt fokus på å løfte sittevolleyball.

Denne avtalen ble til for at personer skal ha like muligheter til å prestere innenfor samme idrett.

– Det betyr mye. Det at vi blir sett, tatt seriøst og kan bedrive idrett på samme måte som funksjonsfriske, det er viktig, sier 40-åringen.

Motivert

Det er ingen tvil om at Jon Ivar er motivert for å kunne spille med flagget på brystet på hjemmebane i Stavanger. Men det er fortsatt en del som gjenstår før det kan bli en realitet.

– Det første målet må å være å få på plass et landslag som kan bite fra seg litt. Hvis jeg er en av de som skal være med på laget så gir jeg meg ikke uten kamp, sier han bestemt.

Nå spiller han på et lag som trener én gang i uken, men han vet at det må mer til for å kunne lykkes.

– Det er klart at hvis man skal stille på et landslag så må man opp i mengde og seriøsitet. Det største problemet er det geografiske. Vi er ikke så mange å velge i, så det blir vanskelig å i det hele tatt få spilt noe sammen, forklarer Jon Ivar.

Til tross for noen hindringer er Sandhaugo fortsatt positiv.

– Man trenger motgang for å komme seg dit man skal. Jeg er klar for å gjøre jobben for å gjøre det til en realitet.