HERJET: Her jubler Erling Braut Haaland etter scoring under Manchester-derbyet i helgen. Foto: LINDSEY PARNABY
HERJET: Her jubler Erling Braut Haaland etter scoring under Manchester-derbyet i helgen. Foto: LINDSEY PARNABY

«Jeg skulle ønske målfesten kom i en annen drakt»

Erling Braut Haaland scorer på kommando for Manchester City. Hos den tyske serielederen Union Berlin sitter Morten Thorsby og sier han aldri kunne spilt for klubber som PSG, Manchester City eller Newcastle.

Nå ville nok Thorsby heller aldri få et kontraktsforslag fra suverene City. Men han kunne i teorien nådd opp som aktuell kandidat for saudi-eide Newcastle. Svaret ville vært det samme.

Mens landets og kanskje verdens største fotballstjerne akkurat nå er uløselig knyttet til et av verdens mest vellykkede sportsvaskingsprosjekter, sier Thorsby nei.

TV 2S SPORTSKOMMENTATOR: Mina Finstad Berg. Foto: Erik Edland / TV 2
TV 2S SPORTSKOMMENTATOR: Mina Finstad Berg. Foto: Erik Edland / TV 2

Norge har aldri hatt en fotballspiller som er i nærheten av den stjernestatusen Erling Braut Haaland har.

22-åringen fra Bryne er allerede et unikum i norsk fotballhistorie. Det spesielle er at han ikke bare er best i en norsk kontekst. Akkurat nå er han den råeste målscoreren i Premier League. Han er en av verdens aller beste spisser.

Tre hat trick på åtte kamper i Premier League er en helt enestående prestasjon. Før Haaland kom til England var Michael Owen den spilleren som hadde brukt færrest kamper på å score tre hat trick.

Han brukte 48 kamper. Altså førti mer. Etter overgangen fra Tyskland har jærbuen scoret mål hvert 54. minutt han har vært på banen for Manchester City. På landslaget har han nesten ett mål per kamp. Rekordene faller som fluer.

For norsk fotball er det fantastisk at vi har fått frem en slik spiller. Hver gang Haaland ikler seg den norske landslagsdrakten, er det et løfte om bedre tider for våre beste menn. Det etterlengtede mesterskapet virker så uendelig mye mer oppnåelig når vi har en verdensstjerne på laget.

Erling Braut Haalands herjing i Premier League gir også en ny generasjon helt nye drømmer. Det finnes en vei fra norske ballbinger til den aller største scenen. Antallet Haaland-drakter på norske fotballøkker kommer til å eksplodere i takt med at målene renner inn.

FORBILDE: Erling Braut Haalands Manchester City-trøye blir naturlig nok et populært valg for unge fotballspillere. Foto: Sorosh Sadat / TV 2
FORBILDE: Erling Braut Haalands Manchester City-trøye blir naturlig nok et populært valg for unge fotballspillere. Foto: Sorosh Sadat / TV 2

På den ene siden er det veldig fint om norske landslagsspillere kan ta plassen til internasjonale stjerner på ryggtavla til norske barn. Problemet er at de samtidig løper rundt med Etihad på brystkassa, i ei drakt som nå er et av verdens fremste symboler på hvordan fotballens popularitet utnyttes av autoritære regimer.

Og der Morten Thorsby har tatt et prinsipielt standpunkt mot sportsvasking og argumenterer godt for hvorfor fotballspillere bør bruke stemmen og påvirkningskraften sin, vil Haaland helst bare snakke om det sportslige. Jeg skjønner hvorfor, men jeg syns det er synd.

For fotballens største stjerner er det vanskelig å finne en klubb som er hundre prosent ren. Listen over klubber som har en eller annen kobling til et autoritært regime med systematiske menneskerettighetsbrudd på samvittigheten, begynner å bli deprimerende lang.

Grovt sett deler jeg selv disse klubbene inn i tre nivåer av sportsvasking. Øverste nivå er klubber som eies direkte av en stat eller har eiere med ekstremt tette bånd til myndighetene i en stat, klubber som helt åpenbart fungerer som politiske verktøy for disse regimene. Her finner vi Newcastle og PSG, men også Haalands Manchester City.

Nivå to er klubber som samarbeider tett med autoritære regimer eller har eiere med klare bånd til disse statene og deres statsledere.

Eksempler på dette er Chelsea under Roman Abramovitsj, Arsenals samarbeid med Rwanda, Wolverhamptons kinesiske eiere og Barcelonas samarbeid med Qatar Foundation som gradvis gled over i Qatar Airways.

Martin Ødegaard og de andre Arsenal-spillerne har også «Visit Rwanda» på armen på draktene. Foto: JUSTIN TALLIS
Martin Ødegaard og de andre Arsenal-spillerne har også «Visit Rwanda» på armen på draktene. Foto: JUSTIN TALLIS

Nivå tre er klubber som sponses av statseide selskaper fra autoritære regimer, som rekken av klubber som er sponset av Emirates, Qatar Airways og russiske Gazprom. Veldig mange av klubbene som kunne vært aktuelle for Haaland er på et av disse tre nivåene, men vi kommer ikke forbi at han valgte en av de verste i klassen.

Når toppfotballen er så sterkt infiltrert av ulike lugubre aktører som vil utnytte fotballens kraft, skjønner jeg at det er fristende for en fotballspiller å bare ville tenke på det sportslige.

Det er heller ikke spillerne som skal bære hovedansvaret i denne kampen. En fotballkarriere er kort, og de prøver å få maksimalt ut av det talentet de har. Hovedansvaret ligger høyere opp i systemet, blant de som styrer den internasjonale toppfotballen. Det er de som sitter med nøkkelen hvis man virkelig skal få bukt med problemet.

Likevel har Thorsby rett når han sier at fotballspillerne selv også har enorme muligheter til å påvirke. Spillerne må selv ta ansvar for hva de er med på å legitimere og hvem de låner ut stjernestatusen sin til.

Manchester City er og blir mye mer enn en fotballklubb. Det er også et av de mest vellykkede sportsvaskingsprosjektene noensinne. De har vunnet fire av de siste fem seriegullene i England. Pep Guardiola har fått bygge et mesterverk av et fotballag og Erling Braut Haaland er den siste puslespillbrikken. Samtidig styrkes Emiratenes posisjon i verdenssamfunnet.

Haaland har fantastiske lagkamerater som gjør at han kan skinne enda sterkere. Det er et direkte resultat av at Abu Dhabi fant ut at det var lurt å investere i fotball for å styrke sin egen posisjon og sitt eget rykte internasjonalt.

Da Emiratene lanserte sin Soft Power-strategi i 2017, var det ingen andre enn Sheikh Mansour, mannen som eier City Football Group, som sto på podiet og snakket om at målet var å befeste De forente arabiske emiraters posisjon i verden og i folks hjerter. Og fotballen er en farlig effektiv vei til folks hjerter.

OMSTRIDT: Eier av City Football Group, Sheikh Mansour (til venstre). Her med styreformann i Manchester City Khaldoon Al Mubarak. Foto: PHIL NOBLE
OMSTRIDT: Eier av City Football Group, Sheikh Mansour (til venstre). Her med styreformann i Manchester City Khaldoon Al Mubarak. Foto: PHIL NOBLE

Som fotballag er Manchester City noe av det ypperste idretten kan by på. Som politisk verktøy er de en reklameplakat for et regime som systematisk bryter menneskerettighetene. Tidligere i høst kunne vi for eksempel se Erling Braut Haaland snakke varmt om Abu Dhabi på Visit Abu Dhabi sin Instagram-konto. Selv om han ikke vil svare på spørsmål om eierne, regimet og menneskerettighetsbrudd på pressekonferanser her i Norge, er han en del av en nøye gjennomtenkt politisk strategi fra et autoritært regime.

Betyr det at vi ikke skal glede oss over at Norge har fostret en av verdens beste spisser? Nei. Det er en seier for norsk fotball at vi har en spiss som leverer på det nivået. Betyr det at det er feil å heie frem vår nye superstjerne? Nei. Men for meg har gleden en bismak fordi vi vet så altfor godt hvem som betaler for at Haaland og co skal få rundspille byrivalene i Manchester.

Det er fantastisk moro at en 22-åring fra Bryne bøtter inn mål på kommando. Jeg skulle bare ønske at han gjorde det for en annen klubb.