– Jeg er et gnagsår

Se RBK-Bodø/Glimt på TV 2 Direkte og TV 2 Play fra kl. 17

I den siste episoden av Fotballpunch har TV 2-ekspert Erik Thorstvedt gjort et dypdykk i økonomien til norske fotballklubber.

Forskjellene er enorme:

Bodø/Glimt er øverst i næringskjeden.

I 2022 hadde klubben driftsinntekter på over 300 millioner kroner. Sportslige prestasjoner, som igjen har utløst Europa-inntekter og store spillersalg, er hovedforklaringen på den enorme veksten fra 2019.

Da hadde klubben driftsinntekter på 66 millioner kroner.

Økonomi-spesial: Se Fotballpunch her

Mens pengene flyter inn og ut er Bodø/Glimt-trener Kjetil Knutsen først og fremst opptatt av én ting: At han til enhver tid kan mønstre et slagkraftig lag som kan gjenskape suksessen.

– Jeg bruker ekstremt mye tid på hovedproduktet, for det er faktisk det som er min jobb. Hvis ikke det er bra nok, forsvinner alt det andre. Med tanke på det er jeg et gnagsår. Et ganske stort gnagsår. Det er av og til jeg er et gnagsår for meg selv også, sier Knutsen.

– Det viktigste jeg tenker på, er måten vi driver logistikk på. Om vi planlegger at Hugo Vetlesen skal selges i sommervinduet, hvem skal da overta? Har vi det internt, eller må vi hente en spiller? Hvis det er Tobias Gulliksen: Jo raskere vi får ham inn - jo raskere han forstår vår måte å spille på og vår kultur - jo raskere går den overgangen. Det gjorde vi med Amor Layouni, med Jens Petter Hauge og med Ola Solbakken, forteller Knutsen.

– Kan oppleve frustrasjon

I den andre enden av skalaen befinner Sandefjord seg. Med driftsinntekter på 45 millioner kroner må hvalfangerne slå oddsen hver uke. Det har de gjort i fire år på øverste nivå. Daglig leder Espen Bugge Pettersen forteller at den trange økonomiske situasjonen gjør at klubben må tenke mer kortsiktig enn ønskelig.

– Vi ønsker å komme i en litt annen posisjon der vi kan se mer langsiktig, men da må vi ha 20-25 millioner kroner mer i inntekter, sier Bugge Pettersen.

Trener Hans Erik Ødegaard må gjøre det beste ut av de midlene han får til rådighet. Det kan av og til være en prøvelse.

– Jeg kan oppleve frustrasjon. Men det er også en stor motivasjon. Å prestere på et annet nivå enn der vi egentlig hører hjemme økonomisk er veldig motiverende og moro, sier Ødegaard.

Han understreker at det til tider kan være en krevende jobb. Spesielt spillerlogistikk er en utfordring når man har lite penger.

– Å bygge noe tar tid. Da må man ha stabilitet og kontinuitet i ting. Det har vi ikke hatt på spillersiden. Siden vi kom hit tipper jeg det er 35-40 spillere som er blitt borte.

– Vi rekrutterer to typer spillere: De som ikke har slått til i andre toppklubber og sitter på benken, som vi gjorde med Mohamed Ofkir. Det andre er spillere fra lavere nivå som ennå ikke har slått til, som Danilo Al-Saed, sier Ødegaard.

– Det viktigste jeg tenker på

Med sportslig suksess følger også økte utgifter. Lønn er en sentral utgiftspost for norske fotballklubber. Om man måler personalkostnader i prosent av driftsinntekter er faktisk Bodø/Glimt best i klassen i 2022. Personalkostnader ligger på 36 prosent av driftsinntektene. I motsatt ende er Vålerenga (82 prosent) og Rosenborg (77 prosent). Snittet blant eliteserieklubbene lå på 58 i 2022.

Emilie Finnevolden Gooderham, som har vært med å utarbeide Deloittes Eliteseriebarometer, spår at personalkostnadene til Bodø/Glimt trolig vil krype noe oppover i 2023.

– Det er en «lag» - en forsinkelse - i når de økte personal- og lønnskostnadene treffer dem. Nå har Bodø/Glimt hatt en boom i inntekter. Lønningene går ikke like fort opp, forklarer hun.

De siste årene har Glimt solgt spillere for flere hundre millioner kroner. Erik Botheim, Victor Boniface, Hugo Vetlesen og Joel Mvuka har vært de største salgene. Det har også kommet mange profilerte spillere inn. Balansegangen er noe Knutsen føler på hele tiden.

– Jeg skal være opptatt av det beste for Glimt. Når det skal fattes avgjørelser, må jeg ha dialog med de personene som er viktige å ha dialog med. Vi må finne løsninger som er til det beste for klubben. Men det viktigste er det produktet du har. Det momentumet du har... hvis du ikke skjønner og forstår det momentumet, så har du ikke det i morgen eller om to år. De mekanismene må jeg som trener hele tiden være en stemme for inn mot daglig leder, sportslig leder og styret, sier Knutsen.

Glimt-treneren er opptatt av å optimalisere hverdagen til spillerne helt ned til minst detalj.

– Det er folkene som skaper klubb. Vi har utvidet det medisinske apparatet. Når spillerne kommer opp skal de ha frokost. De skal ha riktig frokost. Ting skal legges til rette for at de skal være toppidrettsutøvere. Alle de tingene betyr noe for det vi skal gjøre på banen. Det er det folk blir engasjert av, understreker Knutsen.

Samarbeidet med NordlandsGlimt

Bodø/Glimt har et tredjepartssamarbeid med NordlandsGlimt. Selskapet er en sentral aktør i forbindelse med klubbens spillerlogistikk. Ifølge Glimts egen hjemmeside har Nordlandsglimt AS økonomisk interesse i alle spillerrettigheter for spillerne på A-laget. Styret i selskapet består av styreleder Arne Juell og styremedlemmene Ove Andreassen, Benn Eidissen og Tord Kolstad.

«For å holde en armlengdes avstand mellom klubb og selskapet er ikke klubben representert i styret. Daglig leder i FK Bodø/Glimt har møteplikt i styret. I tillegg har styreleder, sportslig administrativ leder og hovedtrener har deltatt i styremøtene på forespørsel og ved behov», skriver klubben i sin årsrapport for 2022.

Selv om Bodø/Glimt har solgt og kjøpt spillere for store summer, er det ikke alltid like lett å se igjen på regnskapene. Dette skriver også Deloitte om i sitt Eliteseriebarometer for 2023.

«Samarbeidet er godkjent av NFF og innebærer i utgangspunktet at 40% av årlig gevinst fra spillersalg, fratrukket akkumulerte kostnader fra tidligere år, tilfaller Bodø/Glimt. Inntektene innlemmes vanligvis i andre inntekter under driftsinntekter. I 2022 ble det imidlertid besluttet at 100% av gevinsten skulle tildeles NordlandsGlimt og er dermed ikke synlig i tallene her.»

Frode Thomassen, daglig leder i Bodø/Glimt, forklarer nærmere.

– Det er 32 aksjonærer. Klubben selv er også én av aksjonærene. NordlandsGlimt har betydd ulike ting i ulike perioder av klubbens utvikling, sier Thomassen.

– Så det er ikke bare dere som har en stemme når det kommer til spillerkjøp og spillersalg?

– Jo, det vil jeg si. I praksis er det veldig ofte sånn, for vi styrer gjennom rammer. Når vi går inn i et vindu, sier vi at vi skal kjøpe for eller bruke så og så mye av rammen, sier Thomassen.

– Kommer pengene fra en pott Bodø/Glimt sitter på, eller en pott NordlandsGlimt sitter på?

– Det blir kanskje litt komplisert, men vi sitter ikke med en pott penger i den forstand. Logistikken kan være en nullsum-spill, eller forhåpentlig et lite pluss-spill. Vi tenker at det vi kjøper og selger for skal gi et lite pluss på bunnlinjen, men intensjonen er egentlig at vi kjøper og selger for å stadig bygge et sterkere A-lagsprodukt. For oss er ikke spillersalg nødvendigvis en inntektskilde til klubbdriften, men den må være bærekraftig over tid som et eget system, sier Thomassen.

– Når du kjøper en spiller må du cashe ut fra et sted. Når du selger en spiller kommer det penger inn som må være et sted. Hvor er de pengene?

– Vi gjør opp disse regnskapene mellom Bodø/Glimt og NordlandsGlimt ved slutten av året. Dette systemet må i sum ha likviditet til å gjøre de transaksjonene vi vil, sier Thomassen.

– La oss si at Glimt selger en spiller for 50 millioner kroner. Hvordan fordeles de pengene?

– Nå skal jeg ikke gå inn i hvordan... Det som er viktig for oss er at det er balanse i systemet vårt. At det vi gjør er økonomisk forsvarlig over tid, sier Thomassen.

Reddet av Trøim

De siste årene har Bodø/Glimt vært drevet som et mønsterbruk. Det kan ikke sies om alle klubbene i Eliteserien. Eliteseriebarometeret viser at spesielt storklubbene Rosenborg og Vålerenga har utfordringer.

Tallene for 2022 viser at personalkostander spiser opp en stor del av inntektene i begge klubbene. Og inntektene er skadelidende av manglende sportslig suksess. I Vålerenga var driftsresultatet på minus 42 millioner kroner i 2022. Eier Tor Olav Trøim tok regningen.

– De har ingen Uefa-inntekter som Molde og Bodø/Glimt har. De ligger betydelig lavere enn Rosenborg både på reklame- og sponsorinntekter, men også på billettinntekter, sier Finnevolden Gooderham i Deloitte.

Vålerenga og Rosenborg kan trøste seg med at de er attraktive når det kommer til liga- og medieinntekter. I en prognose datert 29. august er Stabæk i bunnsjiktet sammen med Sandefjord, Aalesund og HamKam. For at HamKam skulle tjent like mye som Bodø/Glimt, måtte man ganget summen med 2,8.

Det mener flere klubber er for stor avstand.

– Det er kjørt grundige prosesser og det er konsensus blant klubbene, men det er ikke tvil om at det er uenighet. Det er et stort skille mellom de største klubbene og de som ligger i det nedre sjiktet på den økonomiske tabellen, sier Stabæks daglige leder Jon Tunold.

– For stor?

– I meningene er det stor avstand. Jeg mener at en jevnere fordeling av midlene ville vært til det beste for norsk fotball, sier Tunold.

Han peker på at andre land har en jevnere fordelingsnøkkel.

– Bodø/Glimt fortjener å tjene mye penger, for de har gjort en fantastisk jobb. Ratioen mellom de som får minst og mest er 2,8 nå. Det man ser i Europa er at den ratioen blir flatere og flatere. Det er fordi man mener at usikkerheten rundt hvem som vinner er viktig. Man ønsker flest mulig jevne kamper, og med økende forskjeller mellom klubbene blir det mindre spenning. I England er ratioen 1,5. I Sverige er forskjellen 1,6, påpeker han.