– Jeg er for likestilling, men ikke her
For første gang på mange år er det like mange kvinner på langrennslandslaget som herrer. Ragnhild Haga synes ikke det speiler vinterens resultater.
Tradisjonelt sett har landslaget for herrer hatt flere plasser enn landslaget for kvinner når vi snakker om langrenn.
Den foregående sesongen besto sprint- og distanselaget på herresiden av 13 løpere, mens elitelaget på kvinnesiden telte 11 utøvere.
Da langrennslandslagene for det kommende året ble presentert, var antallet utøvere likt for begge kjønn.
– Toppidrett er resultatbasert. Da må landslagene speile resultatene som vi har sett gjennom vinteren, sier Ragnhild Haga.
– Resultater bør veie tyngre enn kjønn
Den nylig pensjonerte skiløperen synes resultater bør veie tyngre enn kjønn når landslagene skal settes sammen. Hun ble overrasket over at begge lagene nå er like store.
– Jeg hadde tenkt åtte kvinner og tolv herrer. Så lenge damelaget har løpere som kan dekke over alle de forskjellige distansene gjennom vinteren, så synes jeg det er greit at man gir plass til herreløpere som som tross alt har bedre resultater, sier den 32 år gamle skipensjonisten.
Før det ble kjent at Johannes Høsflot Klæbo dropper landslaget og Hans Christer Holund legger opp, var Didrik Tønseth og Sindre Bjørnestad Skar ute.
Begge har pallplasser i verdenscupen fra forrige sesong. Didrik Tønseth ble også nummer tre sammenlagt i distansecupen.
– Jeg er for likestilling, men ikke akkurat her. Jeg synes hensynet til resultater bør veie tyngre enn kjønn. Alle løperne på landslaget har en enorm drive mot VM i 2025, men dersom det blir bedre resultater på herresiden av å ha for eksempel tolv menn og åtte kvinner, så synes jeg det bør være mulig å sjonglere litt der, sier Haga.
Blant utøverne på dagens kvinnelag har seks av løperne pallplasser å vise til fra forrige sesong. De resterende fire var aldri blant de tre beste på det øverste nivået.
Langrennssjef Espen Bjervig forteller at endringen dreier seg om likestilling.
– Alt annet villle vært feil. Det skal være kjønnsbalanse i 2023, sier Bjervig til TV 2.
Northug om langrennssjefens forklaring: – Det er feil!
– Uenig i vedtaket
Heller ikke Pål Golberg, som beholdt sin landslagsplass etter en strålende sesong, synes like store landslag er den beste måten å gjøre det på i tiden framover.
– Det er bestemt fra politisk hold at det skal være kjønnsbalanse. Jeg er uenig i det politiske vedtaket, sier Pål Golberg.
32-åringen er spent på den nye landslagshverdagen. Fra før har han vært vant til å være på landslag med fem andre sprintere. Nå er sprintlgjengen redusert med en løper. Det tror han gjør laget mer sårbart.
– Det handler ikke om at jeg ikke unner jentene de plassene, men slik situasjonen var før helgen, var det herreløpere med pallplasser både i enkeltrenn og totalcupen som kunne mistet plassen.
– Jeg skal ikke være bastant, men det er klart, dette er toppidrett. Nå har Iver Tildheim Andersen vunnet et renn i verdenscupen og han er ikke en gang vurdert, sier den regjerende verdensmesteren på femmila.
Også Ragnhild Haga trekker fram Tildheim Andersen som den løperen som i størst grad får kjenne på konsekvensene av endringen.
– En løper som Iver Tildheim Andersen, som har en seier i verdenscupen, hadde fortjent en plass på landslaget. Å bruke litt skjønn og få inn litt flere gutter som har prestert godt, det hadde gjort seg, men vi får respektere at de velger 10 på hvert lag, sier hun til TV 2.
Samtidig er den olympiske mesteren klar på at nevnte Andersen bør få et godt nok tilbud et annet sted hos Skiforbundet. Veien til et privatlag kan være kort.
– Jeg kan ikke huske at en som har seier i verdenscupen og er rett over 20 år, ikke får plass på landslaget. Da får vi virkelig håpe at han får et godt tilbud på rekruttlaget og bra oppfølging der.